mánadagur 10. november 2014síða 13

13 Mánadagur 6. januar 2014 · Nr. 2 Sosialurin Hugskot og viðmerkingar – send sms til 225000 Mánadagur 10. november 2014 · Nr. 128 11. november verður Andrea Poulsen, Saltangará 90 ár. Hon er fødd og uppvaksin í Syðrugøtu, dóttir Tofta Ingu og Michael. Hon er elst av sjey systkjum, seks systrar og ein beiggi. Hesi eru: Poula Thomsen, Syðru­ gøta, Arna D. Hansen, Svínáir, Daniel Pauli Dalbø, Syðrugøta, Dagny F. Hansen, Fugla­fjørður, Jona Johansen, Tórshavn og Dania Andreassen, Tórshavn. Dagny og Jona eru ikki ímillum okkara longur. Mamma dámar væl at greiða okkum frá sínum uppvøkstri. Hóast vit kunnu hugsa okkum, at tað hevur verið strævið at verða elst av sjey systkjum og liva tá í tíð­ini, so er tað altíð tað góða, ið myndar henn­ara frásagnir. Vit hoyra mangan um hennara barna­ skúla í Gøtugjógv, har næmingarnir skul­ du siga góðan dag á ein ávísan hátt, stan­ da rætt og ganga við strektum tær. Vit kunnu bara sanna, at hóast bert sjey ára skúlagongd, so hevur mamma lært nógv. Hon skrivar rætt føroyskt, dugir mál­læru og hevur altíð haft eina sera vakra hond­ skrift. Í 1938 var mamma í Danmark við skúla­ bør­n­unum og var hetta ein sera spenn­ andi og læruríkur túrur. So trúføst, sum mamma er hevur hon alla tíðina haft sam­band við familjuna, sum hon búði hjá í Farstrup á Fjóni. Og hava vit eisini haft gleðina av at hava samband við hesa familju­na. Sum 16 ára gomul fór mamma til Norðra­gøtu at tæna hjá Øregaard. Hon flut­ti eisini saman við teimum inn í Dalin. Mam­ma hevur mangan greitt okkum frá gongutúrum frá Syðrugøtu og inn í Dal­in í bøla myrkri og uppgávurnar hon hevði har í húsinum. Síðani fór mamma til Klaksvíkar at tæna hjá Kjølbro, har møtti hon babba, Alfred hjá Thominu av Eiði. Hann lærdi tá á bedingini í Klaksvík. Hóast nógv er broytt í Klaksvík øll hesi ár, so er tað sera stuttligt at fara við mammu og babba biltúr til Klaksvíkar og hoyra tey greiða frá støðum og upplivingum, sum tey hava havt í Klaksvík. Tá babba var liðugur at læra gekk leið­ in hjá mammu og babba til Keyp­manna­ havnar. Babba fór at lesa til maskin­meist­ ara, og mamma lærdi at seyma, og seymaði fyri fólk. Tey giftust í Danmark 3. august 1952 og keyptu sær hús á H.C Ørstedsvej í Keyp­mannahavn. Babba fór aftaná lidnan lestur út at sigla, og mamma var heima hjá børn­unum Agnar og Annvør, sum vóru fødd í Danmark. Síðani avgjørdu tey at fara heim aftur til Føroyar. Tey leigaðu sær hús á Skipanesi, ímeðan babba bygdi okk­um hús í Saltangará og fluttu tey fýra inn í húsini í 1959. Síðani komu fýra børn aftr­at, Atli, Allan, Ann og Anja. Babba sigldi úti í nógv ár, og var mamma sostatt nógv einsamøll við okkum seks virknu systkjunum, men tað hevur hon ongantíð gramt seg um. Hon passaði okk­um fyrimyndarliga, legði seg eftir, at vit vórðu "rein og heil", fólkalig og høvdu ein góðan føroyskan málburð. Hon vildi hava, at vit vórðu saman til máltíðirnar, sótu "pent" við borðið