leygardagur 15. september 2001síða 5

8 Nr. 178 - 15. september 2001 Nr. 178 - 15. september 2001 9 Sosialurin Stovnaður: 1927 Ábyrgdarblaðstjóri: Jan Müller jan@sosialurin.fo Blaðstjóri: Eirikur Lindenskov eirikur@sosialurin.fo Tíðindaleiðari: Jústinus Eidesgaard justinus@sosialurin.fo Marknaðardeild: lysing@sosialurin.fo Jonhard Hammer jonhard@sosialurin.fo Gudny Langgaard gudny@sosialurin.fo Finnbjørg Nattestad finnbjorg@sosialurin.fo Anja Weihe anja@sosialurin.fo Blaðfólk: Áki Bertholdsen aki@sosialurin.fo Eyðun Klakstein eydun@sosialurin.fo John Johannessen john@sosialurin.fo Edvard Joensen edvard@sosialurin.fo Turið Kjølbro turid@sosialurin.fo Stefan í Skorini stefan@sosialurin.fo Heri á Rógvi heri@sosialurin.fo Ítróttur: Jákup Mørk jakup@sosialurin.fo Myndamenn: Jens Kristian Vang jensk@sosialurin.fo Álvur Haraldsen alvur@sosialurin.fo Sosialurin í Norðoyggjum: Postsmoga 231 Nólsoyar Pálsgøta 1 700 Klaksvík tel. 458686 fax 458687 e-post: klaksvik@sosialurin.fo Uppseting/prent: Uppseting: Hestprent Prent: Prentmiðstøðin Útgevari: Sp/f Sosialurin Avgreiðsla: Mán.-frí. 8-16 Argjavegur 26, Tel. 311820, Fax 314720 Postadressa: Postboks 76, 110 Tórshavn E-mail: post@sosialurin.fo lysing@sosialurin.fo lysingartorg@sosialurin.fo Blaðið verður prentað mánadag-fríggjadag klokkan 1400 Lýsingar Freistir: Tekstlýsingar Størri lýsingar Lýsingartorgið Heilsanir Týsdagsblaðið Mán.kl. 10 Frí. kl. 15 Frí. kl. 12 Frí. kl. 12 Mikudagsblaðið Týs. kl. 10 Mán. kl. 15 Mán. kl. 12 Mán. kl. 12 Hósdagsblaðið Mik. kl. 10 Týs. kl. 15 Týs. kl. 12 Týs. kl. 12 Fríggjadagsblaðið Hós. kl. 10 Mik. kl. 15 Mik. kl. 12 Mik. kl. 12 Leygardagsblaðið Frí. kl. 10 Hós. kl. 15 Hós. kl. 12 Hós. kl. 12 Størri lýsingar, sum nógv arbeiði stendst av, mugu vera inni í góðari tíð og áðrenn ásettu freistir. Framíhjápláss má umbiðjast í góðari tíð. Stødd: Ein heil síða í Sosialinum er 254 mm breið og 346 mm í hædd. Breiddin á einum teigi er 39mm og rúmið millum teigarnar er 4mm. Tað sæst á øllum brøgdum, at løgtingsval nærkast. Tað sæst á samgongustevinum ella mangul uppá sama, og tað sæst eisini við, at andstøðan broytir dagsskránna. Tað er fyri neyðini, at dagsskráin verður broytt. Tjóðveldisflokkurin hevur sett fullveldi ovast ella nærum sum tað einasta á dagsskránna nú í skjótt fýra ár, meðan Fólkaflokurin hevur havt frítt spæl á heimafrontinum. Tað forpliktar, at kalla seg eitt vælferðarsamfelag, og tey forpliktilsi hevur núverandi samgonga ikki livað upp til. Onkur vil halda, at tær undanfarnu heldur ikki hava livað upp til hetta, men her skal havast í huga, at samfelagið var í einari djúpari búskaparkreppu. Tað er ikki støðan í dag. Ábreiðslurnar um, at andstøðan bert ætlar sær at gjara út púra fyrilitarleyst, eru ógrundaðar. Tað er ein spurningur um raðfesting. Nú skal fólkið raðfestast áðrenn fullveldið. Dagskráin hjá Tjóðveldisflokkinum skal vendast við. Fullveldi framum alt skal ikki longur verða uppskriftin uppá førdan politikk í Føroyum. Vit hava sæð hvussu langt, ella rættari sagt hvussu stutt man er komin við hesum, og nú er tørvur á broyting. Tað er altumráðandi at vinstrivongurin stendur saman. Okkurt graml hoyrist um at stovna nýggjar flokkar, men er tað nakað vit hava nóg mikið av í Føroyum, so er tað polirkir flokkar. Av royndum vita vit, at ov nógv split á vinstravonginum bert gevur fyrimun til