týsdagur 4. september 2001síða 5

8 Nr. 170 - 5. september 2001 Nr. 170 - 5. september 2001 9 Sosialurin Stovnaður: 1927 Ábyrgdarblaðstjóri: Jan Müller jan@sosialurin.fo Blaðstjóri: Eirikur Lindenskov eirikur@sosialurin.fo Tíðindaleiðari: Jústinus Eidesgaard justinus@sosialurin.fo Marknaðardeild: lysing@sosialurin.fo Jonhard Hammer jonhard@sosialurin.fo Gudny Langgaard gudny@sosialurin.fo Finnbjørg Nattestad finnbjorg@sosialurin.fo Anja Weihe anja@sosialurin.fo Blaðfólk: Áki Bertholdsen aki@sosialurin.fo Eyðun Klakstein eydun@sosialurin.fo John Johannessen john@sosialurin.fo Edvard Joensen edvard@sosialurin.fo Turið Kjølbro turid@sosialurin.fo Stefan í Skorini stefan@sosialurin.fo Heri á Rógvi heri@sosialurin.fo Ítróttur: Jákup Mørk jakup@sosialurin.fo Myndamenn: Jens Kristian Vang jensk@sosialurin.fo Álvur Haraldsen alvur@sosialurin.fo Sosialurin í Norðoyggjum: Postsmoga 231 Nólsoyar Pálsgøta 1 700 Klaksvík tel. 458686 fax 458687 e-post: klaksvik@sosialurin.fo Uppseting/prent: Uppseting: Hestprent Prent: Prentmiðstøðin Útgevari: Sp/f Sosialurin Avgreiðsla: Mán.-frí. 8-16 Argjavegur 26, Tel. 311820, Fax 314720 Postadressa: Postboks 76, 110 Tórshavn E-mail: post@sosialurin.fo lysing@sosialurin.fo lysingartorg@sosialurin.fo Blaðið verður prentað mánadag-fríggjadag klokkan 1400 Lýsingar Freistir: Tekstlýsingar Størri lýsingar Lýsingartorgið Heilsanir Týsdagsblaðið Mán.kl. 10 Frí. kl. 15 Frí. kl. 12 Frí. kl. 12 Mikudagsblaðið Týs. kl. 10 Mán. kl. 15 Mán. kl. 12 Mán. kl. 12 Hósdagsblaðið Mik. kl. 10 Týs. kl. 15 Týs. kl. 12 Týs. kl. 12 Fríggjadagsblaðið Hós. kl. 10 Mik. kl. 15 Mik. kl. 12 Mik. kl. 12 Leygardagsblaðið Frí. kl. 10 Hós. kl. 15 Hós. kl. 12 Hós. kl. 12 Størri lýsingar, sum nógv arbeiði stendst av, mugu vera inni í góðari tíð og áðrenn ásettu freistir. Framíhjápláss má umbiðjast í góðari tíð. Stødd: Ein heil síða í Sosialinum er 254 mm breið og 346 mm í hædd. Breiddin á einum teigi er 39mm og rúmið millum teigarnar er 4mm. Tað skerst ikki burtur, at føroyingar hava verið rættiliga bjartskygdir, tá talað hevur verið um vánirnar fyri at finna olju ella gass í føroysku undirgrundini. Tað verið seg leikfólk og politikk- arar, hóast oljufólk alla tíðina hava ávarað ímóti ov stórum bjartskygni. Tí kendist tað sum um nógvir føroyingar vóru rættiliga harmir, tá tað í vikuskiftinum frættist, og endaliga staðfest mánadagin, at Sovereign Explorer var ikki komin fram á størri oljunøgdir í tí fyrsta holinum, sum er borað fyri Statoil-bólk- in. Talan er kortini um ein farra av kolvetni. Tað er hóast alt ikki so lítið, tí tað er prógv um, at á staðnum eru, ella hava verið virknar kolvetnis- skipanir. Harafturat eiga vit at hava orðini hjá Terja Hagevang, jarðfrøðingi, í huga. Hann segði við Sosialin týsdagin, at tað, at olja ikki var funn- in, gav eina betri vitan, og sigur nakað um tey øki, sum ikki eru borað. Tí vita vit enn einki endaligt, um føroyska undir- grundin ber í sær tað, sum onkuntíð verður nevnt »svarta gullið«, fyrr enn øll økini eru royndarbor- að. Vanliga verður sagt, at áttinda hvør royndar- boring rakar við olju, og vit skulu minnast til, at tær fyrstu boringar á Fylla-bankanum høvdu ong- an farra av kolvetni. Hóast ávaringar eru ikki so fáar íløgur gjørdar í vónini um, at olja er í føroysku undirgrundini, og ein partur av fullveldispolitikkin byggir eisini á vónina um, at væntandi fara oljuinntøkur at koma. T.d. hevur nógv verið talað um, at í búskap- argrunnin skulu eisini væntaðar oljuinntøkur. Eitt er at arbeiða við møguleikum. Við øllum fyri- varnum. Men tá politikkarar í ramasta álvara í vár fóru at tosa um, hvussu oljuinntøkurnar skuldu koma fólkinum til góða, í skattalætta ella sum ein oljukekkur, fyrigyklaðu teir fólkið nakað, sum eingin vissa er fyri. Framferðin hjá hesum politikkarum var ikki sørt óbúgvin. Afturímóti tykist vinnulívið at hava