fríggjadagur 14. mars 2008síða 15

Nr. 53 - 14. mars 2008 15 KRONIKK Jørn Astrup Hansen fyrrverandi stjóri í Føroya Banka Det indgår i aftalegrundlaget mellem partierne i lands­s­tyre­ koalitionen, at Færøerne s­kal overtage lovgivningen og det adminis­trative ans­var for den finans­ielle s­ektor, herunder finans­tils­ynet. At lands­s­tyret er s­å ivrig efter at overtage netop finans­tils­ynet, må undre Banklovgivningen er over­ ordentlig kompleks. I et stadigt stigende omfang er lovgivningen og reguleringen af pengeinsti­ tutternes virksomhed i øvrigt blevet internationaliseret. Tendensen går ikke i retning af en national banklovgivning. Det er åbenbart heller ikke lands­ styrets ambition, at vi skal have en særfærøsk banklov. Man må forstå det således, at landsstyret agter at overtage eksisterende lovgivning på området. Men hvis det er hensigten blot at gøre allerede gældende love på området til lagtingslove, hvorfor er det da væsentligt, at hjemme­ len ligger i lagtinget og ikke i folketinget? Og hvis det er hensigten, at færøske love på området stedse skal afspejle EU­ lovgivningen eller eksempelvis den danske lov om finansiel virksomhed, hvad er da formålet med at overtage lovgivningen? Finans­tils­yn – en opgave for s­pecialis­ter Finanstilsynet er et højt special­ iseret håndværk. Men hvordan er det med blot fire pengeinstitutter, hvoraf de to er forholdsvis små, muligt at uddanne specialister og opretholde en ekspertise i færøsk sammenhæng? Sædvanligvis foretages der inspektion af de enkelte pengeinstitutter med et mellemrum på typisk tre år. Med én inspektion om året vil de færøske inspektører jo end ikke kunne holde faget ved lige. Men åbenbart er det slet ikke meningen, at tilsynet skal være færøsk; ansvaret skal blot være færøsk. Landsstyret forestiller sig, at man outsourcer opgaven. Formentlig til det danske finans­ tilsyn. Men hvis det er hensigten at outsource tilsynet, hvorfor er det da vigtigt for landsstyret at overtage det administrative ansvar? Det kunne forekomme, at der med en sådan model er lagt op til en noget uklar ansvarsfordeling. Hvad vil Finanstilsynet dog sige til det? Man må håbe, at landsstyret ikke gør regning uden vært. I øvrigt synes man jo nok, at landsstyret i større omfang kunne overlade afgørelsen til pengeinstitutterne, som tilsyne­ ladende end ikke har været spurgt til råds. Det er jo i penge­ institutternes egen interesse, at der er et effektivt tilsyn. I øvrigt betaler pengeinstitutterne selv for at få foretaget tilsyn. Finans­ tilsynet er ikke på finansloven. I Danmark! Man må forstå på lagmanden, at der på dette punkt kunne være en ændring på vej. Men det er næppe nok til at formilde pengeinstitutterne. Inds­kydergaranti – ikke en s­elvfølge Med dansk lovgivning og dansk finanstilsyn har de færøske pengeinstitutter hidtil været en del af det danske pengeinstitut­ system. De har dermed også være omfattet af Indskyder­ garantifondens dækning. Indskydergarantifonden er en privat, selvejende institution, hvor pengeinstitutterne – mod at betale en præmie – forsikrer nærmere bestemte dele af indlånsmassen, således at kunderne er sikret mod tab på deres indlån. Netop fordi loven og tilsynet er fælles, er forsik­ ringspræmien også fælles for pengeinstitutterne, der i øvrigt er pligtige til at forsikre deres indlån i Indskydergarantifonden. Landsstyret synes at gå ud fra, at indlån i færøske pengeinsti­ tutter fortsat vil være omfattet af Indskydergarantifondens dækning, selv om lovgivningen og tilsynet overtages som et færøsk anliggende. Men det er næppe nogen selvfølge. Loven om garantifonden gælder ikke for Færøerne men kan ved kongelig anordning sættes i kraft på øerne med de afvigelser, som de særlige færøske forhold tilsiger. Men man kan vel ikke se bort fra, at der foreligger en ny situation, såfremt tilsynet overtages af Færøerne. Kan vi mon gå ud fra, at lands­ styret allerede har sikret sig, at det er muligt at outsource til­ synet, og at det fortsat vil være muligt at tilbyde indskydere i færøske