høgravongin, ið so at siga hevur havt frítt spæl í føroyskum innanlandspolitikki seinasta valskeiði. Vit kunnu bert hyggja at landsverk- frøðingsmálinum, fiskvinnupolitikkinum, ætlaðu pensiónsskipanina o.s.fr. Skal vælferðarsamfelagið Føroyar ikki verða afturúrsiglt, so má farast til verka skjótast gjørligt. Allar tær kreftir, ið hava verið nýttar til ST brøv, litaðar bøkur og tílíkt eiga at verða settar inn fyri trivnað og gagn hjá borgarnum. Raðfestingin má vera heilt greið búskaparliga. Ikki má tað henda, at man bert hækkar fíggjarlógina á vælferðarøkinum, uttan at onkur lækking verður á øðrum økjum. Vit hava her á hesum stað nevnt fleiri øki, har útreiðslurnar, ið áttu at komið teimum veiku í samfelagnum til góðar, fara til økta umsiting av minni í síðsta enda. Livst so spyrst. DAGSINS MEINING Sosialurin Nýggj dagsskrá VIÐMERKINGAR TÍÐINDASKRIV Aftur í vetur ber til at læra at dansa vanligan ella eing- ilskan dans hjá Tórshavnar Kvøld- og Ungdómsskúla. Tveir flokkar verða fyri byrjarar - tað vil siga fyri tey, ið ongantíð hava dans- að. Tey læra foxtrot, quick- step, vals og rock’nroll. Hesir dansir eru teir ið vanliga verða dansaðir í veitslum, brúðleypum og til jólaveitslur. Í vetur verður eisini eitt framhaldsskeið fyri tey, ið hava gingið á byrjanarskeið og vilja læra meira. Tey trý árini kvøldskúlin hevur havt dansiskeið, hev- ur aldurin á næmingunum verið ímillum 14 og 70 ár. Dansiskeiðið byrjar mikudagin 26. sep. 2001. Eins og undanfarin ár undirvísa tey trý Arnfríða og Jørgen Rubeksen og Mia Cameron. At dansa er gott fyri likam og sál. Dansiskeið í kvøldskúlanum Poul Jákup Thomsen, leiðari á fólkaflutningsdeildini Seinastu dagarnar hevur alment verið frammi ávísar viðmerkingar um inni- haldið í útbjóðingartil- farinum til Bygdaleiðir. SL ynskja við hesum at gera nakrar rættingar til hesar viðmerkingar. Tað er seinastu dagarnar í fjølmiðlunum komið fram, at fleiri ivaspurningar skulu vera við útbjóðingartil- farinum fyri koyringina hjá Bygdaleiðum. Somuleiðis er eisini komið fram, at útbjóðingartilfarið ikki skuldi vera nóg væl fyri- reikað. Á tí kunningarfundi, sum Strandferðslan skipaði fyri í samband við útbjóðing- ina, vóru nógv áhugaverd sjónarmið, men gingu hesi fyri størsta partin uppá, hví treytirnar ikki vóru øðrvísi. SL gjørdi greitt á fundin- um, at treytirnar í útbjóð- ingartilfarinum stóðu við, inntil øll, sum hava biðið um útbjóðingartilfarið hava hoyrt annað aftur, og fær hetta ikki veri øðrvísi, um allir partar skulu stillast eins í útbjóðingini. At Strandferðslan noteraði sær sjónarmiðini hjá fundar- luttakarunum var ikki út- trykk fyri, at útbjóðingar- tilfarið var ógreitt, men at Strandferðslan tekur sjón- armiðini við í víðari við- gerðini. Viðvíkjandi skúlabarna- koyringini, er tað í felags- treytunum greitt tilskilað, at hendan koyring, í tann mun hon er uttanfyri van- ligu ferðaætlanina, ikki er umfatað av útbjóðingini, men stendur tað arbeiðs- takaranum frítt fyri, at gera seravtalur við kommun- urnar hesum viðvíkjandi. Viðvíkjandi nýtslu av eldri bussum, er tað í felags treytunum eisini tilskilað, at talan kann vera um, at verandi bussar í eini skift- istíð framhaldandi kunnu verða í skipanini. SL kann krevja, at arbeiðstakararnir yvirtaka teir bussar, sum higartil hava koyrt fyri Bygdaleiðir, eins og tað er møguleiki fyri at geva inn