mikudagur 15. november 2000síða 6

Nr. 220 - 15. november 2000 11 10 Nr. 220 - 15. november 2000 – Kartlegging av seismiske data tilsier at de samme geologiske forhold finnes på færøysk sokkel som for flere av olje- og gassfunnene på britisk side. Det er gode grunner til å være optimistisk med hensyn på mulighetene til å gjøre funn i færøyske farvann siga teir bá›ir norsku jar›frø›ingarnir hjá Sagex Petroleum, Dag O. Larsen og Terje Hagevang. OLJULEITING Dag O. Larsen og Terje Hagevang (Í Oljubla›num, sum Sosi- alurin gav út í sambandi vi› oljurá›stevnu í Havn skriv- a›u teir bá›ir norsku jar›- frø›ingarnir Dag O. Larsen og Terje Hagevang eina sera áhugaverda grein um jar›frø›i og møguleikarnar at finna olju og gass í før- oysku undirgrundini. Av tí at eitt av teimum t‡›andi kortunum, ikki var› vi› í greinini, hava teir gjørt eina n‡ggja og stytri versión) Voldsom vulkansk aktivitet for 60 mill. år siden førte til oppsprekking av jord- skorpa og dannelse av Nordatlantern vest for Fær- øyene. Lava strømmet ut og finnes idag på land på Fær- øyene, Grønland og Skott- land. Mellom Færøyene og Shetland var det samtidig en lokal havbukt omtrent på samme sted som dagens dypvannsrenne mellom Færøyene og Shetland. Mange elver rant ut i denne havbukta og dro med seg sand og leire spesielt fra høylandsmassivene i Skott- land. Disse sandene ligger idag på ca. 3 km dyp og ut- gjør reservoarene for man- ge av oljefeltene på britisk side som f. eks. Foinaven og Schiehallion. Lavaene som rant østover fra vulka- nene på Færøy-plattået ble stoppet av vannet i hav- bukta. Derfor blir basaltene tynnere østover og forsvin- ner omtrent ved den inter- nasjonale grenselinja (se tunn linie på Figur). Avsetningene i havbukta lar seg kartlegge ved hjelp av de seismiske dataene. Sandene danner spesielle mønstre, og står klart fram som såkalte anomalier spesielt hvis de er fyllt av olje eller gass. Dette er kjent fra feltene på britisk side, og tilsvarende obser- vasjoner kan gjøres på fær- øysk side i Gullhjørnet. Den geologiske havbukta kalles Faroe Basin, med sander som er fra tidsperioden Paleocen, og disse navnene brukes om dette målet for leteboring. Letemålet lenger vest er et høydedrag i undergrun- nen ved overgangen mel- lom havbukta og Færøy- plattået. (Se tyk linie på figur) Dette har vært et høydedrag gjennom minst de siste 200 mill. år og har derfor kunnet fange opp olje og gass dannet i nærhe- ten fordi hydrokarboner er lette og siver oppover i bergartene. Høydedraget, og dermed også letemålet, kalles gjerne East Faroe High. Basaltene er relativt tykke i dette området, gjerne rundt 2 km, og noe mer tid trengs for å avgjøre beste framgangsmåte for letevirksomheten. Ni-års lisensene og store utildelte, men interessante områder, ligger hovedsakelig på dette letemålet. Teir tríggir serfrø›ingarnir hjá rá›gevandi oljufelagnum Sagex- Petroleum, sum hava veri› rá›gevar hjá føroyska oljufelagnum Føroya Kolvetni, hava gjørt semju vi› Norsk Hydro, sum stevndi teimum trimum. Sagex ætlar sær nú aftur at vera virki› í Føroyum OLJUVINNA Jan Müller Norsk Hydro og Sagex Petroleum hava gjørt um- røddu