pengeinstitutter en garanti? Færøske pengeinstitutter vil i alt fald ikke ved egen hjælp kunne stable en garantiordning på benene. Har vi et 6. oktober­trauma? Som iagttager er det svært at frigøre sig for den opfattelse, at ønsket om at overtage finanstil­ synet kan føres tilbage til traum­ et i oktober 1992. Men Færøerne befandt sig i 1992­93 i en undtagelsestilstand, og man bør være varsom med at drage meget vidtrækkende konsekvenser af oplevelser under så særegne omstændigheder. Finanstilsyn på færøsk Hjálp Tíðindarskriv Felagsskapirnir, Vinir Ísraels, Ísraelsfelagið og Ísraelsmissiónin tóku seg saman herfyri, og stovnaðu undirdeildina "Hjálp Jød­ unum Heim", sum hevur júst tað endamál sum navnið sigur. Samstarvað verður við felagsskapin "Keren Haye­ sod", sum varð stovnaður í London í 1920 og nú hevur høvuðsstøð í Jerúsalem. Ymisk tiltøk eru gjørd fyri at savna inn pening. Tiltøk hava verið í Klaksvík, á Glyvrum og í Havn, og herfyri var stuð­ ulskonsert í fullsettari Læraraskúlahøll, har kenda ísraelska sang­ kvinnan, Israela Assago sang, saman við m. a. Sigrið Rasmussen og Heina Lutzen. Israela er Etiopisk av uppruna. Mamma hennara var fátøk og illa stødd, tá hon flutti heim til Ísraels, og tær báðar, saman við túsundtals øðrum innflyt­ arum, eru í dag dømi um hvussu væl tey trívast heima í Ísrael í dag. Føroyingar hava tikið væl undir við at stuðla, soleiðis at aðrir jødar kunnu flyta heim til egna land sítt at búsetast. Nógv hava latið gávu eina ferð, og onnur hava teknað seg sum fastan stuðul, og flyta eina upp­ hædd hvønn mánað. Síðan tiltøkini byrjaðu er innsavnað í Føroyum uml. hálv millión krónur. Í lýsing í bløðunum í hesum døgum er tekn­ ingarseðil, har til ber til at stuðla hesum góða tiltaki. Føroyingar hava fingið nógvar góðar vinir í Ísrael og kring heimin, sum eisini virka fyri at hjálpa jødunum heim. Á heima­ síðuni, kh­uia.org.il, ber til at kunna seg um felagsskapin Keren Hayesod og undir "Friends of Israel" skriva teir nakað um Føroyar. Toppítróttarfólk og fólk, ið fáast við tónleik á høgum stigi, kunnu nú fáa eina studentsútbúgving upp á fýra ár ella eina HF útbúgving upp á trý ár ÚTBÚGVING Eirikur Lindenskov eirikur@sosialurin.fo Seinastu árini hava mið­ námsskúlarnir í Havn upp­ livað, at næmingar, ið taka fyrireikandi útbúgving til hægri tónleikalestur ella íðka ítrótt á høgum stigi, fella frá, tí arbeiðsbyrðan er ov stór. Føroya Studentaskúli og HF­skeið bjóðar nú í sam­ ráð við Mentamálaráðið hesum næmingum, at taka sína miðnámsútbúgving yvir eitt longri tíðarskeið, so teir kunnu taka stu­ dentsútbúgvingina upp á fýra ár ella HF upp á trý ár. Á hendan verður arbeiðs­ byrðan munandi minni, og næmingurin fær nýtt meira tíð til tónleik ella ítrótt. Tilboðið vendir sær til næmingar, ið taka tað sonevnda MGK skeiðið á musikkskúlanum, sum er ein sera krevjandi fyrireik­ andi útbúgving til lestur á hægri tónleikarskúlum uttanlands, og til næmingar, ið íðka ítrótt á hægsta stigi. Fyri at ítróttarfólk kunnu koma undir skipanina krevst, at eitt ítróttarfelag og avvarðandi ítróttar­ samband vátta, at næming­ urin telist millum fremstu talent í síni ítrótt, og at viðkomandi nýtir munandi tíð til venjing og íðkan. Næminar, ið ynskja at søkja eftir skipanini, skulu nýta vanligu umsóknar­ bløðini, men leggja eitt bræv við um, at teir ynskja at leingja útbúgvingina við einum ári. Næmingar, ið longu hava sent skúlanum umsókn, kunnu senda brævið seinni. Nakrar treytir fylgja við. Ert tú farin undir students­ útbúgvingina sum eina fýra ára gongd, so skal út­ búgvingin gjøgnumførast á henda hátt – tað ber ikki til at skifta yvir á vanligu trý ára tilgongdina. Studenta­ skúlin vónar, at hetta kann gerast eitt gott og nyttugt tilboð til teir næmingar, sum fegnir vilja hava eina miðnámsútbúgving og samstundis arbeiða fyri at vera millum tey fremstu innan tónleik og ítrótt. Skipanin er sett í verk við tí sonevndu Team Danmark­ skipanini niðri sum fyrimynd. Fýra ára studentsútbúgving eitt tilboð í Hoydølum Føroyingar hjálpa jødum heim