týsdagur 26. mai 1987síða 13
‹ fyrra síða allar 20 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Á
A
————|
AA—
Nr. 59 —
nordmenn og identiteslese
grenlendere (sammen med
de mange tusen danskere
som bor der) ved hjelp av
de førnevnte »pakkeløs-
ninger«, løfter om diverse
»støttefonds« til »utkant-
strøk« etc., meget hurtig
kann klare å endre hold-
ningen hos de 4-5% av be-
folkningen, som er det
som skal til for á få flertall
for medlemskap í EF.
Et lite blikk på Europa--
kartet (fig. 1) forteller oss,
at — om sá skjer — sá vil
Færeyene og Ísland være
»Innestengt« som i et bur,
og da skal det iallfall mere
til enn politikere av stan-
dard kaliber, for i det
lange løp å kunne klare å
holde disse land utenfor
EF!
Jeg leste nylig (det er i
grunnen ufattelig at det
fins mennesker som vir-
kelig gidder befatte seg
med slikt), at EF-foror-
dningene for import av
amerikanske karameller
teller langt flere ord enn
den norske grundlov. Det-
te fikk meg til å tenke på
Island og Færøyene (hvor
fisk og fiskeprodukter ut-
gjør henholdsvis 75 og
98% av den totale
eksportverdi) i den nevnte
»bur-situasjon«. — Hvor
skremmende lett vil det
da ikke være for Briixelles
å legge press på disse land
med meter-lange »import-
forordninger«? — Island
og Færøyene vil helt en-
kelt ikke ha noe valg, men
vil suksessivt bli »papi-
ret« inn i EF!
Apropos »papireri«: På
Grønland, hvor man ennå
strir med etterdønningene
Birgir Danielsen, fiska-
selustjóri: — Vit hoyra til
Vestureuropa og hava tí
einki annað val enn at fara
upp í EF.
av medlemskapet i EF,
ble det nylig bevilget li-
sens til bygging av 13 stk,
75 fots, (79,9 BRT) reke/
torsk-trålere. Det er inn-
vilget »erhvervsstøtte« til
båtene, men for å få denne
stønad, må rederiene først
innsende diverse opplys-
ninger, som er nøye spesi-
fisert i 64 punkter (etter
godt, gammelt EF-kara-
mellmønster). Jeg skal
spare mine tilhørere fra å
referere alle disse punkter,
men for å gi en lille smak-
bit av hva som venter ved
et medlemskap i EF, når
en fisker ønsker å bygge
en »75-foting«, skal jeg
kort referere hva fiskeri-
POTENSIELL "SURIMIFISK"
POLARTORSK
Boreogedus seida
Fig. 2
SKOLEST
Coryphaeno
ides rupestris
7 STINGLAKS
rig: IS VIUM»
e) kø Cal20cm re Aphanopus carbo
KIKKERTFISK
Epigonus teliscopos
—
planen skal inneholde.
(Bemerk: Her er det tale
om en plan som skal inn-
sendes fer den endelige
byggekontrakt kan under-
tegnes!)
Det skal settes opp en
plan for hver enkelt tur
(12 - 14 turer om året) med
angivelsen av:
1) Fiskeriområdets geo-
grafiske plassering og her-
under avstanden fra av-
seilingshavnen og til an-
komsthavnen samt navn-
ene på de angjeldende ha-
vnebyer.
2) Seilingstid i timer fra
avseilignshavn til fiske-
feltet og avseilingen her-
fra.
3) Fiskeriperiodens vari-
ghet, dvs. tiden fra an-
komst til fiskefeltet og til
avseilingen herfra.
4) Antall tråltimer, hen-
holdsvis antall timer med
annet fiske i løpet av fi-
skeriperioden.
5) Fisketurens tidsmes-
sige plasering, dvs. dato
for avseiling fra havn til
ankomst havn.
6) Fangstmengde fordet
på arter og størrelsesopp-
delt etter de grenser som
er avgjørende for inn-
handlingsprisene.
7) Brennstoffforbruk for
fisketuren angitt i liter (!).
For de som ikke er kjent
på Grønland, kan jeg opp-
lyse at de aktuelle fiskeri-
områdene (reker/torsk) for
disse båtene vil kunne
strekke seg over avstan-
der som fra Nordkapp til
Bergen.
Som vi forstår, blir fis-
ken her betraktet som en
statisk ressurs, omtrent
som poteten i åkeren, hvor
bonden må kjøre så og så
langt med traktoren for
høste markens grøde.
Vær, vind, strøm, isfor-
hold etc. eksisterer åpen-
bart heller ikke på disse
fiskefelter.
Mere er det vel ikke å si
om dette, uten at jeg syns
oppriktig synd på de
mange driftige grønlend-
ere som må finne seg i å
bli dirigert av slike virke-
lighetsfjerne byråkrater.
