mikudagur 21. januar 1981síða 6

Síða 6 telf. 147 20. 118 20 box 76, 3800 Tórshavn p/f sosialurin Útgevari: Fyritaks- og bladstjøri: Tørfinn Smith (åbyrgd) Høgni Djurhuus Johann Mortensen Jan Miiller Arne Thomsen Sosialurin Dimmalætting Blaðmenn: Lýsingar: Uppseting: Prent: STÓRT FRÍMERKI TEY SEINASTU 14 árini hevur javnað- arflokkurin sitið í landsstýrinum. Tey nógvu árini hevur flokkurin havt uttanríkismál og harvið samráðingar við onnur lond um fiskirættindar- sáttmálar um hendi. TÁ SAMRÁÐINGAR hava verið uttanlanda hava vanliga trý politisk umboð verið við. Eitt umboð fyri hvønn av teimum trimum flokkunum í landsstýrinum. Hesar sendinevndir hava verið mannaðar við úr trimum upp í einar fimm limir. MEN ØLL HESI árini hevur Dimma- lætting leikað í um alment peninga- oyðsl í sambandi við fiskirættindar- samráðingarnar. Blaðið hevur m.a. ført fram, at hesar samráðingar kundu avgreiðast við eini telefon- samrødu ella við einum frímerki. NÚ HAVA VIT SO fingið eitt nýtt landsstýri undir leiðslu av sambands- flokkinum. Sambandsflokkurin hevur løgmannin og harvið eisini tað målsøki sum eitur uttanrikismål. | OG HVAT UPPLIVA VIT so? Jú, fyrst | til Íslands við eini sendinevnd uppá | sjey limir og síðani til Bruxell eisini Í við eini sendinevnd uppá sjey limir. | Tey politisku umboðini, sum í tíðini | hjá undanfarna landsstýri vóru í | Í | | } [| | mesta lagið trý, tykjast nú at vera vorðin fýra í tali. UNDANFARNA landsstýri avgreiddi onkutíð íslandssamráðingarnar við at senda eina sendinevnd við tilsamans trimum limum yvir til isiands. Í fjør varð fiskirættindarsáttmálin við Ísland avgreiddur við eini ella tveimum telefonsamrødum. Og hinar uttanlandasamráðingarnar vórðu altíð avgreiddar við sendinevndum uppá fimm limir. VIT KUNNU TÍ ásanna, at frímerkið hjá Dimmalætting er bæði stórt og dýrt. Almenna oyðslið sum Dimma- lætting hevur skrivað um, í sambandi við fiskirættindarsamrådingar uttan landa, er vorðið stórri. | UM URSLITINI fara at vaksa | samsvarandi vita vit ikki enn. Men | livst so spyrst. SOSIALURIN Viðmerking til grein í Sosialinum 10.1.80 OFML ber ikki hat til alt úr Danmark Hóast mær ongantíð hevur dámað huldufólk, kann eg í hesum feri ikki lata vera við at koma við nekrum rættleiðingum, so fólk ikki skulu fáa eina alt ov skeiva mynd av teimum viðurskiftum, ið valda innan feroyska vinstrarersluna í dag. Vinstrarerslan hevur ongantíð staðið serliga sterk í Føroyum og tó, at tey, ið hava áhuga fyri progressivum arbeiðara- politikki, hava merkt eitt vist framstig hesi seinastu árini, so restar enn nógv í, til hon kemur at standa eins sterk og í flestu grannalondum okkara, m.a. Danmark og Noregi. Nú var hetta ikki ætlað, sum nakað verjuskriv fyri OFML — tað er hesin felagsskapur uttan iva sjálvur mentur at gera. Men eg kann ikki lata vera við at koma við eini viðmerking til tað, sum kosmosocius nevnir sum eyðkendu tjóðskapar-kós OFML's nevniliga hatur til alt, sum kemur úr Dan- mark. Mær vitandi hevur OFML ongantíð havt ein slíkan tjóðskaparpolitikk — at fera ein tjóðskapar- ligan politikk er ikki tað sama sum at fera ein tjóð- skapar-fascistiskan poli- tikk, hetta veit Kosmoso- cius ivaleyst fullvæl, og hann átti harafturat at vita, at OFML í fleiri ár hevur havt vinarsamband við danskan arbeiðara- flokk. Men áðrenn Kosmosocius hevur fingið tíð at gjert seg lidnan at útspilla OFML, kemur hann við einum sparki til okkara frægastu tjóðskap- arsinnaðu skald, sum hann háðar fyri teirra »primitivu« yrking — sjálvur man hann neyvan rekka upp á eklaknútarnar á nøkrum av hesum. Nú var eg so heppin at vera við á summarleguni hjá OFML í summar og tó at eg ikki gloypti ellum rátt, sum har var at hoyra, so meti eg hetta at vera eitt sera gott tiltak fyri at savna progressivar kreft- ir. Summarlegur av hesum slag eru annars ikki nakað serferoyskt fyribrigdi, men harafturímóti sera vanligt ímillum vinstra- hall fólk í norðanlondum. Satankult-ritualir veit eg lítið og einki um, so eg standi meg nokk best við at lata vera við at taka upp tjak móti »specialist- um« á hesum eki. Greinskrivarin = kemur sjálvur inn á, at fólk verða noydd at fjala seg undir eðrum nøvnum. Sjálvur dámar mær hetta, sum fyrrnevnt, sera illa, tó at eg væl skilji tey, sum av ótta fyri at missa arbeiðið orsakað av persónligari politiskari áskoðan, noyð- ast at brúka dulnevni. Men harafturímóti haldi eg, at ein má kunna taka konsekvensin av sínum egnu orðum, hvat undir- skriftin — Kosmosocius — ikki vitnar um. Tá Kosmosocius hevur fingið luft fyri nakað av sínum harmi mótvegis OFML, brýtur hann aftur upp um armar og heggur í ein annan progressivan føroyskan felagsskap, nevniliga útisetafelagið Komm. U. Í hesum føri hevur hann verið enn minni heppin, og