og hon og babba hava altíð eggja okkum til allar uppgávur í heimi­num og arbeiði sum heild. Í dag kunnu vit hugsa, at uppalingar hátturin hev­ur verið eitt sindur gamaldags. Hóast tað, so ynskja fleiri av okkum í dag at halda fast í nøkrum av øllum hesum, so heilt skeivt kann tað hóast alt ikki hava verið? Mamma hevur eisini arbeitt sum frisør, og tað viðførdi ofta, at vit genturnar gingu við krúllutum hári. Eisini hoyrdu vit fyri tað, um hon hevði plússað onkrum drein­ gi. Hóast mamma herfyri ikki var so væl fyri, so er hon nú aftur frísk og ferðug. Hon pass­ar hús, gongur ørindir, so sum inn í FK at keypa inn, spælir Gekk, fer á bingo, koyr­ir bil og eisini onkuntíð ov skjótt, bak­ ar breyð/bollar, pressigerðskøku og annað gott, sum vit øll nýta gott av. Og nógv eru pløggini, ið verða greidd úr hennara hond­ um. Familjan er vorðin stór 6 børn + svigar­ børn, 19 ommubørn og 17 lang­ommu­børn. Mamma vísir stóran áhuga fyri øllum, og hon fylgir væl við har, ið vit øll búleikast. Sum t.d. veit hon alt um sjómenninar í familjuni, hvat tey yngs­tu lang­ommu­ børnini viga, fylgir væl við ítrótti­num og serstakliga støðuni í Effo­deild­ini Hetta, ið her er fest á blað, eru bert nøkur fá minni frá okkara barnaheimi. Tað kundi verið so nógv annað at skriva um, men vit vilja bara takka okkara allarbestu mam­mu fyri alt, sum hon er og hevur verið fyri okkum og okkara. Hjartaliga til­ lukku á 90 ára føðingardegnum og Guds sign­ing. Føðingardagin er mamma heima og tey, sum ynskja at heilsa uppá eru væl­ kom­in frá kl. 15-18 Børnini Tórbjørn Poulsen har gått ut av tida. Han var ein god venn, heilt frå vi første gong møttest i på eit ungdomslagseminar på Oyrarbakka i april 1982. ”Tillit skapar tillit” var tittelen på dette seminaret, og sånn blei også forholdet mellom Tórbjørn og meg. Vi hadde gleda av å få i gang det omfattande samarbeidet mellom Færøy­ ane og Sogn og Fjordane saman med fylkeskultursjef Lidvin Osland. Eg fekk intervjue Tórbjørn for fleire norske avis­ er om innføringa av allment fjernsyn. Sein­are var eg så heldig at Tórbjørn blei styremedlem i Norðurlandahúsið í Før­ oyum mens eg arbeidde i huset 1989-1994. Han var ein uvanleg dyktig styremedlem, med store kunnskapar både om kultur, Fær­øya­ne, nordisk samarbeid og å tenke strateg­isk og langsiktig. Ei tid var Tórbjørn også styremedlem i Nordens Institut i Grønland. Eg var heldig å bu og arbeide i Nuuk dei åra, og fekk sjå kor viktige Tórbjørns kunnskapar og sam­ ar­beidsevner blei også for forholdet mell­ om Grønland og resten av Norden. Tórbjørn Poulsen var ei tid lands­styre­ medlem for Sjálv­stýris­flokkurin både for kommunal-, finans- og kultur, og leia viktige og framtidsretta saker gjennom, - som allment færøysk fjernsyn, om­ legg­ing av skattesystemet, innføring av barne­trygd og mange andre saker. Han nytte stor respekt blant kolleger i andre nordiske land, og han representerte Fær­ øya­ne på ein framifrå måte både i