týsdagur 26. mai 1987síða 15

DØR Gude CO SEA ae Eee. Nr. 59 — 26. mai 1987 at det umiddelbare resul- tat av en slik formulering vil være et ynkelig forsøk på å finne et eller annet skjæringspunkt for for- lengelsene av de respek- tive lands fiskeripolitiske kurver — og da kom vi selvfølgelig helt galt ut å kjøre. Derfor er det like viktig at vi — uansett dagens fiskeripolitikk — først forsøker å gjøre oss klart hvordan vi vil (ønsker) at det næringsmessige bilde skal se ut om f.eks. 7 år og 7 år deretter. Er disse bilder fastlagt gjenstår selvfølgelig bare å stake ut kursen herfra og dit og sette i gang. Eventuelle feil i »bildene« kan jo altid korrigeres underveis. Men hvem er så disse »vi« som både skal formu- lere og forme våre fram- tidige fiskerinæring. Politikere kan det ikke være. De fleste av de går io lenket til tankemumier, eller så vil de ved hver ny korsvei kollidere med minst ett av sine mange gjenferd, som vil minne de om hva de tidligere høyt og hellig har lovet og sagt. Såkalte eksperter og spesialister kan det jo heller ikke være, for så får vi, om ikke forlengede kurver som krysser hver- andre, så ialifall en bland- ing av trippelintegraler, kvadratrøtter og Ía Placa-transformasjoner som stort sett bare deres gamle, nå pensjonerte pro- fessorer forstår. Nei, her må vi selvfølge- lig spørre oss selv: Hvem er det som i første rekke berøres av denne lange rekke av prosesser som må skje fra fisken svømmer i havet til den står på middagsbordet. Som nr. 1, vil jeg her sette brukeren. I dette til- felle spesielt brukerne i de land som kjøper vår fisk og fiskeprodukter. Bruk- ere er vi alle: Det er han, hun, du og jeg represen- tert ved brukerorganisa- sjonene som skal gis an- ledning til eksempelvis å uttale hvorden varen bør være innpakket, vilken foredlingsform som er å foretrekke, vilket prisnivå som er akseptabelt, vilke av de mange tvivlsomme, men likevel godkjente tilsetningsstoffer som ber unngås osv. osv. Som nr. 2 har vi selv- folgelig pá den ene side fiskebáteieren og fiskeren og pá den andre fiske- fabrikkseieren og fiske- industriarbeideren re- presentert ved sine organisasjoner. Som nr. 3 vil jeg sette salgs- .: distribusjons- leddene representert ved sine organisasjoner En slags assosissjon av disse næringens 3 ledd er etter min | over- bevisning det eneste kom- formulere en framtidens fiskeripolitikk. Spennings- feltet mellom leddene vil sikre en kontinuerlig ut- viklings prosess. I hele tatt viser all er- faring, at uten pol og mot- pol får vi ingen utvikling, men tvertimot stagnasjon og tilbakegang. Dessto mere beklagelig er det etter min mening at »Nordek« i sin tid ikke kunne realiseres. Det kunne ha blitt en sterk motpol til EF til fordel ikke minst for EF selv. »Fiskeri-Norden« Jeg begynte dette fore- draget med å tale om visjoner om en framtid. Vi forstår, at alt det vi har omkring oss og som vi lever med i og for, er et resultat av våre forfedres visjoner — tanker, vilje og følelser — om en stadig bedre verden á leve i. Det er deres tanker og drømmer som i dag kommer til syne i auto- strader, fabrikker, kei- anlegg, biler, trålere osv. osv., men heller ikke å for- glemme i stress, blod- propper, mavesår, narkot- ika osv. Dette siste hadde våre bestefedre ikke »kalkulert« med skulle bli en følge av det første. Men hva var så egentlig disse gamle pionerers visjoner. Jo, deres blod, svette og tårer ble ofret for at vi — deres etter- kommere — ikke skulle komme ut for samme van- skjebne som de selv: Fostret i armod og uten annen boklig lærdom enn »abc-en«, den lille multi- plikasjonstabellen, katekismus og konge- rekkene. Det