týsdagur 26. mai 1987síða 12

Síða 12 Londini í Norður- atlantshavi eiga at orða ein felags fiskivinnupolitikk Sum vit m.a. skulu brúka til at standa við ímóti sovjett- isku og japonsku ekspansiónini í Atlantshavinum — Tað er utopi at halda, at Føroyar og Is- land í næstu fremtíð sjålvbodin fara upp í EF. Harafturímóti eiga londini í Norður- ] atlantshavi — Noreg, Føroyar, Island og Grønland — at orða ein felags fiskivinnu- politikk, sum miðar móti, at londini troyta tað stóra fiskiríkidomi í okinum. M.a. hetta segði Tórmóður Dahl, verk- frødingur og rådgevi, á einum fundi, sum herfyri varð hildin í norska vinnuráðnum í Oslo. »Næringsrådet«, sum er ein felagsskap- leiðandi ur av vinnulivsmonnum og politikarum í Noregi heitti á Tórmóð Dahl, um at halda ein fyrilestur við heitin- um >Internationalisering av fiskerinær- ingen i Europa«. I fyrilestrinum nemur hann vid fleiri åhugaverdar spurningar, sum hava til- knyti til føroyska samfelagid. Vit prenta fyrilesturin. Da Øystein Sndvik telefo- nerte til meg og ba meg å holde et foredrag med titt- elen »Internasjonalisering av fiskerinæringen i Eu- ropa« var min første tan- ke: »Det er best ikke å spørre, så kan du med god samvittighed tolke titte- len dithen du selv vil«. M.a.o. en slags selvmani- pulasjon. Jeg kontakted deretter de av våre topp-politikere og andre næringens »spis- ser« som præsumptivt skulle antas å ha en eller annen visjon om en fram- tidens fiskerinæringen i Europa«. I første omgang var det med en viss lettel- se å kunne konstatere at samtlige var like i vilrede som jeg selv, om hva det egentlig dreiet seg om — eller kanskje rettere sagt: Hva det var som Ola Nordman her ønsket å få nærmere belyst. I nesta omgang slo imi- dlertid den skremmende tanken meg: Er det virke- lig visjon om framtidens fiskerinæring? POLAK OG BUGTUNG Det er »bilde av framtid- NORDEN en« som driver tiden og hi- storien framover, ster den hollandske fram- idsforskeren Polak. Han sier det omtrent slik »Så lenge samfunnet gir seg selv et positivt og blomstrende bilde av framtiden, så blomstrer også det kulturelle liv, men så snart dette fram- tidsbilde begynner å visne og miste livskraften, kan kulturen heller ikke fort- sette á leve over et lengere tidsrom. Polak trekker denne konklusjon ut fra en grun- dig gjennomgang av de kulturhistoriske hendels- ene i Europa fra opp- blomstringen av den greske kultur og fram til i dag. Det som kjennetegner vår tid, sier Polak, er, at vi har mistet det positive og blomstrende bilde av fram- tiden, som gjennom tiden- e har vært trøsten og det lyse håp hos våre forfedre. »Vår tid er den første i hi- storien som ikke har skapt noe reelt bilde av framtiden« — sier Polak. kjente OG NORD-ATLANTEREN . m m- Målestek I :20 mill Med andre ord: Framtiden som reell dimensjon er borte! I sannhet dystre per- spektiver — men hånden på hjertet: Hva er dagens menneskehets framtids- visjon? tor ikke å snak- ke om fiskerinæringens framtidsvisjon? Er det ik- ke kortsiktige halve »pak- keløsninger« inntastet av spesialister med innadven- dte skylapper og utspydd av golde computere, det hele dreier seg om? Professor Galtung, ver- denskjent-/berømt, men mindre aktet i sitt fedre- land Norge, sier at det sik- reste tegn på en kulturs dekadens er manglende begeistring og vilje til å skape. Dette er jo i tråd med Polak's utsagn, men her er det på sin plass å skyte inn, at potensielt fødes vi formodentlig alle med en større eller mindre porsjon skapertrang. Det er bare det, at i maktposi- sjon (som f.eks. hos stres- sede og utbrendte politi- kere — og av disse blir det iktigste fiskebankene Island, Grønland og Færøyene "eier' i Nord-Atlanten. jo stadig flere av) så »for- vandles« denne skapertra- ng meget ofte til en nær- mest sykelig trang å regu- lere alt og alle. Og med de nesten ubegrænsede res- surser disse maktmenne- sker har til disposisjon, så blir resultatet, at stadig nye superdivisjoner av »passepå-mennesker« rul- ler ut mot en ynkelig split- tet skare av »finne på- mennesker« for å berøve disse den siste rest av be- „eistring og vilje til á skape noe nytt. Jeg er ikke »filosofspesi- alist“, og er derfor også 100% sikker pá, at mine tolkninger her ikke stem- mer overens med pensum til denne utdannelse, men det gir jeg blanke f..... i, for jeg vet også 100%, at nettop slik opplever dag- ens skapende mennesker det såkalte »demokratis- ke« samfunn de lever i — og det er for meg realitet- er som jeg daglig og i sterkt stigende grad har vært konfrontert med de siste 10-15 år. Vi har vel alle med und- ring opplevet, hvordan Jules Vernes visjoner for 100 år siden, manifestert i bøker som »Reisen til må- nen« og »En jordomsei- ling under havet«, er blitt realiteter i dag. Mindre påaktet er kanskje Geo- rges Orwells 40 år gamle visjoner om framtidssm- funnet skildret i boken »År 1984«, — om hvordan »Storebror« (les: Briixel- les/ Moskva/ Washington) sammen med sitt »Tanke- politi« (les: byråkrater og spesialister) | suksessivt klarer á nedbryte det ska- pende menneskes sann- hets-, nestekjærlighets-og Tórmóður Dahl, ráðgevi: — Londini i Norðurat- lantshavi Noreg, Før- oyar, Island og Grønland, eiga heimsins bestu fiski- menn og heimsins bestu fiskiskip. Fiskirikidømi er ómetaliga stórt og vit eiga í felag at troyta hetta ríki- demi við at byggja út fiskiflotarnar frihetsfelelser. Dette op- lever jeg som en realitet i dag — eller iallfall som en pågående akselererende prosess, vi er midt inne i. Derfor kan jeg generelt heller ikke annet enn nære den allerstørste skepsis til alt som tenderer mot »in- ternasjonalisering« og »sentralisering«. Jeg skal imidlertid være den første til å innrømme, at nettopp — og kanskje bare — når det gjelder deler av fiskerinæringen, er det mye som taler for en eller annen form for inter- nasjonal »styring«. Dette skal jeg komme tilbake til om litt. VIT OG EF Jeg vil her til å begynne med tolke »Internasjonali- sering av fiskerinæringen i Europa« som identisk med: »Bør Norege, Færøy- ene, Island og Grønland gå inn i EF«? Eller satt litt på spissen: Bør fiskeri- næringen i disse land være styrt fra Briixelles? La derfor dette være sagt med en gang: Det er utopi å tro at Færøyene og Island i overskuelig fram- tid vil gá inn i EF »fri- villig«. Derimot er det for meg slett ikke utenkelig, at (i mine øyne) =