mikudagur 14. desember 1994síða 12

Síða 12 Nr. 239 — 14. DESEMBER 1994 Norska muran fram í ljósið! Seinasta landsstýrið við Thomasi Arabo gav frá sær rættin at ráða í egnum landi og boygdi seg treytaleyst fyri fullkomiliga sjúkligu ynskjum Noregs. »Rætt f... lítla- fingur og hann tekur alla hondina«. Nú fingu vit sjón fyri sógn. Nú kundu teir ikki fjala út yvir óvinarliga lyndið longur, skrivar stjórin á Amfar Dominicana í Sjónarmið Vit eiga ikki at ræðast freku, norsku atsóknina mótvegis innanlands viðurskiftum í Føroyum. Fáa vit onga avtalu við norðmenn í 1995, eiga vit saman við donsku stjórnini beinanvegin at kanna rætt føroyinga í Barentshavinum og her serliga rættin, sum er umfataður av Svalbard- Traktatini frá 1920. Hvor veit! Kanska koma vit at draga tað longra stráðið. Løgfrødisliga og søguliga grundarlagid 1. Fiskurin i »Smuthull- et« er ikki norskur. Fiskurin er í altjóða sjógvi, sum tú og eg hava eins stóran rætt at fiska sum ein og hvør annar. So kunnu norðmenn rópa og geyla um, at teir síggja ødrvisi uppá Barents- havið. Teir verða nú noyddir at fylgja al- tjóða lóg og rætti, sjálvt um hetta ikki er teirra sterka síða. Tað í 1 eru agressiv og imper- ialistisk lond sum Noreg, at lógirnar eru gjørdar fyri. Fyri okk- um onnur, sum onga lóg bróta, kundi hon fyri tann skuld verið 6- skrivað. Men lógin er skrivað serstakliga fyri at tryggja londum sum okkum ímóti búr- kroppum sum Noreg. Tí er lógin okkara trygd. Tað stendur rimmarfast, at royndin hjá Noreg at kradda sær gkið uttan fyri 200 fjórðingar, tað sokall- aða >Smuthullet< er í stríð við altjóða lóg. Norðmenn royna at trysta føroyingar til at medvirka til brot á al- tjóða lóg og rætt! Og slíkt kunnu hampafólk, sum vit føroyingar nú einaferð eru, undir ong- um umstødum góðtaka. 2. Norðmenn fáa onga hjálp frá ES í hesum sambandi. Teir bóðu ES um hjálp fyrr í ár. Hesum kom einki burtur úr annað enn tokut notat. Nú aftan á er stødan uppaftur veikari måtvegis ES. Canada viðtók eina lóg, sum gav teimum sjálvum heimild at fara út um 200 fjórðinga fiskimark. ES talaði at í einum hvassorðaðum skrivi til canadisku stjórnina tann 11. juni 1994, at hetta var í stríð við altjóða lóg um fiskiskap uttan fyri 200 fjórðingar. Um teir gjørdu álvara av at taka skip í altjóða sjógvi, fingu teir við ES og heimssamfelagið at gera. Canada hevur til dagin í dag ikki torað at praktisera hesa lóg. Hetta merkir, at ES hevur tikið stóðu til fiskiskap uttan fyri 200 fjórðingar og er stødan hjá ES til Barentshavið greið. 3. Vit eiga at halda fast um prinsippið, at Noreg ongan løgfrødis- ligan rætt hevur at á- leggja landsstýrinum at banna fremmandum skipum at leggja lógligt veiddan fisk upp í Før- oyum. Hetta stendur í skarandi stríð við van- liga útviklingin í al- tjóða samstarvinum. Norska kravið eitt rikismål! 4. Tað er ein stórur spurningur, um vit kunnu gera lógir, sum beinleiðis raka og um- fata fremmandar tjóðir og rættin hjá skipum teirra at koma í før- oyskar havnir, hvat so, enn endamál teirra er. Í hvussu so er so skal danska stjórnin kon- firmerað eina slíka lóg. Tí vit tosa um uttan- ríkismál og ikki innan- hýsis sermál. Danmark er limur í Gatt-avtaluni og limur í ES. Noreg gongur ímóti støduni hjá ES og orðingini í Gatt-sátt- málanum. Tí er óhugs- andi, at Danmark kann ganga krøvum Noregs 'Statoil finansi fiske í Smutthullet Forbitrelsen er stor -. på