møte, for­handlingar og i viktige hendingar som jubileet for slaget i Fimreite i Sogn i 1984 og mange andre samanhangar. I det norske søsterpartiet Venstre har vi hatt nær kontakt med Tórbjørn i mange tiår. Tórbjørn var ein god venn, ein venn vi alltid kunne stole på. Mange gonger har eg vore heime hos Ásla og Tórbjørn i Bónda­brekka, til alle døgnets tider. Alltid har det vore like hyggeleg, interessant og lære­rikt. Vi er også så heldige at han og Ásla har besøkt oss her i Norge, og at vi i alle desse tjue åra etter at eg flytta frå Fær­ øya­ne har hatt jamn og god kontakt i brev og på telefon. Det er eg djupt takksam for. Ásla, barn svigerbarn og barnebarn har han ikkje lengre hos seg, men har mange gode minne. Alle vi som har kjent Tór­ bjørn sit att med takksemd for at vi fekk vere i venneflokken hans. Eg lyser fred over Tórbjørns minne. Jan Kløvstad Tilsett ved Norðurlandahúsið í Føroyum 1989-1994 Fríggjadagin bórust deyðsboðini av Tór­ bjørn Poulsen, fyrrverandi lands­stýris­ manni og løgtingsmanni. Tórbjørn Poulsen var 82 ára gamal, nú hann doyði. Hann var føddur 25. januar í 1932. Hann var sonur Poul á Grund­ini av Eiði og Miu á Lava. Tey búðu á horni­num í Varða­gøta/Sjúrðargøta í Rabarbu­kvart­er­ inum í Havn. Hann var útbúgvin sivilverkfrøðingur í 1959 og starvaðist sum leiðari á Loran­ støðini á Eggjunum í Vági fyrstu árini fram til 1962. Hann starvaðist sum verkfrøðingur hjá Post- og Tele­graf­væse­ net í Danmark frá 1962-1973, tá familjann flutti heim til Føroya, og Tór­bjørn fór í starv sum deildarlieðari hjá Tele­fon­ verkinum. Hetta starvið røkti hann fram til 1997, tá hann legði frá sær. Tá Pauli Ellefsen skipaði landsstýri 5. januar í 1981, vóru boð eftir Tór­bjørn Poulsen at røkja starvið sum lands­stýris­ maður í fíggjarmálum. Samgonga varð skipað millum Sambandsflokkin, Fólka­ flokkin og Sjálvstýrisflokkin. Tór­bjørn Poulsen røkti starvið sum lands­stýris­ maður hetta skeiðið, sum vardi fram til 11. janaur í 1985. Hesa tíðina hevði Tórbjørn Poul­sen farloyvi frá Telefonverkinum. Tá Hilmar Kass legði frá sær sum tingmaður og ikki stillaði upp­aftur á løgtingsvalinum í 1988, var Tór­bjørn Poul­ sen valdur á ting fyri Sjálv­stýris­flokk­in í Suðurstreymoyar Valdømi. Hetta starvið røkti hann fram til løgtingsvalið, sum varð útskrivað í úrtíð í 1990. Umframt politisku størvini sum løg­tingsmaður og landsstýrismaður, røkti Tórbjørn Poulsen eisini onnur al­menn størv sum limur í Tórshavnar Líkn­ing­ar­nevnd 1985-88, Stýrislimur í Norður­landa­húsinum 1985- 91 og 1996-97, limur í Yvirfriðingarnevndini frá 1991, og stýris­limur í Nordens Institut i Grønland/NAPA 1998-2000. Tórbjørn Poulsen var giftur við Áslu, fødd Mouritsen, dóttir Sigrid Johannesen úr Funningi og Hans Paula Mouritsen úr Sør­vági. Tey fingu børnini Guðrið, Marjun, Poul Henrik, Sigmar. Poul Henrik doyði í 2005. Tórbjørn Poulsen farin Minningarorð um Tórbjørn Poulsen NØVN Heilsan til mammu á 90 ára føðingardegnum