karakteristiske for deres liv var med andre ord, at de hadde: - for lite å leve av og så å si: - for mye å leve for! Resultatet av deres streben er som nevnt dagens samfunn, som kanskje best kan karakteriseres med at vi har: - for mye á leve av! og - for lite å leve for! Jeg tror det er viktig at vi nettopp på dette trinn i utviklingen, hvor verden plutselig ikke lenger er uendelig stor, men bare et beskjedent antall kubikk- kilometer — at vi lar tank- er som disse trenge inn i vår bevissthet, og kanskje da fram for alt tanken om, at i virkeligheten har vi bare fått bruksretten til denne deilige verden til låns fra våre etterkomm- ere. Men sammen med denne bruksrett har hver av oss ogsá fátt en viss porsjon ferdigheter, ánds- gaver og sannhetsfølelse i voggegave, som det er vi UV Stakgreina-HF Stakgreinaundirvising å HF-stigi i Térshavnar Kvøld- & Ungdómsskúla leiki i støddfrødi å sama stigi sum HF felagslærugrein — i vallærugreinunum biologi, samfelagslæru, støddfrødi, enskum og tyskum krevst lokin roynd i somu felagslærugrein og i fronskum og russiskum krevst forkunnleiki i enskum og/ella tyskum. Umsóknarblað: Umsóknarblað fæst við at venda sær til: Í Tórshavnar Kvøld- og Ungdómsskúla verður undirvising og próvtgka í hesum lærugreinum á HF-stigi í 1987/88 um nóg nógv tekna seg: Framhaldsskúlarnar í Havn Føroya Studentaskula og HF-skeið Føroya Handilsskúla Landsskúlafyrisitingina og Skrivstovuna hjá Tórshavnar Kvøld- og tímar sum um vikuna Ungdómsskúla í elementskúlanum á føroyskum felagslærugrein 2 år 4/4 Frúutreð frå kl. 15 til 20 donskum felagslærugrein 2 år 3/3 religión felagslærugrein 1 ár 3 Umsóknarblaðið skal latast lestrarveg | Koret 2. Á leiðaranum persónliga. Lestrarvegleida: | andalæru elagslærugrein r : | biologi ARON 1 ár 3 er Mads Winther. Á se 4 | støddfrødi felagslærugrein 1 år 5 Viðtalutíðir: týsdagin 9. juni kl. 19—2' | støddfrødi vallærugrein 1 år 6 mikudagin 10. juni kl. 19—2' | enskum felagslærugrein 2 ár 4/4 hósdagin 11. juni kl. 19—2 | enskum vallærugrein 2ár 5/6 á skrivstovuni hjá Tórshavnar Kvøld- og. | týskum felagslærugrein 1 ár 3 Ungdómsskúla í elementskúlanum | týskum vallærugrein 1 ár 5 . | samfelagslæru felagslærugrein 1 år 2 Fruutrød, tlf. 1778. | ; | samfelagslæru vallærugrein = 1ár 3 Umsøkjarin skal hava fylt 18 ár fyri 1 | russiskum vallærugrein = 2ár 3/3 februar 1987. | fronskum vallærugrein = 2ár 3/3 Bóklingur við upplýsingum um HF e sålarfrødi vallærugrein = 1 år 3 at fáa i bókabúðunum og fæst sama! alisfráði ; vallærugrein 2 ér 34 við umsóknarblaðnum frá månadegi 1 evnafrødi vallærugrein 1 ár 5 7. datalæru vallærugrein = 1 år 4 juni 1987. | fiskivinnu vallærugrein = 1ár 4 Undirvísingin byrjar fyrstu viku í sep | tember, um nóg nógv melda seg. Forkunnleiki: Í ollum lærugreinum krevst, at næming- urin á onkran hátt hevur 10 ára skúla- gongd frammanundan, men tað er ikki ein treyt, at tey 10 skúlaárini eru lokin á rað Tórshavnar Kvøld- og Ungdómsskúli Forkunnleiki krevst í støddfrødi á 9. floks stigi — í enskum og týskum á 9. floks stigi — í alisfrødi krevst forkunn- plikt á utvikle og utnytte til beste for hele menneskeheten. Jeg har med dette fore- drag forsekt á legge frem for Dem, min opplevelse av, hvordan vi í >Fiskeri- Norden« i fellesskap kan forvalte denne bruksrett og våre voggegaver slik at vi med god samvittighet kan si til våre etterkommere: „Oss er gjort kva gjerast kunne!« Takk for opmerksom- heten! Tormóður Dahl Høllini i Eysturskúlanum 1. Krav frå limum um samhugaverkfall Eykaadalfundur Havnar Arbeidsmannafelag boðar til fundar i tysdagin 26. mai, kl. 19. Skrå: 2. Verkfalsstuðul NEVNDIN