FØROYINGAR SIGA
SINA HUGSAN
Birgir Danielsen, adm. di-
rektør i Føroya Fiskasøla
(Årsomsetning 1986: ca
1,5 milliarder kr) sier bl.a i
forbindelse med de foran
nevnte 64 karamellspørs-
mål: »Slik er verden nå en-
gang i dag, og det må vi
bare forsøke á leve med!<
På spørsmålet om sitt
syn på »internasjonaliser-
ing av fiskerinæring Eu-
ropa« sier han kort og
kategorisk: »Vi tilhører
Vest Europa, og har dertor
ikke noe annet valg enn å
gå inn i EF«. Han henvis-
er også til sine uttalelser
om samme sak i »Okkara
millum« (Føroya Fiskasøl-
as »avis«) av juni 1985,
hvor han bla. kommer inn
på de tollavgifter vi i dag
må betale i EF-landene,
Birgir Danielsen fortsett-
er:
»… Det er forfengelighet
å tro, at vi med tollavgift-
er på 100-talls millioner
kroner vil kunne klare oss
i konkuransen.
Vanskelighetene hadde
vært løst ved medlemskap
i EF. Spørsmålet er, om
EF-medlemskapet hadde
ført med seg vanskelig-
heter i forbindelse med
fiskerettigheter i eget og
andres havområder. Det
ville det neppe, men des-
værre er dette spørsmål
»tabu« blant politikerne i
alle partier. Noen har hatt
den trøst, at bare Grøn-
land ble løst av EF, så
ville dette endre deres
holdning overfor oss.
Ennå har det ikke vært
noen indikasjon på dette,
og historien siden 1925
burde ha lært oss.
La oss nå holde opp med
å prate utenom, og i sted-
et finne fram til kjernen,
som er spørsmålet, om vi
vil være vest-europeere
eller ei, og om vi vil være
med til á bygge opp Vest--
Europa industrimessig —
til samme nivå som USA
og Japan.
Vi har behov for større
sko og bedre briller for å
se alt i de riktige relasjon-
er og de riktige perspek-
tiver. For i framtiden er
navlebeskuelse ikke til-
strekkelig«.
Rene ord for pengene!
Petur Reinert, tidl. fis-
keriminister, formann i
»Tj68veldisflokkurin«
(det republikanske parti),
lege, reder, fabrikksdirek-
tør (saltfisk) m.m, m.m,
har en annen mening. Han
svarer like så kontant som
Birgir Danielsen:
»Jamen, vit har jo erfart
»internationalisering« av
fiskeriene helt fram til for
15 20 år siden lá
engelske, tyske, franske,
spanske og portugisiske
trålere og fisket helt inn
til fjærsteinene både her,
på Island, Grønland og
Shetland.
Resultatet er også
kjent: Desimering av
Síða 13
É[[|[[|[|[[|[[[ff[ffff[[[[ff
Petur Reinert, stjóri: —
Noreg, Island, Føroyar og
Grønland eiga at økja um
samstarvid og hava felags
stødu motvegis EF,
Sovjet og Japan
torsk-, sei og hysebestan-
dene i disse områder.
Ingen har vel heller glemt
torskekrigen på Island?
Grønland var jo medlem
av EF. Hva som skjedde
der er heller ikke gått i
glemmeboken. Det var
nemlig uten tvil »takket
være« tyske tråleres rov-
drift i grønlandske far-
vann, at grenlenderne
stemte seg ut av EF.
En helt annen sak er, at
jeg mener at Norge, Is-
land, Færøyene og Grøn-
land bør utvide sitt
nåværende samarbeid og
forsøke å komme til enig
het om en felles holdning
vis a vis EF, Rusland og
evt. Japan, som nå be-
gynner å nærme seg våre
breddegrader.
Ellers mener jeg at våre
kvoter av torsk, blåkveite,
m.v. og nå sannsynligvs
også silver hake i kana-
disk område, det siste
»joint-venture« -tilbudet
fra USA samt torsk-, reke-
og skejlkvotene i USSR-
område neppe hadde vært
realitet i dag om vi var
EF-medlem«.
Også rene ord for peng-
ene!
Pauli Ellefsen, statsaut.
revisor, tidl. statsminister
og formann i »Sambands-
flokkurin« (Venstre) som
er i opposisjon til den sitt-
ende regjering, uttaler:
Prinsippielt har jeg det
syn, at vi færøyinger bur-
de være atskillig mere in-
teressert i internasjonali-
sering. Vi har alt for mye
av dette å stenge os selv
inne og andre ute
Som kjent importerer vi
for over en milliard kr fra
Danmark. Samtidig
gråter vi over at dansker«
tjener penger på denn
—