Færgyane over at norske myndigheter forsøker å presse Færøyane til ikke å - ta imot fisk fra Smut- thullet i Bar- . entshavet, i en situ- asjon der det statsei- de norske oljesel- - skapet Statoil finan- " sierer en betydelig 7 del av de 8-11 færøyske fartøvene som den siste tida har fisket i Smut- thullet. -- Karsten Ldeheen — I Sskenmibøt på Færovare er det alment kjent at Sta- toil og andre norske Arna 1 fænsyske i Smurhuix med” styrke at Stol på „ Færøyane driver regeres redenvirkomhet og Énan- serer alt nødvendig ui og proviant vslaff, mot EN slenkelg pru- visen. Suuwil-represertsn- ur skal ka mom på kaa på Farøvare og beslagku;t fincst for á sikre sine vener. I de Leer der færøvsse regere eer såterne, "ar Statoil pent i mag fortey og fangst Í ce kr der imøvene er t -Srsalk:ire gent Tn 1 y ullegg ul dri- a; som var sendt Statoil på Farwvane. á mmung for 120 (60 Ég salt som ver lex- en ti Cen Beize-egsuene uzleæn -Atlsctic Norma- som nå er på veg mot Smut- hullet í Berentshavet. Reg- ninga vær på kr 75.860. Jocmalist Jusvnus Fides- gaard 1 So-iJunn forteller ul Sunnmørspæten at de et- ter at avisa hudde åetle u0p- sagt, Stk opplyst fra Sta- åd på Færovsne at Gerne regringa var videresendt 13) Island. — Men regninga gkk ul Es på Island, & selskop petngeler i mellom ce lund ern det (sker blant anret i Færgjane nå her En av de tnullet. = jomlazullerne var den udligere færøvshe fihenim inister J. Petersen Statoil står bak fiskerisvtalen — tvelle bétene er i Snft ná, og Smut- Johannesen understreher Formannen i den færøysse = at Ge Jeste fænnsir ser med rederforeningen, Jasup Sol stan, er også Gpprørt over de — sajer, MÆN på Zru krav Norge kur sul overfor ledighet og van stór uvilje på Cet som nå av stor ge tider Farøyane ungående fisk fra = pá Færøyane finnes det også Smuuhulet. Í dans ut- dem som SET ja gave av Sxalurin sier hen - Denne virksomheten har at Nore 3 Gskeratea allende kostet Færrpyane mød EU uke fisk mød et krav om krdes smunkul-fisk í EU. Nå prover Nurze á presse serer Færoyare på det samme oil punktet. Norðmennene Norge, mens ce som nan trasorbheuten, er Sta- da. Og rá blir vi. også pres í det iane skulle set i forhandlinger — ØS md ØR Tíðindablaðið (71 å møu. Vit eiga í øðrum lagi at hava í geyma stød- una, um aðrar tjóðir taka tráðin upp og banna føroyingum í út- lendskum havnum, kanska tí at skipið var málað svart ístaðin fyri grátt. Ella hvar gongur markið fyri norska á- ganginum og hvat verður tað næsta? Hvat siga okkara vinir í Ís- landi, um teir ikki sleppa at landa fisk í Føroyum? Og hvat sigur uppbodssølan, um islendingum verdur bannad at landa fisk i Føroyum? Til Danmarkar vid Svalbard-Sått- målanum! 5. Noreg fekk í 1920 yvirvaldsrættin yvir Svalbard, undir teimum treytum, skrivaðar eru í avtaluni, tí teir lógu geografiskt næstir økinum. Svalbardsáttmálin ásetir nágreiniliga, at limalond (herundir Danmark/Føroyar) eiga sama rætt til fiskiskap sum Noreg sjálvt. Hetta er ein millumtjóða sátt- máli, sum norðmenn bróta. Uttan himpr og í stríð við sáttmálan og rættin hjá føroyingum og ødrum seta teir 200 fjórðinga mark um Svalbard, sum teir SUNNMORSPOSTEN = Fredag 9. desember 1994 erer med Fcksimile er regninge som ble guns: í avisa Sosialuri pe Færovare. Regn iare Brygzja, Forst burde som eles cv Sictoil ført se på hvordan disse fanøvene kan åre sin virk ond Steal, Ves 1) isicndsk