var lítið í hansara ákærum móti OFML, so er púrt einki í teimum, hann kemur við móti Komm. U. Komm. Ú. er saman við OFML í ferð við at gera eitt samgonguskjal felag- anna millum, og verður hetta als ikki nøkur undir- leggjan av felagnum undir OFML — langt í frá. Hartil er at siga, at so gott sum alt. felagið stendur aftan fyri hetta skjalið. Annars er Komm. Ú. ikki farið í tvíningar, og tað er einki sum bendur á tað borðið — ei heldur hevur nakað meldað seg út í protest móti hesum skjali. At enda vil eg bert taka undir við Kosmosocius í tí, at vit mugu hava eina meiri vísundaliga áskoðan á socialismu og progress- ivan arbeiðarapolitikk sum heild enn higartil og fyri alt í verðini ikki dogmatiska. Haraftur- ímóti meti eg tað ikki at vera serliga skilagott ella »visundaligt« at leggja seg undir reyvina á einum eðrum politiskum flokki, sum t.d. VS. Saksun 12/1—81 Hanus Hansen Limur i åtisetafelagnum Komm. U. Fremtiden i våre hender Stadig hører vi at vi lever i en vanvittig verden. Alle snakker om at utviklingen må over i et annet spor. Men alt fortsetter som før. Hvorfor gjør vi ikke noe for å rette på alt som er galt? En av årsakene er at vi ikke vil innse at dette angår hver enkelt av oss. Vi er alle med på å skape den utvikling vi kritiserer. Ønsker vi forandring, må vi godta at det krever omlegging i vårt daglige liv. , En annen årsak er den håpløsheten som har grepet oss. Vi tror ikke egentlig at noe nytter, fordi kloke menn altfor lenge har fortalt oss at ut- viklingen ikke kan stan- ses. En tredje grunn til at intet skjer er at vi bygger pá falske forestillinger om virkeligheten. For á kunne utrette noe má vi ha et sannferdig helhetsbilde av den situasjonen vi står i. Dette er bakgrunnen for Erik Dammann's bok: „Fremtiden i hender« Bokens 1. del beskriver hovedtrekkene i mennis- kets situasjon idag, hvor- dan vi skaffet oss vår le dende levestandard, hvor- våre dan det virkelige verdens- bildet ser ut, og hva som nå er det største problem i menneskets historie. Ut- viklingslands-problematik, u-hjelp og en rekke myter i den forbindelse blir også grundig diskutert. Er du f.eks. klar over at 40—50 millioner mennes- ker i uland dør hvert år av sult og mangelsyk- dommer? Tallet er for stort til å fatte: 1000 ganger mer enn befolkningen på Fæ- røyene, eller 1000 X 18 Føroyar! Eller tenk deg at Norges, Sveriges, Dan- marks, Finlands og halve Englands befolkning skulle utryddes av hungersnød på under et år Hvert år. Dessuten: 650 millioner barn i det tredje verden, 2/3 av alle verdens barn, vil aldri nå voksen alder slik forholdene er og vil vedbli å være der de lever. Og: 800 — millioner voksne mennesker er anal- faseter og skal aldri få del av den virkelighet som er nødvendig for å realisere seg selv som mennesker. Hvordan står det til med samvittigheten? Jo, u-landene har 100 millio- ner flere analfabeter enn for 20 ár siden ! Hva er rettferdighet, hva er ansvar? Bokens 2. del tar for seg vár del av verden, hvilke problemer vi har med vár overflok, økonomiske vekst og økte forbruk, og om det er menneskelig mulig og realistisk for den enkelte å forandre det materialistiske samfunn. Konklusjonen er at vi ikke har lov til å spørre om det er mulig — vi kan hvis vi vil. Det er mulig å løse menneskehetens hoved- problemer dersom vi kan få startet en ny økono- misk utvikling. Verdi- grunnlaget den bygger pá er: Medmenneskelighet Alles like rett til et menneskeverdig liv Ansvar for fremtiden og følgende grunnleggen- de forutsetninger: i. Troen på at mennes- keheten kan styre sin egen 2. Tillit til det vanlige menneskets vurderings- evne og overbevisning om den enkeltes ansvar for samfunnsutviklinger gjen- nom egne handlinger. Boken »Fremtiden i våre hender« inspirerte til en folkeaksjon i Norge, en bevegelse som har vakt internasjonal | oppmerk- somhet og som har satt dype spor etter seg i norsk opinion og samfunnsliv. Bevegelsen »Fremtiden i våre hender« har som overordnet mål: Å arbeide for global rettferdighet og en løsning av den fattige ver- dens problemer, slik at det blir mulig for alle mennes- ker på jorda å leve at menneskeverdig liv. 3 forudsetninger er nød- vendig for å nå dette målet: 1. At vi klarer å skape en ny livsstil og en sam- funnsutvikling som legger mer vekt på menneskelige enn på materielle verdier. 2. At vi klarer å nå et lavere forbruksnivå i de rike landene kombinert med en indre utjamning. 3. At deltakerne i be- vegelsen selv ønsker å delta i endringsprosessen. Boka »Fremtiden i våre hender« er en viktig bok, for deg, ditt miljø og dine børn. Anne-Sophie Borge og Kjell Kojan Erik Dammann: Fremtiden i våre hender Forord av Arne Næss Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1977