alternativ tilboð, alt eftir, hvørjir bussar skulu yvir- takast. Hvørjir bussar skulu yvirtakast og ikki, og til hvønn prís, skal eftir fe- lagstreytunum verða av- klárað í seinasta lagi 1. oktober. Eisini verður nevnt í blaðgrein í Sosialinum, at Strandferðslan á kunning- arfundinum ikki skuldi vera før fyri at svara uppá, um avmarkingin uppá 15% av samlaðu koyringini, skuldi forða fyri, at bjóðað var uppá Flogleiðina. Hetta stendur Strandferðslan óskiljandi yvirfyri, tá svarað varð á fundinum, at hetta er ein spurningur, sum mátti viðgerðast í sam- band við útbjóðingartreyt- irnar fyri Flogleiðina, men at einki er í tí útbjóðing- artilfari, sum var til umrøðu á fundinum, sum forðaði fyri hesum. SL metir sostatt, at om- anfyri nevndu ivamál eru lýst í tí útbjóðingartilfari, sum liggur til grund fyri útbjóðingini. Viðmerkjast kann, at teir spurningar, sum settir vórðu á kunn- ingarfundinum, verða skrivliga svaraðir og sendir øllum, sum hava fingið útflýggjað útbjóðingartil- farinum - hetta samsvar- andi felagstreytunum. Rættleiðing um útbjóðingartilfar Savnsmynd VIÐMERKINGAR TÍÐINDASKRIV Nú leygardagin 15. september skipar Sandoyar Ítróttarfelag, B71 fyri fiski- kapping. Bátar úr allari oynni fara at luttaka. Byrjað verður leygarmorg- unum kl. 06.00 og seinasta freist at landa er kl.18.00. Sandingar avreiða á Sandi. Skopuningar í Skopun o.s.fr. Fullfermdu útróðrar- bátarnir, vónandi, verða móttiknir við pannukøkum og heitum drekkamunni komnir aftur at landi. Kl 21.00 bjóða fyrireikar- arnir øllum luttakarunum til ein bita í Virkinum á Sandi, har vinningarnir verða handaðir. Kappast verður í tveimum bólkum. Bólkur 1: bátur við einum manni og Bólkur 2: fleiri menn á báti. Nummar 1,2 og 3 í báðum bólkunum fáa vinning. Harumframt fær báturin, ið avreitt hevur størstu mongdina av fiski, ferðasteyp. Ætlanin er at kappast um hetta steyp í 5 ár. Nógvu og góðu vinn- ingarnir eru fingnir til vega frá góðum stuðlum í oynni og aðrastaðni frá við. Fyri- reikararnir takka nógvar ferðir fyri dyggan stuðul. Fiskikapping í Sandoynni Det skapende Willy R. Kastborg Om kunst í tre og glass, om det store i en tilbakestående, og om noen stener langs en vei I denn dag er været tåket grått. Det er mildt sildrende regn. I bilradioen hører jeg ensemblet fra »Hair« med »Let the sunshine in«. Jeg føyer fromt min bønn til det svingende kor. »Slipp sol- skinn inn«. Denne stund belønnes ingen av oss. Sandstranden nedenfor vei- en og havet utenfor forblir gjemt i det lavthengende skylag. Strand og hav er en grå entonig flate. Jeg husker en annen dag med tindrende klart utsyn over den samme strand og det samme hav. Solen strålte uavbrutt forgyllende over sanden på Leynar- strand. Dens livgivende varme spredtes generøst over glade, lettkledte barn og voksne. Og dyr. En dansende hund som lekte med et barn. To små spjett- ende lam som solyre be- traktet det hele på respekt- full avstand. Huset ovenfor stranden var engang en vanlig svensk typehus. Nå kjærlig omskapt til et særpreget levende hjem for Guðrið og Ole Jakob. Ole Jakob er brukskunstner. Med stort trykk på både bruk og kunst. Ole Jakob er treets mester. I hans formende hender blir røtter og deler av nedfalne og nedhuggede trær til unike og uforligne- lige praktgjenstander. For- skjellige i farve og form. Like i utstrålende skjønn- het. Ole Jakob sier. – Jeg