Esso som også eles av Saur som for noen år siden overtok hele Get Ganske Esso. Norsk dobbeltmoral sl Eidesgaard er fskerimújast på Færvvane sterkt opprørmt ver den dæteltmural som rorske mynd.yneter legger sr å:- sen mr de Vl ps Færovane til á mkið a tá ma Esk ira Smuni mens det devislig skip ed av der n0 en æm fi veserUlig fartøvere som finer tættug i Smutihuwlet Norske penger finansierer fisket Skær nessen på Cen færøyske or fiskens -Ennytwrg> fax í mer ulouð rá et nursk » á Lli skipper pu er r som snulle Sske i > usende skule furtøvene somhet, hvem forsyninger fra. Utén olje og át barkere vegrer seg fur á Scene Johsn- forsyninger ville det furt bå Á kali ul Sskebåtruderter den — dugen slut på dette Fshet. Men Suxls sentrale konkursens rand. ledelse sier át Cette er dei Svært densk Saw som har hånd — færøvske datene som nå om, og derfor kan man ikke for lam arret Í Scout inn Jra Norge. Køm- menuen: For sæn var det en annen de ir økonomien på Færøvane oz frykter at Norge vil stå org for ét enda større proble uterlands) rtraere legynner á la s tv) ege i de betydelige sik mange av le dene ver va finne i + c „kahe Smuuhavet idet Í Guika, er vid uv færøvske udet með redere, men registret í ; som i mange ulfeller ér på kar tre derne kom- lordet, slant annet Belize. Í 2000 á mange uifeller ér kvpt bolig eller les mann som også væsket se Cenada, delvis nd mal ppgeve skulle være á rekniutere R cærer, fab meskelsersungle. mc 2 manrssopet — Ske Fornvrelsen mu Sutotl og hyrs lg í Øst-Europa Norge er så stør at det denne lagunget på Færesåse cm ut Stóta:} 1 famuðs skulle ei skhderes fra að n om bord. Jeg avviste Ven dene, forteller skip- Det sku ikke vare nord- uka die Jremsak €t "umslagi me: TÆR Na Slerat MA + De færevske Z:ae- fanoter, ner ot så Wænr.2æn av dr ak- henz Á Bankene vil ikke Nar Siútúu + s3 ardre norne fra: er í TÆT TAS3 ing også fra kanadiske net for á fa í ale lin ra båter som ejers vill Lsmende i bøyene Hva blir det neste? For rørske [sker som Ta skjer, ved ny om) = Anarstern.?, ÆT TU. (KA KKG Je Taxur á fi et vovhge fahet Sujet, er det mange som nevna > Vernesonen« og har nokta øðrum limalondum at fiska. Føroyingar fiskaðu heilt upp í 25-30.000 tons av toski árliga við Svalbard í 60-unum og fyrst í 70-unum. Henda søguliga rætt eiga vit nú at gera galdandi fyri Svalbard økid. Verdur ongin avtala við Nore“ fyri 1995, eiga vit at taka málið um Barentshavið og søguliga og løgfrødis- liga rætt føroyinga at fiska vid Svalbard upp við donsku stjórnina. Hevur nakar søgulig- an rætt við Svalbard, so standa føroyingar ovast á listanum. Men norð- menn hava trýst okkum niðureftir og teir gevast neyvan fyrr enn vit eru stroknir av listanum med alla. Tí eigur gll orka at verða løgd í málið nú, so vit sleppa at fiska tann fisk, sum vit meta okkum hava rætt til. Danmar hevur verið limur í Svalbard-avtal- uni heilt frá byrjanini. Og Noreg hevur ongan framíhjárætt við Sval- bard. Teir hava við maktnýtslu sligið ein ring um Svalbard — ein gerð, sum ongin góð- tekur. Jørmund Vágadal Hendan grein stóð í norska blaðnum >Sunn- mørsposten« Sidan Sosialurin avdúkaði beinleiðis leik- lutin hjá Statoil í fiskiskapinum i Loynikrókinum, hava norskir fjólmiðlar sett seg í samband við blaðið. Norska dagblaðið »VG« ella >Verdens Gang< hevur sett ein blaðmann at arbeiða við málinum.. »Verdens Gang« er størsta blad i Noreg. RT ds