Sosialurinarkiv
Sosialurin 1987-05-26, síða 13
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

týsdagur 26. mai 1987síða 13

‹ fyrra síða allar 20 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

Á A ————| AA— Nr. 59 — nordmenn og identiteslese grenlendere (sammen med de mange tusen danskere som bor der) ved hjelp av de førnevnte »pakkeløs- ninger«, løfter om diverse »støttefonds« til »utkant- strøk« etc., meget hurtig kann klare å endre hold- ningen hos de 4-5% av be- folkningen, som er det som skal til for á få flertall for medlemskap í EF. Et lite blikk på Europa-- kartet (fig. 1) forteller oss, at — om sá skjer — sá vil Færeyene og Ísland være »Innestengt« som i et bur, og da skal det iallfall mere til enn politikere av stan- dard kaliber, for i det lange løp å kunne klare å holde disse land utenfor EF! Jeg leste nylig (det er i grunnen ufattelig at det fins mennesker som vir- kelig gidder befatte seg med slikt), at EF-foror- dningene for import av amerikanske karameller teller langt flere ord enn den norske grundlov. Det- te fikk meg til å tenke på Island og Færøyene (hvor fisk og fiskeprodukter ut- gjør henholdsvis 75 og 98% av den totale eksportverdi) i den nevnte »bur-situasjon«. — Hvor skremmende lett vil det da ikke være for Briixelles å legge press på disse land med meter-lange »import- forordninger«? — Island og Færøyene vil helt en- kelt ikke ha noe valg, men vil suksessivt bli »papi- ret« inn i EF! Apropos »papireri«: På Grønland, hvor man ennå strir med etterdønningene Birgir Danielsen, fiska- selustjóri: — Vit hoyra til Vestureuropa og hava tí einki annað val enn at fara upp í EF. av medlemskapet i EF, ble det nylig bevilget li- sens til bygging av 13 stk, 75 fots, (79,9 BRT) reke/ torsk-trålere. Det er inn- vilget »erhvervsstøtte« til båtene, men for å få denne stønad, må rederiene først innsende diverse opplys- ninger, som er nøye spesi- fisert i 64 punkter (etter godt, gammelt EF-kara- mellmønster). Jeg skal spare mine tilhørere fra å referere alle disse punkter, men for å gi en lille smak- bit av hva som venter ved et medlemskap i EF, når en fisker ønsker å bygge en »75-foting«, skal jeg kort referere hva fiskeri- POTENSIELL "SURIMIFISK" POLARTORSK Boreogedus seida Fig. 2 SKOLEST Coryphaeno ides rupestris 7 STINGLAKS rig: IS VIUM» e) kø Cal20cm re Aphanopus carbo KIKKERTFISK Epigonus teliscopos — planen skal inneholde. (Bemerk: Her er det tale om en plan som skal inn- sendes fer den endelige byggekontrakt kan under- tegnes!) Det skal settes opp en plan for hver enkelt tur (12 - 14 turer om året) med angivelsen av: 1) Fiskeriområdets geo- grafiske plassering og her- under avstanden fra av- seilingshavnen og til an- komsthavnen samt navn- ene på de angjeldende ha- vnebyer. 2) Seilingstid i timer fra avseilignshavn til fiske- feltet og avseilingen her- fra. 3) Fiskeriperiodens vari- ghet, dvs. tiden fra an- komst til fiskefeltet og til avseilingen herfra. 4) Antall tråltimer, hen- holdsvis antall timer med annet fiske i løpet av fi- skeriperioden. 5) Fisketurens tidsmes- sige plasering, dvs. dato for avseiling fra havn til ankomst havn. 6) Fangstmengde fordet på arter og størrelsesopp- delt etter de grenser som er avgjørende for inn- handlingsprisene. 7) Brennstoffforbruk for fisketuren angitt i liter (!). For de som ikke er kjent på Grønland, kan jeg opp- lyse at de aktuelle fiskeri- områdene (reker/torsk) for disse båtene vil kunne strekke seg over avstan- der som fra Nordkapp til Bergen. Som vi forstår, blir fis- ken her betraktet som en statisk ressurs, omtrent som poteten i åkeren, hvor bonden må kjøre så og så langt med traktoren for høste markens grøde. Vær, vind, strøm, isfor- hold etc. eksisterer åpen- bart heller ikke på disse fiskefelter. Mere er det vel ikke å si om dette, uten at jeg syns oppriktig synd på de mange driftige grønlend- ere som må finne seg i å bli dirigert av slike virke- lighetsfjerne byråkrater. FØROYINGAR SIGA SINA HUGSAN Birgir Danielsen, adm. di- rektør i Føroya Fiskasøla (Årsomsetning 1986: ca 1,5 milliarder kr) sier bl.a i forbindelse med de foran nevnte 64 karamellspørs- mål: »Slik er verden nå en- gang i dag, og det må vi bare forsøke á leve med!