har forsøkt å leve med treets liv, og har åpnet meg for dets lengsel etter å tale gjennom den kunstner- iske form. Jeg leter etter det snekkeren vraker. De for- vridde årer og avvikende farvespill setter fantasien i sving. Den som finner syn- tesen av materiale og form, opplever en stor glede og tilfredsstillelse og lengsel etter å dele sin glede med andre. I takene i våre stuer og soverom henger flere av hans vakre lamper. De to over spisebordet var før uforløste stykker av et tre i den gamle prestegårdshave i Kvivik. Usynlige og for- lengst borte hvis ikke en seers øyne og en kunstners dyktighet hadde hentet dem frem. På våre bord står andre lamper, lysestaker, boller og fat. På en vindusvegg henger i Guðriðs blå og hvite virkaðband Ole Jakobs kniv med dens ud- søkte skaft og treslire. Kunst til nytte, og u- mistelig daglig glede for oss selv og de som gjester vårt hus. Jeg betrakter et annet hus. I Kirkjubøur. Et hus med en iboende sjel. Bygg- et av ham som bor i det. Av drivtømmer sanket langs strenderne her. Trær grodd i de dype skoger i Russland. Endt som hus i en treløs bygd ved det færøske hav. Tróndur Patursson er mal- eren, grafikeren og tegner- en som i de senere år har skapt framragende kunst i og av glass. I fat, skulptur- er, bilder, kirkevinduer, altertavler og lamper tryller ham frem lysets rikt utro- lige farvespill i glassets flater og krumninger. I Gøtu kirke finnes flere av hans glassmalerier. Blant dem altertavlen. Kirkerommet belyses av hans store glasslamper. De er blant Færøyenes mest ukjente og største turist- attraksjoner. Intet sted sees noe lignende. De alene er en reise verd. To kunstnere. Betydelige hver på sitt felt. Allsidige og kunnskapsrike. Jeg minnes en tredje. I en liten kystby i det sørvestlige Noreg kjente jeg for år tilbake en mentalt tilbakestående unggutt. Han visste intet. Han kunne intet av det vi andre kan. Ikke utføre den minste dagligdags handling. Et på alle vis totalt hjelpeløst menneske uten spor av tankens evne. Dette menn- eske rommet i seg en seer og en uvanlig kunstnerbe- gavelse. Hvor vi så en hval- tann og et horn av ben så han det usynlige vesen inne i tingene. Et dyr. En fugl. En sel. Med hammer og jern meislet han dem frem til de sto der for våre undr- ende øyne. Små og større fullendte kunstverk. Han var den minste og største av oss. Den minste i det daglige liv. Den største i skapende gjerning. Han var kunstneren hvis kunst for- midler en alltid fornyende og vedvarende glede hos andre. Det er ikke gitt alle å skape den sjeldne, store og evige kunst. Det er forbe- holdt de få. Skaperevnen finnes overalt. I alle. I han som gjør sine kniver i ben og sølv. I amatørmaleren, og skuespilleren på sin scene. I håndverkeren, og båtbyggeren i sitt nest. I henne som strikker, vever, syr og broderer. Ofte i uforglemmelige makeløse mønstre. I deg. Hvert barn eier skaper- gleden. Hvert barn har i seg fantasiens gave. Det indre øye som ser det usynlige i det synlige. Det må fremelskes. Pleis og utvikles. Et sted langs veien mell- om Funningur og Funn- ingsfjørður står en samling store stener. Jeg vet ikke hvem som fant på å plass- ere dem der. På den måte de er satt. Jeg vet hva denne ano- nyme er. En seer. Som ikke som vi andre bare så noen kraftige sten. Men så hva stenene er. Skulpturer formet av naturen selv. C M Y K 9 8