týsdagur 26. mai 1987síða 14

Síða 14 import. Men á oprette et eller flere selskap uten- lands, og pá denne máte fátt en sterre del av han- delsfortjenesten, det har tilsynelatende ingen kom- met pá. Nár det gjelder vár eks- port, som jo nesten ute- lukkende omfatter fisk og fiskeprodukter, sá er situ- asjonen ikke stort anner- ledes. Pá den andre side har Feroya Fiskasela etablert ett færeysk selskap í Stor- britannien og ett í Dan- mark. Disse selskap pro- duserer ferdige fiskevarer av færøyske og utenland- ske råvarer til det britiske og øvrige europeiske mar- ked. Dessuten blir fær- øyske råvarer benyttet til ferdigvareproduksjon í spesielle fabrikker i USA i samarbeid med Gold- water. Etter mitt skjønn er det nødvendig å få etablert et utvidet samarbeid med ut- lendinger i deres egne land. Dette er nødvendig bl.a. for å komme i kon- takt med de nasjonale og internasjonale salgskjed- er. Når det gjelder varepro- duksjon av egne og impor- terte råvarer, så er jeg prinsippielt for internasjo- nalisering. For det første bør vi få større mulighet til å kunne påvirke det som foregår på de interna- sjonale markedene. Der- nest bør vi gjøre det på en slik måte, at det resulterer i et reelt samarbeid, dvs. at andre i en viss utstrek- ning også kann påvirke vár produksjon og salg. På den andre side har vi ansvaret for å sikre, at mest mulig blir produsert her hjemme, og at dette blir gjort på et så højt kvalitetsnivå som mulig. Internasjonalisering av fiske i færøysk område, lar seg vanskelig gjenn- omføre. Ressursene er jo også alt for beskjedne, og vi har ennå ikke funnet fram til, ikke engang teo- retisk, hvordan vi skal for- valte ressursene for å få det størst mulig utbytte av de på lang sikt. Andre lands fiskeres- surser er også beskjedne, så derfor vil det være van- skelig å få til et interna- sjonalt samarbeid pá fangstomrádet utover det som allerede er etablert. Det som kan fiskes í in- ternasjonale områder, bør vi så godt vi makter sam- arbeide om på internasjo- nalt plan«. Jogvan Sundstein, statsaut. revisor, formann i >Fólkaflokkurin< (»Høyre«) er også i opposi- sjon til den sittende regjering. Hans prinsipielle syn er at Færøyene fortsatt må stå utenfor EF. Han heller til, at en utvidelse af det internasjonale samarbeide innan bl.a. fiskeri- næringen som allerede er etablert gjennom »Vest Nordens parlametariske samarbeidsråd« (Færey- ene, Island og Grønland) med fordel kan skje ved at Norge også blir medlem af dette råd. Sundstein etter- lyser også i denne forbind- else et nærmere samarbeid mellom Norge, Færøyene, Island og Grønland når det gjelder salg av fiske- produkter. Atli Dam, stats- og fiskeriminister, formann i »Javnadarflokkurin« (»År- beiderpartiet«) sier pá spørsmålet om sitt syn på internasjonalisering av fiskerinæringen, at han prinsippielt er motstander av all »internsjonalisering« som vil kunne føre til sentrali- sering, fri kapitaldannelse og multinasjonale foretak. Han mener derfor at Færøyene her bør stille seg avventende og ney- tralt til spørsmålet. Derimot vil han hel- Jógvan Sundstein, tingmadur: — Føroyar eiga at standa uttanfyri EF hjertet støtte alle inter- nasjonale bestrebelser som går ut på bevaring av havenes ressurser på et forsvarlig nivå. Han etter- lyser også et inter- nasjonalt samarbeid på det teknologiske og viten- skapelige plan innen næringen. Dette er då i korthet det (for meg!) vesentligste av de utsagn, jeg klarte å vri ut av våre overtravle top- politikere om inter- nasjonalisering av fiskerinæringen. Londini i Norðuratlantshavi Meg bekjent fins det ingen næringsgren, hvor ressursfordelingen mell- om nasjonerne er sá regu- lert og styrt, og hvor det gjennomgående, i en ellers så urolig og uenig verden, tross alt hersker så bred enighet om TAC-r og andre bestandsbevarende tiltak som nettopp innen fiskeriene. På dette felt øyner iallfall jeg i dag muligheten for verdens- omspennende overens- komster innen en over- skuelig framtid. Ellers tror jeg det innen relativt kort tid vil »ut- krystallisere« seg en Nord-atlantisk fiskeflåte, bestående av så å si ute- lukkende norske, færøyske, islandske og grønlandske fiskefartøyer på den ene siden og av kanadiske og russiske på den andre (om nå det kan forsvares å snakke om »den ene og den andre siden« i denne forbind- else). EF-landenes fiske- flåter er allerede sterkt desimerte