týsdagur 14. mars 1995síða 13

Nr. 51 - 14. MARS 1995 fíðindablaðið 5 54 [7 13 “ Tykkelsen af sedimentla- gene er mindst 1700 m, men deter sandsynligt, at der un- der denne dybde findes yderligere sedimenter af æl- dre mesozoisk alder. Kend- skabet til sedimenterne i Hatton-Rockall Bassinet skyldes dels priste. dersøgelser fra britisk de dels to dybdeborin 116 og BH 117, udført led i ret såkaldte JÓLDES. Den ene boring er ti den centrale del af nel, den anden í dets østlige flanke ALet- teratur: Laughton, Berg- gren et al, 1972; Roberts 1975 a, b). Rockall Truget løber i nordøstlig retning fra ca. 53% 30' nordli til Wyville- Ryg- i nord og adskiller Roc- I Plateauet fra den britis- ke sokkel. Det opnår en bredde på mere end 250 km. Vanddybden er ca. 1000 m i dennardh del af truget og overstiger miden syd- ede Truget er i den syd- lige ende, ta på til ca. øverste sedimenter formo- des at kunne sammenlignes med de sedimenter, der er påvist i JOIDES-boringer- ne BH 116 og 117 i Hation- Rockall Bassinet. Mod syd- vest begrænses Rockall Truget af Porcupine Banke, som igen danner den vestli- ge flanke af Porcupine Sea- bigh (Porcupine Truget). ockall Truget har været hekonst tion før ib sing af 63 (2 11 VV , tr > 1.7? > jet 1 — (1 t Lr kh Fra falwani Og de I most tror, at der bredde i syd” genstand for omfattende un- dersøgelser fra britisk side, í særlig grad ved D. G. Ro- bert's geofysiske arbejde. (Litteratur: Roberts 1975 a, b; Himsworth 1975; Kris- toffersen 1977). I 1976 har professor Ivar Hessland (Stockholm Uni- versitet) i sin rapport »Geo- ao førutsøtningar før Nm 1. av + h gas« vurderet mulighe fm for kulbrintefore- komster på Rockall Platcau- et og i Rockall Truget sále- des: »Bankområdene sak- nar oljegeologiskt interesse eftersom sedimentåra lager ár år dårligt utveklade. I grabenartade Hatton- ER sånkan finns ut- vecklade. I den grabenarta- de Hatton-Rockall-sánkan finns dåremot minst 3000 m sediment. Den tertiåra la- gerføljden ár båst kånd. De åldste avlagringarna (pale- ocen) består af skiffrar och vulkanisk finsand. De Over- lagras nármast av cocena skiffrar och dárefter av oli- gocen coccolitkalk. Det vul- kaniska finsandslagret och coccolitkalken kan førmo- das vara lámplige reservo- arbjergarter. De tertiåra bildningarna underlagras møjligen av mesozoiska skikt. Eftersom de tertiåra sedi- menten år i stort sett hori- sontella år fOrutsåttningar- na før oljefållor knappas gynnsama. Møjligen ár ut- sikterna till oljefállor knap- past gynnsama. Møjligen ár utsikterna till oljefynd nå- got båttra i sånkans østra ar dár sedimentavsátt- ningen øver den Ostra kan- ten (inte osannolikt i form av deltan) var rikligare och dår fållstrukturer kan tånkas førekomma. En negativ faktor ur oljagcologisk syn- A ksArdk ørhállandevis stora vattendjupet. Rockall Deep (Rockall Truget. J. R.'s anm.) ár i dette hån- seende så ogynnsamt alt detta område får låmnas ur råkningen«. Dr. R. A. Eden (Institute of Eu Sciences) har i et trykt foredrag »Geology and H Pro- spects West of Britain« fra 1973 (Financial Times Conference) kon- kluderet følgende: »There may be long term prospects in Hatton-Rockall Basin«. Om kulbrintemulighe- derrmi Hauna Roda Ds. sinet, Rockall Truget og Porcupine Truget har fessor A. Whiteman (Uni- versity of Aberdeen) udtalt sg ledes i et foredrag om >The Potential in Areas still to be Developed« (The se- cond Scandinavia and the North Sea Conference, Os- lo, 1975): >The potential of these three Atlantic troughs is very much a subject for conjecture. One can argue that source materials, reser- voir rocks and structures must exist in these areas, and that oil may have been generated and have been ac- cumulated. However, they cannot be thought of as »North Seas« at this stage, and the geology of offshore Western Britain and Ireland clearly point to considera- ble differences between these areas and that rich hy- drocarbon basin. All these areas must be regarded as less promising than the North Sca Basin. In saying this, I am not saying that the areas do not have promise, nor that oil and gas will not be found in these basins west of the British Isles, but an exploration manager, fa- ced with dicisions about where to place his bets, will recognize the much higher risk factors involved in re- gions situated way out in the Atlantic. The econo- mics of deep water explora- tion, wave heights, weather conditions, all these factors including hyper-inflation, may mean that large secti- ons of these areas will re- main closed to exploration for some time to come. Ar- guments about the sove- reignty of Rockall, and whether or not Rockall lies within the district of Harris in the County of Inverness, Scotland, (Islandof Rockall Act, 10. February 1972 - described as > The last act of Empire« by some), are aca- demic when the economic arguments are put for ex- ploring and producing such arcas«. Færø-Shetland Kanalen og sokkelen vest for Shetland Om Færg-Shetland Kana- lens oprindelse hersker der Framhald á síðu 14 Jóannes og oljuleitingin Nógv av tí, sum í dag verður sagt og skrivað um møguleikarnar at finna olju í føroysku undirgrundini, var longu frammi í 70-unum. Í 1982 hevði Sosialurin áhugaverda samreðu við jarðfréðingin Jóannes Rasmussen, sála, sum er tann føroyingur, ið hevur havt hollasta kunnleika til jarðfræðina vid Føroyar. Tey fund, sum i dag verda gjørd, stutt frå føroyska markinum, staðfesta bert nógv av ti, sum Jóannes visti og umrøddi tá. Men sum tann royndi og vitugi vísindamaðurin Jóannes var, helt hann seg altíð úl fakta tvs. til tær upplýsingar, sum hann hevði at arbeiða út frá. Hann var ikki maðurin, ið helt seg til gitingar ella brúkti tey stóru orðini. Nú so nógv verður skrivað og tosað um oljuvinnu her um leiðir kundi verið áhugavert at trivið í nakað av tí, sum hesin okkara frægi granskari arbeiddi við og visti. Vit síggja, at nógvir av teimum spurningum hann tá reisir eru júst líka aktuellir í dag. Nú bretar finna olju við okkara mark ber eisini til at siga, at tær metingar hann hevði, eru rættar. Eitt nú um at bestu møgulcikar at finna olju eru báðu megin við Hetlandsrennuna. Sosialurin hevði samræðu við Jóannes Ras- mussen í 1982 um møgulcikarnar at finna olju. Hesa samræðuna endurprentaðu vit í fjør eftir ynski frå lesarum. (Hon finst eisini í oljupakkanum) I dag fara vit at:prenta eitt notat - eina frágreiðing - sum Jó- | annes Rasmussen skrivaðu danska uttanríkisráðnum í 1978 um nettup møgulcikarnar at finna olju. Hetta hevur ikki verið á prenti áður. |