verið meiri framskygt. Fleiri fyritøkur hava brynj- að seg at taka ímóti avbjóðingum innan olju- vinnu, men tær flestu hava lagt so til rættis, at tær kunnu bjóða seg fram innan oljuvinnu í øðrum londum, og hava tí ikki gjørt nakrar íløgur til onga nyttu, um eingin oljuvinna verður í føroyskum øki. DAGSINS MEINING Sosialurin Farri av kolvetni — framvegis vónir! VIÐMERKINGAR Øivind Solbakk Tórshavn 3.9.01 I forbindelse med et radio- program i Rás 2 den 16. mai og et leserbrev i Sosialurin den 3. august, der Ó. J. Rólantson komm- enterte utdannelsen til Vestegnens Zoneterapeut- skole, vil vi komme med følgende. For det første så skriver han at skolen ikke ble nevnt ved navn i radiopro- grammet, men da det finnes kun 1 Zonetera- peutskole som har under- vist her i Færøyene, så er det ingen tvil om at det er Vestegnens Zoneterapeut- skole man taler om. Videre blir det nevnt at skolen tilbyr en utdannelse på 200 timer på 1 år. Dette har han så funnet ut ved å lese et kursprogram som er 2 år gammelt. Dette samm- enligner han med FDZ sin utdannelse som nå har, ifølge Ó. J. Rólantson, til- sammen 684 timer. I denne sammenligning tar han KUN med det halve av den gamle utdannelsen til Vestegnens Zoneterapeut- skole,o g den hele ut- dannelsen til FDZ. Han glemmer også at med timer i denne sammanheng så taler man i de nordiske land om undervisningstimer a 45 minutter. Dette vil bli et helt annet regnestykke over 9 weekender. I tillegg har elevene andre oppgaver hvor timene også blir medregnet i det totale resultat. Angående regler for fritak av mvg. bestemte Skatteministeriet at fra 1.7.1999, etter søknad fra Samarbejdende Danske Zoneterapeutforeninger, skulle soneterapeuter still- ed på lik linje med mange andre sundhedsarbejdere. Kravet til fritak for mvg. ble da satt til 360 undervisningslektioner. Det henvises her til momslovens § 13, stk. 1, nr. 1. Dette var overgangs- regler fram til de krav som er gjeldende idag som ble satt i kraft fra 1.7.2000. For de som senest innen 1.7.2000 hadde fullført sin grunnutdanning i enkelte alternative disipliner hadde man også en regel om at hvis man innen utgangen av år 2000 kunne forevise papirer på 400 undervis- ningslektioner ble man fritatt for mvg. Vestegnens Zoneterapeutskole hadde altså pr. 1.7.1999 en samlet utdanning på 400 undervis- ningslektioner og dette var den gang godt over kravene til fritak av mvg. De nye regler som nå gjelder er et samlet lektionstall på 660 lektioner. Dette har skolen i likhet med mange andre sonetera- peutskoler tatt konsekvens- en av, og har i løpet av det siste år omarbeidet sitt undervisningsopplegg en god del og Vestegnens Zoneterapeutskole er blant de første af de nordiske soneterapeutskolene som er ferdige med dette arbeidet. Utdannelsen er bygd opp i 3 moduler der den 1. modul består av selve soneterapi- utdannelsen på 300 timer. 2. modul er på 60 timer og består av øreakupunktur, klassisk massasje, første- hjelpskurs m.m. 3. modul er et kurs i anatomi, fysiologi og sykdomslære på sykepleiernivå, tilsamm- en 300 timer. Denne eksamen gjennomføres med leger som censorer. Dvs. at vi nå tilbyr en ut- dannelse på tilsammen 660 timer. For å bli mvg-fritatt må man ha alt dette, men man KAN virke som soneterapeut solv om man har tatt bare 1. movul. Man blir ikke noen bedre soneterapeut av å gjennom- gå 3. modul, man blir bare mvg-fritatt. Det er ikke alle soneterapeuter her i Fær- øyene som er mvg-fritatt i dag, og det er det flere grunner til. Noen af dem er ikke ferdig med modul 3 enda og andre ønsker kun å bruke sine kunnskaper innen familien uten be- taling så da er ikke fritak for mvg aktuelt, men de er ikke dårlige soneterapeuter av den grunn. Man kan derimot trygt la seg behandle av soneterapeuter som er utdannet ved Vest- egnens Zoneterapeutskole. Videre kommenterer Ó. J. Rólantson at