mikudagur 20. oktober 1976síða 10

Nr. 64 20. oktober 1976 Framhald frá síðu 7 sjonsdekkini, sum skuldu nt øvdu hesi feløg o VISASt til hvat bloðini hjá vnar tikið undir við Uppskot! hyruvognselgarum í Svøriki og num frá nevnd byrådsins, sum Noregi siga í hesum sambandi lisið varð upp í útvarpinum á niddegi 7. oktober Vónandi viðgongur landsstyr ismaðurin Dånjal Pauli Daniel- Taxitrafikken nr. 2 1974, um friksjónsdekk: »Friktionsdiickas sváraste problem tycks vara våt og jamn isgata, dár ligger dissa sosialurin hvussu er í Svøriki? 10 1975, um vid pikadekkum Taxitrafikken nr royndir » Pros en har vågar med egna testbilar och på genomforts på vinter- taxi- och utryckningsvagnar> Norsk Drosjeeierblad nr. 1 1974: „Der er mulig á redusere pigge nes overheng í vinterdekk ned til den beste. Pá metet blev det oplyst at om ma halverer piggeoverhenget í dekket fra 1,0 til 0,5 mm, vil man også veislitasjen med 50 Når det gjeller dekk med pigger med minimalt over- heng, viste undersøkelserne at disse dekkene ga tilfredsstillen- redusere prosent dåcks egenskaper inom ett dår ligt eller farligt område« Dånjal Pauli Danielsen sigur, at i Danmark mugu ambulansar ikki brúka pikadekk men her er gjørt eitt stórt mistak. Verdur ikki loyvt at brúka pikar, må okkurt annað brúkast í staðin. Seinastu árini eru komin fram sokallaði frik sen, at de resultat under alle kjørefor- hold. Piggenes udstikk fra dekk- et var ikke mer enn 0,5 mm, men fortsat var gripeevnen god« Norsk Drosjeeierblad nr. 9 mm, fortsat har man tilfredsstillende friksjon … slike dekk gir meget gode resultater under forutsetning av at dekket er ca. 0,5 gummiblandingen i Eee SE SEE LL LL Formansval Í ár verður felagsformansval i fiskimannafelagnum. Um hetta sigur lóg felagsins: Við val av felags- og sýsluformanni hevur hver sókn rætt til at stilla upp ein mann Við val av felagsformanni hava eisini limirnir á teim skipum, sum eru burtur, tá uppstillingin fer fram, rætt til at stilla upp ein mann Maður er uppstillaður sóknir/skipsmanningar skjóta hann upp. Valini eru loynilig og fara fram eftir reglum, sum felags stjórnin ásetur. Skipast skal meðan valið fer fram. skullu sum felagsformansevni, um 5 so fyri, at limir, sum eru burtur hava høvi til at greiða atkvødu Atkveðuseðlarnir verða sendir til grannskoðara felagsins, sum telur atkveðurnar upp verða valdir senn, og tekur Allir valskeiðið við 1 tormenn fyri try ar í februar Umborð á skipum eigur manningin at velja sær ein álitismann Alitismadurin skipar eftir reglum, sum felagsstjórnin fyrisetur fyri uppstilling og val umborð á skipum, sum ikki eru heima, meðan val fara fram l til felagsformansvalid fer fram i døgunum 1.-30 november, og limir felagsins umborð á skipum, sum eru burtur ppstillingin hetta tidarskeid, og sum eru mynstraðir eftir sáttmála hjá fiskimannafelagnum, hava samb. reglurnar omanfyri rætt til at koma við uppskoti um eitt valevni uppstilling skal vera felagnum í hendi í Boðini kunnu sendast við brævi alitismanninum fráboðan um seinasta lagi 30. november ella fjarriti, og skullu vera undirskrivad av fyri manningina Í teimum einstøku sóknunum verða eisini uppstillingar- fundir í sama tíðarskeiðnum. Og sum sagt verður i vidtøkunum kunnu 5 sóknir /manningar stilla upp eitt valevni. Hetta kann t.d. vera 5 sóknir ella 5 manningar ella t.d. 2 sóknir og 3 manningar FØROYA FISKIMANNAFELAG Lærlingastudningur frá S.U. fyri árið 1976/77 Umséknarblød til studning frá S.U. fyri tíðarskeiðið 1. august 1976 til 