Sosialurinarkiv
Sosialurin 2009-07-17, síða 11
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

fríggjadagur 17. juli 2009síða 11

‹ fyrra síða allar 68 síður næsta síða ›

Tekstur á síðuni

Vikuskifti 11 Nr. 135 • 17. juli 2009 tid til å vokse seg store og bli veldig gamle. Etter en tid med fiskeri vil alle de aller, aller størs­ te og elste fiskene være fanget og de som er igjen rekker ikke å vokse seg så store, som når det ikke var noe fiskeri. Vassild voks­ er bare en sentimeter om året når den er eldre enn fem år. De aller elste vassildene var opp til 30 år, så det tar sin tid å få denne størrelsen med en så lang som vekst. I de siste årene er 75 % av vassildene i fangsten mellom seks og elleve år, og de aller minste kan være ned i fire år gamle. Vassildens ve og vel Bestandsestimeringen viser, at den årlige gjennomsnittslige vekstøkning av vassild i vekt, ligger omkring 21.000 tonn. I 2008 var den færøyske fangsten av vassild 19.000 tonn, ergo høstes det ikke mer enn det produseres og størrelsen av be standen opprettholdes. Dette er det eneste færøyske fiskeriet som kan vise til en slik vurdering. Tallene bak estimeringn er i hovedsak basert på lengder, vekt og alder av vassild fra land ing­ ene, det totale fiskeriet per år og gjennomsnittsfangsten per time hentet fra skipsdagbøkene og informasjon om biologien til vas­ sild fra dette prosjektet. Det er veldig viktig at stør ste­ delen av vas sild­ ene over lev er til de har gytt. Halv delen av vassildene har gytt minst en gang når de er åtte år gamle, og med en gjennomsnittsstørrelse i fangsten på ni år, så er rekrutteringen sikret. En ann en ting som bygger under vurd er ing en av bestanden er, at den gjenn om snittlige fangsten av vassild per time er omtrent den samme i dag som da fiskeriet startet. Hvis fangst per time hadde vist en ned gang ville det si, at bestanden had de minket fordi det var blitt lengre mellom fiskene. Ikke ICES godkjent På grunn av at utregningene har tatt utgangspunkt i at vas sild ved Færøyene er en egen for valtn­ ingsbestand, og at den i ICES sammenheng blir betraktet som en del av den nord Atlantiske vas sild bestanden, ble ikke denne bestandsestimeringen god­ kjent. Bare vassild ved Island blir betraktet som en egen ICES be stand. Bakgrunnen for denne inn del ingen er mangel på fakta om hvordan vassilden egentlig er fordelt, slik som foreksempel ge­ ne tikk kunne gitt svar oppå. Fremtidsvisjon Vas sildfiskeriet nærmer seg gren­ sen for vurderingen ”bæredyktig fiskeri” og i den forbindelsen er det viktig at det blir fulgt med i fisker iet og at bestanden stadig blir vurdert for å sikre seg at den også fremover tåler fiskepresset. Med riktig forvaltning av be­ stand en, slik at det fortsatt blir fisket på vekstøkningen, vil fiskeriet gi en god og stabil fangst over lang tid og i tillegg være bæredyktig. ingið blástemplið Et dataprogram regnet ut, at den gjennomsnittlige størrelsen av vassildbestanden er omtrent 200.000 tonn, med en naturlige dødlighet på 10 %. En forenklet måte å regne ut hvor mye vekstøkningen er hos vassild ved denne bestandsstørrelsen, er å bruke gjennomsnittsverdiene per år for vekt og vekst. For vassild er vekten 400 g og det gir en bestand på omtrent 500 millioner individer. Ved å anta at alle disse individene vokser 43 gram om året, gir det en vekstøkning (produksjonsbiomasse) på 21.000 tonn. Bestandsestimering Kort forklart er bestandsestimering en kalkulering på hvor mange vassild svømmer rundt i havet ved Færøyene. Disse vassildene blir betraktet som en bestand og den samla vekten av denne bestanden (biomassen) er i hovedsak avhengig av rekruttering, vekst og død. Disse avgjørende faktorene blir brukt for å estimere dynamikken bak den måten som bestanden vokser og minker på over tid. Rekruttering og vekst fører til en økning i bestandsbiomassen. Rekruttering betraktes som den nye generasjonen, som hvert år kommer inn i fiskeriet og for å sikre den er det viktig å ha en stor gytebestand. Vassild vokser seg større for hvert år og produksjonen til bestanden det året fås ved å summere denne veksten for alle fiskene i bestanden. Dødlighet fører til en minking i biomassen, er delt opp i to. Den ene er naturlig dødlighet, som er den delen av bestanden som dør av elde, sykdom eller den blir spist av en annen fisk. Den andre er delen som blir fisket utav bestanden hvert år, som blir kalt fiskedødlighet. Samlet vekt av vassild (biomasse) er hovedsaklig avhengig av rekruttering, vekst, fiskedødlighet og naturlig dødlighet B U R Ð A R D Y G G V E I Ð A G U L L L A K S U R Vurdering av den Færøyske vassildbestanden