semju: Etter at det foreligger retts- kraftig avgjørelse i sak for Borgarting Lagmannsrett der retten la til grunn at tid- ligere medarbeidere i Saga Petroleum ikke har brutt sin taushetsplikt ved senere engasjement for selskapet Sagex Petroleum, har Norsk Hydro og Sagex Petroleum sammen med de tidligere Saga-ansatte, inn- gått et forlik som avslutter striden om disse forhold. Partene tar lagmannsret- tens avgjørelse til etterret- ning, og anser konflikten om engasjementer i frem- tidig utforskningsvirksom- het i området mellom Stor- britannia og Færøyene som en avsluttet sak uten nega- tive konsekvenser for fremtidige forretningsrela- sjoner. Terje Hagevang sigur í eini vi›merking til Sosi- alin, at »det er en gledens dag i Sagex Petroleum« nú hetta strí› loksins hevur fingi› ein enda. Sum vera man hevur Sagex fingi› eina upphædd frá Hydro, eitt slag av fíggjarligari kompensatión, nú felagi› tapti sakina í rættinum. a.s, når denne striden endelig er avsluttet. – Ta› mest t‡dningar- mikla fyri okkum var at fáa ein enda á hesum, solei›is at vit eisini aftur kunnu byrja at arbei›a vi› Føroy- um. Sum vinir mínir í Før- oyum eru væl vitandi um, »har jeg jo tapt mitt hjerte til øyene og folket som bor der« sum hann málber seg og leggur aftrat, at hann samtí›is fegin vil vera vi› í tí sera spennandi føroyska oljuævint‡rinum. Hann sig- ur tó, at ta› er ikki greitt, hvussu teir koma at arbei›a í Føroyum, men hann sigur seg kunna lova, at Sagex ætlar sær at vera virki› í Føroyum eisini í framtí›- ini. Stórir møguleikar at finna olju Figurtekst Lisensområder i forhold til letemål og utstrekning av basalten. Den tynne linien er basaltgrænsen, den tykkere linien er overgang fra letemål Semja millum Sagexfólk og Hydro Terje Hagevang, ein av Sagexmonnunum, sum nú aftur kann arbei›a í sambandi vi› oljuleiting í Føroyum. Fleiri túsnd fólk n‡ttu í gjár høvi› at fylgja Ingrid drotning á hennara seinastu fer › gjøgnum Keyp- mannahavn, á›renn kistan vi› drotningini var› flutt til dóm- kirkjuna í Roskilde, har drotningin var› grivin Magnus Dam Keypmannahavn Fyri fyrstu fer› sí›ani Frí›rikkur kongur IX doy›i í 1972, skuldi fólki› siga farvæl til eitt umbo› fyri danska kongshúsi›. Í nógv- ar mátar líktist jar›arfer›in hja Ingrid drotning jar›ar- fer›ini hjá Frí›rikki IX, og at meta eftir mannamúgv- uni, sum var komin saman í mi›b‡num í Keypmanna- havn í gjár, var drotningin ikki minni vird millum danir. Hátí›arhaldi› í samband vi› jar›arfer›ina byrja›i klokkan umlei› 10 í gjár í Slotskirkjuni á Christians- borg. Eins og tá i› kongar fara til gravar, lá Ingrid drotning á castrum doloris – pínslunnar legu – í f‡ra dagar, á›renn sjálva jar›ar- fer›ina. Hesar f‡ra dagarn- ar sluppu øll – høg sum lág – innar í Slotskirkjuna at bera drotningini eina sein- astu heilsan. Umlei› 30.000 fólk n‡ttu hetta høvi›, og hesar seinastu dagarnar hava bí›irø›irnar veri› upp í fleiri hundra› metrar langar á torginum uttan fyri Christiansborg. Klokkan stutt fyri 10 í gjár komu tey allar nærm- astu í Slottskirkjuna, har eitt stutt minningarhald var fyri drotningini, á›renn kistan var› borin út úr kirkjuni