skolen har adresse i led hus i Dunsveg. Hva i alle dager har det med saken å gjøre? Skolen bruker tlf. nr. og adressen til Føroya Natúrmedisinska Klinikk av praktiske årsaker. Det er forøvrig ingen som har reagert eller klaget på dette tidligere. Ó. J. Rólantson skriver så om at han har undersøkt som skolen hos de offentlige myndigheter. Undirvísingar- og Menta- málastýrið svarte på hans spørsmål at stýrið »har ikke gitt Føroya Natúrmedisin- ska Klinikk godkjennelse som soneterapiskole, og det er heller ikke noen fore- spørsler om slik god- kjennelse å finne i Under- vísingar- og Mentamála- stýrinum«. Selvfølgelig ikke! Som man roper i skogen, får man svar! Før- oya Natúrmedisinska Klinikk har aldri og kommer aldri til å søke om en slik godkjennelse da klinikken ikke på noen måte har tenkt bli sone- terapeutskole. Vestegnens Zoneterapeutskole har heller ikke søkt om slik godkjennelse da det ikke er Undervísingar- og Menta- málastýrtið sin oppgave å godkjenne soneterapeut- skoler. Skolen er bl.a. god- kjent av SAB (Sammen- slutningen av Alternative Behandlere i Danmark), der de færøyske elever kan bli medlemmer etter endt utdannelse. Ellers kan soneterapeutene som har tatt alle 3 moduler ved Vestegnens Zoneterapeut- skole søke om mvg-fritak hos Toll- og Skattstova Føroyar. Her må vi også vå tilføye at de som har sykepleierutdannelse fra før ikke trenger å ta 3. modul for å bli mvg-fritatt. Men mvg-fritak eller ikke, det er ikke det som avgjør kvaliteten på soneterapeut- en. Videre skriver Ó. J. Rólantson at Toll- og Skattstova Føroya holder seg til den danske mvg- loven (etter råd fra Sund- hedsstyrelsen), som bare gir mvg-fritak til dem som har fullført utdannelsen hos FDZ eller på tilsvarende nivå. Vi takker for den reklamen, da bl.a. vi som arbeider på Føroya Natúr- medisinska Klinikk som soneterapeuter er mvg- fritatt. For ordens skyld vil vi opplyse at også vi i sin tid fikk vår utdannelse hos Vestegnens Zoneterapeut- skole. Ó. J. Rólantson tilføyer også at Vestegnens Zone- terapeutskole ikke er godkjent av FDZ. Det Nok et dårlig »research« av Ó. J. Rólantson angående Vestegnens Zoneterapeutskoles utdanning Tíðidaskriv Nú sunnudagin 9. sep- tembur kl 15.00, verður felag stovnað fyri minnis- veik (dement) og av- varðandi teirra. Fundurin verður hildin á Hotel Føroyum, og vóna stig- takarnir, at nógv fólk møta. Høvi verður at gerast limur, og um nakað munagott skal fáast burturúr, er neyðugt við nógvum limum og góð- ari undirtøku. Higartil hev- ur áhugin verið stórur fyri tiltakinum. Sum tað sæst í lýsing í blaðnum verður, umframt stovnanina, eisini fyrilestur. Danski professarin og næstformaður fyri danska Alzheimerfelagnum, Per Kragh-Sørensen, fer at greiða frá sjúkuni og øðrum henni viðvíkjandi. Per Kragh-Sørensenr telist millum teir fremstu í danska kongaríkinum, tá ið tað snýr seg um gransking og viðgerð fyri Alzheimersjúku og aðrar demenssjúkur. Áhugin fyri tiltakinum er stórur, eisini í Danmark, og formaðurin fyri danska Alzheimerfelagnum, Inger Marie Jensen, kemur sjálvboðin við. Í Danmørk og londunum uttan um okkum hava tey longu í fleiri ár havt líknandi feløg, sum ætlanin er at stovna nú sunnudagin. Royndirnar har vísa, hvussu stóran týd- ning eitt tílíkt felag hevur fyri tann sjúka og fyri tey avvarðandi. Samanbera vit okkum við londini uttan um okk- um, eigur talið av sjúklingum við Alzheimer- sjúku og øðrum demenssjúkum at liggja millum 500 og 1000 fólk her í Føroyum. Fundurin er almennur, og øll eru hjartaliga væl- komin. VIÐMERKINGAR Dement fáa egið felag Tíðindaskriv Føroya Javnaðar- flokkur 5/9-01 Nú tað frættist, at Sjón- varp Føroya aftur er komið í fíggjarliga trongstøðu, soleiðis at sparast skulu 1,4 mió. kr, ger Javnaðarflokkur- in vart við, at flokkurin so avgjørt ikki stuðlar landsstýrismanninum í hansara avgerð um, onga krónu at seta av