og tilgangen på nye moderne fiskefartøyer er meget begrenset, og står ikke i noe forhold til de mange som nå blir tatt ut av drift. Et unntak er kanskje Holland, som til- synelatende ennå ikke har oppgitt kampen om havets ressurser. Voksende forureningen i Nordsjøen, Østersjøen, Kanalen, Biscayabukten og langs Storbritanniens og Irlands kyster har uten tvivl også bidratt sitt til at fiskerne i disse områder har resignert og funnet seg annen beskeftigelse. »Fiskerhåndverket« i EF-landene er sterkt i retur, og jeg er over- bevist om, at om 12 - 15 år, vil den »nordiske« fisker reelt og uten mot- stand kunne diktere sine egne betingelser ved et eventuelt medlemsskap i EF, ganske enkelt fordi know-how potensialet til moderne fiske og fiske- fartøyer i de aller fleste av EF-landene, da vil være pá et alt for lavt nivá til á kunne ta opp konkurrans- en. Derved er ikke sagt at jeg anbefaler medlems- skap i EF om 12 - 15 ár. Tvertimot tror jeg at alle de rigorøse tollbestemm- elser, som nå er gjeldende innen EF, for import av enkelte fiskeprodukter, snart vil forsvinne av seg selv, fordi det da ikke lenger vil være noen eller noe som skal beskyttes. Dessuten er det jo blitt »in« å være hundeangst for å dø av hjerte-infark p.g.a. for mye kolestrol i blodet, og siden det beste middel mot denne folke- sygdom er å spise fisk i stedet for kjøtt, så skulle valg av konkurranseprofil Atli Dam, løgmadur: — Eg eri ímóti allari »inter- nationalisering« sum kann hava við sær sentrali- sering, fría kapitalgerð og multinationalar fyritøkur Nr. 59 — 26. mai 1987 vis a vis broilere og chateaubriant ikki by på noe problem. Fastholder vi nå bildet av den antydede framtid- ige moderne norske, fær- øyske, islandske og grøn- landske havfiskeflåte, som gjennom innbyrdes kvoteavtaler og gjennom joint venture- og bytte- avtaler med USA, Kanada og USSR, driver fiske i det nordlige Atlanterhav såvel innen- som utenfor 200 mils sonene (alt selv- følgelig behørig approbert av ICES, NAFO/(IGNAF) og NEAF), så slår det oss at det må ligge de helt store muligheter i et »internordisk« samarbeid på alle plan innen nær- ingen. Men før jeg nå går vid- ere, vil jeg først tilføye, at jeg er dypt uenig med de politikere som generelt hevder, at Nord Atlantens ressurser er meget be- grensede. For torsk, hyse og sei: ja, men man har da fullstendig sett bort fra at russerne og andre ikke nordiske nasjoner årlig fisker flere millioner tonn høyverdig konsumfisk i de internasjonale havområd- er i Nord Atlanten. Det dreier seg her om arter som f. eks. polartorsk, komule, skolest, snabeluer, hestemakrell, blåkveite, kikkertfisk m.m. — alt sammen arter som ICES ennå ikke har foreslått å fangst- begrense. Skjell- og krabbeforekomstene samt akkaren er andre ressurser som samme politikere også ofte overser. Umiddelbart kan iallfall ikke jeg innse, hvorfor f. eks. ikke vi, eller for den saks skyld nordmenn, is- lendere eller grønlendere — eller hva som kanskje var det mest rigtige: Vi i fellesskap (gjennom inn- byrdes avtaler) bygger ut Pauli Ellefsen, tingmadur: — Vit føroyingar hava lyndi til i ov stóran mun at byrgja okkum sjálvar inni og aðrar úti våre havgående fiskefláter med det for øye å skape den nødvendige motpol til russernes ekspansjon i Nord Atlanten. Heller ikke kan jeg innse annet enn at det ville være både rett og riktig om samme flåte målrettet fortsatte ekspansjonen mot ser- ligere breddegrader for der á skape en ny motpol mot japanernes »ene- velde«. I fellesskap er vi — og det er ikke skryt, men realitet — suverene over hele linjen: Fra konstruk- sjon og bygging av fiske- fartøyer, fangstteknikk, fangstbearbeidning og viktigst av alt: Vi har de beste folkene på broen, på fiskedekket, i fabrikken og i maskinrommet! En slik ressurs, et slikt know- how potensial har vi etter min oppfatning ganske enkelt ikke lov til — vis a vis den øvrige menneske- het — å la ligge uutnyttet! Felags fiskivinnu- politikk Og med dette har jeg rodd og krysset meg fram til tolkning nr. 2 av spørs- målet om internasjonalisering av fiskerinæringen, som jeg da setter identisk med spersmálet om tiden ikke ná er inne til at Norge, Is- land, Færeyene og Gren- land går sammen inn i tenkeboksen for å formulere en felles målrettet Nord Atlantens fiskeripolitikk. Så konvensjonsbundne som vi er, vil det selv- følgelig være stor fare for —