31. juli 1977 fáast við at venda sær til: Tekniska skúlan, Tórshavn Tekniska skúlan, Klaksvík Skrivstovuna hjá Zacharias Leitisstein, Runa- vík Skrivstovuna hjá Z. Leitisstein, Runavík Skrivstovuna hjá Skála Skipasmiðju Skrivstovuna hjá Bjarna Joensen, Miðvági Sverra Midjord, Tvøroyri Sverra Skaalum, Vågi Handils- og skrivstovulærlingar fáa umsókn arblød við at venda sær til landsskrivstovuna STUDNINGSNEVND LÆRLINGANNA v/J. P. Ellendersen Bókasavnsstevnan verður á Hotel Hafnia í Havn mikudagin 20. oktober 1976. Skrá: 10,30 stundisliga verður stevnan sett á Parnassinum av D. P. Danielsen, lands- stýrismanni. Orðaskifti: Bókasavnsmálið — hvussu fáa vir betri båkasøvn til øll? 12,00 Døgurdastedgur 13,15 Framhald av fyrrapartsfundinum (Skúli og bókasavn) Orðaskifti: Eiga vit at stovna bóksavns- felag? 15,00 Drekkamuður og steðgur í hálvan tíma 15,30 Framhald Ymist 18,00 Stevnan endar umleid kl. 18 Landsbokavørdurin og Almennir kvøldfyrilestrar um føroyskan dans 1. Dyrasti mentanararvur okkara, og 2. Teimum at takka fór hann ikki fyri bakka, nevnir Óli Dahl, lærari, Klaksvík, teir báðar fyrilestrarnar, hann heldur í fyrilestrarsali- num á Debesartrød hóskveldini 21. og 28. oktober, kl. 20. , Fróðskaparsetur Føroya FJARÐA-HÚS — eini frálík hús Framleidd í Foroyum ÁL — i fleiri støddum »VESTMANNA TIMBURHANDIL Telefon 24170 Vestmanna Landsbókasavnið er afturlatið í dag, mikudagin 20. oktober. Landsbókasavnið Síða 11 1975 for drosjeeiere som jo er spesielt avhengige av frem kommelighet kan det derfor være interessant å høre hvilke konklusjoner vår tekniske avdel- ing kom frem til: Friksjonsdekk har sin berett- igelse på snøføre i kalt vær. Der vil man finne liten eller ingen forskjell mellom tradisjonelle piggdekk og de nye friksjons- dekkene. Men, så fort man kommer over på hardkørt snø eller is vil piggdekkene være væsentlig mer svingstabile og de får bedre feste. Friksjonsdekk- ene vil desuten gjøre veibanen glattere, mens det omvendte er tilfelle for pigdekk, fordi piggene vil karre opp isflaten og gi betre friksjon for biler som kommer etter. Ut fra disse betraktninger skulle det være unødvendig å nevne at traditionelle piggdekk på de alt overveiende føreforhold man har her i landet vil være det sikreste á kjøre på«. Urslit av norskari roynd vid pika-, friksjóns- og kavadekkum i november 1974: (Fyri ikki at reklamere verða dekkini her nevnd A, B,C, D, E Fara avstað í brekku Steðgilongd f og frá 60km/t Í koyra 80 m 14,6 sek 18,2 sek 15m 58 m A vid pikum B friksjónsdekk C kavad. uttan p. 60 m ]18,0 sek D friksjonsdekk 62 m 16,0 Á uttan pikar 54 m ]16,0 sek E friskjonsdekk 60 m [18,4 sek Dånjal Pauli Danielsen, landsstýrismaður segði, at pika- dekkini niðurseta bremsievnið vid 30% . Tað er beinleiðis ósatt, tá tað verður sagt soleiðis. Samb. ådurnevndu norsku roynd, er stedgilongdin 20% styttri vid pikum enn uttan pikar, vid sama slag av dekkum (A). Eitt annad er, at tå hvørki kavi ella isur eru å vegnum, verur bremsievnið nidursett, um koyrt verdur vid pikadekkum - men 30% er væl hægri enn tey tøl, eg havi sæd. Um nu pikarnir verda styttir til 0,5 mm, kann roknast vid at bremsievnid (eis- ini tå tátt er) verður í lagi. Vónandi fara nóg nógv at koma við viðmerkingum, áðrenn ov seint verður. Tað er skeivt av landsstýrinum at gera hesa roynd. Hvussu nógv mannalív vil royndin kosta? Tað fæst ikki at vita fyrr enn royndin er liðug. Tey eru mong, sum halda tað vera óforsvarligt at gera slíka roynd, teirra millum Alvur Kirke