til Sjón- varp Føroya á komandi fíggjarlógaruppskoti. Havandi í huga tey mál, sum »hesir somu« høvdu sett fyri øktari føroyskari framleiðslu, fyri føroyska málinum og mentanarligu ábyrgd- ini serstakliga mótvegis børnum og ungum, er ilt at skilja, hvussu hesi mál nú skulu náast við ongari krónu, sum fyri kortum vóru mett at kosta 3-5 mió. kr. Javnaðarflokkurin boðar tí frá, at vit í við- gerðini av fíggjarlógar- uppskotinum fyri 2002, fara at taka upp spurn- ingin um játtan til Sjón- varp Føroya. Tí hvat er endamálið við einum føroyskum sjónvarpi, sum bert ber brá av einum farra av føroyskum? Yvirlýsing frá Føroya Javnaðar- flokki Tíðindaskriv Hesa vikuna sýnir danska allhandakvinnan Birgitte Brodersen fram málningar á Torginum í SMS. Birgitte er útbúgvin dekoratør, og hevur arbeit við at prýða handlar og vindeygu. Eisini arbeiðir hon við blómu- prýði og øðrum. Seinastu mongu árini hevur hon nýtt stóran part av frítíð síni til at mála. Hon hevur eisini havt onkrar framsýningar í Danmark. Hetta er fyrsta framsýning hennara í Før- oyum, og hon gleðir seg nógv at sýna fram her. Málningarnir hjá Birgitte eru tiknir úr hugaheimin- um, og eru tí eisini rættuliga abstraktir. Litsa- mansetingin er ógvuliga ymiskt, og hon nýtir allar litir. Málningarnir, sum verða sýndir fram á Torg- inum eru í øllum støddum. Orsakað av kostnaðarmiklu flutningsútreiðslunum til Føroya, verða nógvar av myndunum, sýndar fram, akkurát sum tær eru gjørdar — uttan rammur. Framsýning er opin til leygardagin kl. 14.00. Birgitte at hitta á Torginum allar dagarnar meðan fram- sýningin er opin. Frá mánadegnum til hós- dagin er Skálkur eisini á Torginum við hópin av vørum fyri nógv niðursettar prísir. Frá hósdegnum til leyg- ardagin hevur HB mynda- framsýning frá 70 árunum og tombola á Torginum í SMS. Birgitte Brodersen lista- framsýning á Torginum stemmer, men skolen har heller ikke søkt om å bli godkjent av FDZ. Skolen er godkjent av andre for- eninger både i Danmark og Norge, som er like bra som FDZ! Man behøver vel ikke å være medlemmer eller godkjent av alle foreninger som finnes? Man skulle tro når man hører uttalelsene til Ó. J. Rólantson at FDZ er den eneste forening som finnes og som har myndighet til å godkjenne soneterapiskol- er, men det passer ikke på noen måte selv om Ó. J. Rólantson muligens vil få alle færøyinger til å tro det. Det finnes faktist ganske mange foreninger og paraplyorganisasjoner både i Danmark og Norge. Man kan også finne både formenn og styremed- lemmer samt medlemmer av etiske råd og godkjenn- ingskommitéer i en god del af de forskjellige forening- er, som er utdannet ved Vestegnens Zoneterapeut- skole. Dette er jo meget merkelig når Ó. J. Rólantson og Oda Andrea- sen sier at skolen ikke er godkjent noen steder. Ó. J. Rólant setter spørs- målstegn ved om utdannel- sen til Vestegnens Zone- terapeutskole tillater noen å kalle seg soneterapeut. Selvfølgelig kan man det! Denne utdanning er godkjent både i Danmark og Noreg!!! Hvis Ó. J. Rólantson ikke nok en gang hadde gjort et dårlig »research«, så hadde han kun med en telefonsamtale til skolen fått alle de opplysninger han ønsket i stedet for å anvende sine egne antakelser som ikke holder mål. Med hensyn til det han skriver om Oda Andreasen til slutt i sitt leserbrev, vil jeg ikke kommentere det med annet enn at vit har skriftlig fra både for- mannen og etisk/juridisk råd i ovennevnte FDZ at hun ikke er medlem selv om hun selv sier det og reklamerer med det. Til slutt vil det bare sies at undertegnede har i løpet av de siste 15 år blitt kjent med veldig mange færøy- inger og har fått et positivt inntrykk av at de er istand til å forstå forskjellen mell- om seriøst og useriøst, så noen videre debatt om dette kommer ikke på tale fra Vestegnens Zonetera- peutskoles side. C M Y K 9 8 Lesið -tað loysir seg www.sosialurin.fo