og løgd á ein hestavogn uttanfyri. Kvirr mannamúgva Me›an lívgardan spældi syrgitónleik, gjørdi stóra fylgi› seg til rei›ar at fylgja kistuni. Umbo› fyri Konga- ligu lívgarduna, sjóverjuna, flogvápni› og gardarhusar- arnar á hestbaki› vóru í fylginum. Aftanfyri kistuna gingu tey nærmastu hjá drotningini, Margretha og Heindrikkur prinsur og hinar bá›ar døturnar hjá Ingrid og ommubørnini hjá drotningini vi› Frí›rikki krúnprinsi á odda. Margretha vildi hava, at fólki› skuldi hava møgu- leika at koma nær fylgin- um, og tí gekk lei›in frá Slotskirkjuni yvir móti Højbro Plads og sí›ani ni›- an eftir gongugøtuni, Strøgnum. Eftir áheitan frá Margrethu vóru ongar gyr›ingar settar upp fyri at halda mannamúgvuni burt- ur, og ta› vóru bert nakrir fáir løgreglumenn at síggja frammanfyri mannamúgv- uni, tá i› fylgi› fór ni›an móti Rá›húsplássinum. Ta › er sjáldsamt, at slíkur hátí›- ardámur er yvir Strøgnum vi› teimum nógvu handl- unum. Larmurin og tón- leikurin úr handlunum var ikki til sta›ar hendan morg- unin, og mannamúgvan stó› púra kvirr og eygleiddi ta› kongaliga fylgi›. Ta› er ikki greitt, hvussu nógv fólk vóru komin sam- an á Strøgnum, Rá›hús- plássinum og annars á lei›- ini ni›an móti Høvu›sjarn- breytarstø›ini, men talan var um nógv túsund fólk úr øllum landinum. Skótali› heilt úr Grønlandi vóru eis- ini til sta›ar á Rá›húspláss- inum, tá i› fylgi› gekk framvi›. Í sertoki› til Roskilde Ta› tók meira enn ein hálv- an tíma hjá fylginum at ganga ni›an á Høvu›sjarn- breytarstø›ina, har kistan var borin umbor› á eitt ser- ligt tok vi› tveimum damp- lokomotivum frá 1908 og 1946. Toki› er ta› sama, sum førdi mannin hjá Ingrid, Frí›rikk IV, til ta› seinasta hvíldarsta›i› í Roskilde. Á øllum jarnbreytarstø›- unum, sum toki› koyrdi framvi›, var nógv fólk komi› saman at síggja ta› gamla og serliga toki› vi› drotningini og teimum kongaligu. Tey kongaligu í Danmark ver›a øll grivin í Roskilde, og tí gekk lei›in til dóm- kirkjuna í Roskilde. Í Ros- kilde tóku somlulei›is nógv fólk móti drotningini, og øll lei›in frá jarnbreytar- stø›ini og til Dómkirkjuna var› klødd vi› rey›granni eins og tá Frí›rikkur IX fór til gravar. Ingrid drotning dámdi væl blómur, og í Roskilde høvdu handlarnir b‡tt út 5000 rósur til tey, sum vóru komin saman at hyggja at fylginum. Bert fyri innbodnum Jar›arfer›in í Roskilde dómkirkju var bert fyri ser- liga innbodnum. Øll tey nor›urlendsku kongshúsini og hini kongshúsini í Evropa vóru umbo›a›i í kirkjuni. Harafturat vóru stjórnarlei›arar, forsetar og rá›harrar úr fleiri londum til sta›ar í kirkjuni umframt allir biskupparnir í ríkinum. Anfinn Kallsberg, løgma›- ur, og konan Berghild um- bo›a›u Føroyar í jar›ar- fer›ini. Kistan vi› Ingrid drotn- ing var› løgd í grøvuna beint uttanfyri dómkirkjuna eftir gudstænastuna inni í kirkjuni í gjár. Ta› var bert tann nærmasta familjan, sum var hjástødd, tá i› kistan var lora ni›ur í grøv- ina. Hesa løtuna ringdu kirkjuklokkurnar í øllum ríkinum til hei›urs fyri Ing- rid drotning. Tann 90 ára gamla Ingrid drotning liggur nú undir li›ini á manni sínum Frí›rikki IX kongi, sum var› grivin fyri 28 árum sí›ani. Fólksins farvæl