< På spørsmålet om sitt syn på »internasjonaliser- ing av fiskerinæring Eu- ropa« sier han kort og kategorisk: »Vi tilhører Vest Europa, og har dertor ikke noe annet valg enn å gå inn i EF«. Han henvis- er også til sine uttalelser om samme sak i »Okkara millum« (Føroya Fiskasøl- as »avis«) av juni 1985, hvor han bla. kommer inn på de tollavgifter vi i dag må betale i EF-landene, Birgir Danielsen fortsett- er: »… Det er forfengelighet å tro, at vi med tollavgift- er på 100-talls millioner kroner vil kunne klare oss i konkuransen. Vanskelighetene hadde vært løst ved medlemskap i EF. Spørsmålet er, om EF-medlemskapet hadde ført med seg vanskelig- heter i forbindelse med fiskerettigheter i eget og andres havområder. Det ville det neppe, men des- værre er dette spørsmål »tabu« blant politikerne i alle partier. Noen har hatt den trøst, at bare Grøn- land ble løst av EF, så ville dette endre deres holdning overfor oss. Ennå har det ikke vært noen indikasjon på dette, og historien siden 1925 burde ha lært oss. La oss nå holde opp med å prate utenom, og i sted- et finne fram til kjernen, som er spørsmålet, om vi vil være vest-europeere eller ei, og om vi vil være med til á bygge opp Vest-- Europa industrimessig — til samme nivå som USA og Japan. Vi har behov for større sko og bedre briller for å se alt i de riktige relasjon- er og de riktige perspek- tiver. For i framtiden er navlebeskuelse ikke til- strekkelig«. Rene ord for pengene! Petur Reinert, tidl. fis- keriminister, formann i »Tj68veldisflokkurin« (det republikanske parti), lege, reder, fabrikksdirek- tør (saltfisk) m.m, m.m, har en annen mening. Han svarer like så kontant som Birgir Danielsen: »Jamen, vit har jo erfart »internationalisering« av fiskeriene helt fram til for 15 20 år siden lá engelske, tyske, franske, spanske og portugisiske trålere og fisket helt inn til fjærsteinene både her, på Island, Grønland og Shetland. Resultatet er også kjent: Desimering av Síða 13 É[[|[[|[|[[|[[[ff[ffff[[[[ff Petur Reinert, stjóri: — Noreg, Island, Føroyar og Grønland eiga at økja um samstarvid og hava felags stødu motvegis EF, Sovjet og Japan torsk-, sei og hysebestan- dene i disse områder. Ingen har vel heller glemt torskekrigen på Island? Grønland var jo medlem av EF. Hva som skjedde der er heller ikke gått i glemmeboken. Det var nemlig uten tvil »takket være« tyske tråleres rov- drift i grønlandske far- vann, at grenlenderne stemte seg ut av EF. En helt annen sak er, at jeg mener at Norge, Is- land, Færøyene og Grøn- land bør utvide sitt nåværende samarbeid og forsøke å komme til enig het om en felles holdning vis a vis EF, Rusland og evt. Japan, som nå be- gynner å nærme seg våre breddegrader. Ellers mener jeg at våre kvoter av torsk, blåkveite, m.v. og nå sannsynligvs også silver hake i kana- disk område, det siste »joint-venture« -tilbudet fra USA samt torsk-, reke- og skejlkvotene i USSR- område neppe hadde vært realitet i dag om vi var EF-medlem«. Også rene ord for peng- ene! Pauli Ellefsen, statsaut. revisor, tidl. statsminister og formann i »Sambands- flokkurin« (Venstre) som er i opposisjon til den sitt- ende regjering, uttaler: Prinsippielt har jeg det syn, at vi færøyinger bur- de være atskillig mere in- teressert i internasjonali- sering. Vi har alt for mye av dette å stenge os selv inne og andre ute Som kjent importerer vi for over en milliard kr fra Danmark. Samtidig gråter vi over at dansker« tjener penger på denn —