leygardagur 8. desember 2001síða 15

28 Nr. 238 - 8. desember 2001 Tríggir dystir verða í mansdeildini um vikuskiftið, og felags fyri allar er, at talan kann gerast um tann heilt stóra spenningin HONDBÓLTUR – MENN Jákup Mørk Í Havn hittast tey bæði botnliðini, Kyndil og KÍF, og hetta líkist dystinum um, hvør skal sleppa undan niðasta plássinum í jóla- steðginum. Kyndil hevur sum kunnugt havt lakasta árið í søgu felagsins higartil, og tað er helst hetta, sum leik- aranrir vilja royna at bøta um, tá farið verður á vøllin móti kollfirðingum. Sein- astu dystirnar hevur tó ein ávís framgongd verið at hóma á kyndilsliðnum, har styrkurin við Bárði Jo- hannesen og Allani Mørk- øre hevur verið sjónligur. Tí er tað helst ein stórur missur, at Bárður vegna leikbann ikki fær verið við hesaferð. Hjá KÍF tykist pílurin eisini peika uppeftir í løtuni. Ikki minst mundi tað koma væl við, at teir vunnuleimadystin móti StÍF seinasta leygardag. Tað hevur annars fleiri ferðir verið heilt nær við hjá kollfirðingum, men mest sum hvørja ferð hava teir verið ov stuttir í av- gerandi løtunum. Hesa ferð møta teir so einum liði, sum partvíst hevur havt sama trupulleika, og so er spurningurin, hvør parturin dugir best at takla trýstið, sum stendst av hesum. Sunnudagin verða tveir dystir, og í báðum førum eru tað tey bæði oddaliðini, sum skulu royna at vinna stig. Í Runavík hevur VÍF uttan iva eina trupla upp- gávu, tá teir vitja Tjaldur. Runavíkingarnir hava havt góð úrslit seinastu tíðina, og mest av øllum vilja teir helst prógva, at teir kunnu standa seg í oddinum, og at stórtapið fyri Neistanum bara var ein kollektivur off- day. Í Havn skulu Neistin og H71 takast. Undan kapp- ingini varð nógv tosað um, hvussu langt hesi bæði høvuðsstaðarliðini mundu fara at røkka, men higartil hevur so eingin ivi verið um, at tað eru teir bláu, sum eru væl stinnari. Tað er tó júst hetta, sum hoyvíkingar helst vilja broyta, tá teir fara á vøllin. Aloftast hevur H71 verið mett sum hitt lítla felagið í Havnini, og tí ræður tað hvørja ferð í slíkum dystum um at prógva, at teir nú hava vaksið seg enn eitt petti størri í mun til stórabeiggjan. Vinnur Stjørnan oddadystin móti VÍF sunnudagin, kemur spenningur av álvara í aftur landskapp- ingina hjá kvinnum HONDBÓLTUR – KVINNUR Jákup Mørk Eingin sum helst ivi er um, hvør stórdysturin hetta vikuskiftið verður. VÍF fer á vitjan í Klaksvík, og helst kann longu nú staðfestast, at størri uppgávu enn tað sama fáa meistararnir ikki í føroysku kappingini. Nógv gott í væntu Her er ikki bert talan um dyst millum meistararnar tey bæði seinastu árini. Hetta er dysturin millum tey bæði liðini, sum hava staðið seg nógv best í ár. Millum toppskjúttan trý tey seinastu árini móti leikar- anum, sum hóttir við at taka hendan heiðurin í ár. Millum tvær stinnastu mál- verjarnir í kvinnudeildini og soleiðis kundi ein hildið áfram. Kanska hava avrikini hjá báðum liðum ikki verið so øgiliga sannførandi sein- astu tíðina, men hetta botnar helst eisini í, at tey sjáldan hava fyri neyðini at spíla seg út. Munurin niður til hini liðini hevur snøgt sagt verið alt ov stórur, til at nøkur verulig hóttan hevur verið í hesum, og eitt nú hevur tað verið týðiligt hjá VÍF, at tær hava spart stuð- ulsleikarar seinastu dyst- irnar, soleiðis at tær við vissu eru 100% klárar til dystin. Annars kann til stutt- leikar nevnast, at tað er í júst hesum dystinum, at oddaliðið hevur havt trupulleikar seinnu árini. Í fyrraárið vann VÍF púrasta í Klaksvík, eftir at Stjørnan hevði sópað alla aðra mót- støðu til viks, og í fjør var júst hesin dysturin tann einasti, har VÍF ikki fekk fulla úrtøku. Sjálvandi kunnu hagtøl- ini ikki nýtast til so øgiliga nógv, men hinvegin er lítið at ivast í, at áskoðararnir fáa ein spennandi dyst. Ein ferðmiklan dyst, har leik- ararnir fara at geva seg fult út og kanska nakað afturat. Roknað verður við tí heilt stóra, og tað er so púrasta víst, at tað verður ein stúgvandi full KÍ-høll, sum fer at leggja gólv til dystin. Botnliðini kunnu bíta Sæð í mun til stórdystin, so mest sum følna vónirnar til hinar dystirnar, men fyri tað er ikki vist, at talan als ikki verður um spenning. Ikki minst kann tað gerast spennandi í Havn, tá VB kemur á vitjan hjá Kyndli. Kyndil hevur higar til í ár havt sera vánalig úr- slit, men tað merkir avgjørt ikki, at avrikini alla tíðina hava verið eins vánalig. Størsti trupulleikin tykist vera, at tær hava valt at nýtt teir góðu dystirnar, tá mótstøðuliðini hava verið sterk, meðan snøgt sagt einki hevur borið til, tá spælt hevur verið móti hinum botnliðunum. Nú kemur VB, sum iva- leyst hoyrir til sterkaru liðini í deildini, á vitjan, og so er spurningurin, hvussu verður við Kyndli hesaferð. Spæla tær, sum tær gjørdu móti VÍF seinast, kann væl verða, at VB fær ein sera truplan dyst, men er lagið á kyndils-liðnum hinvegin ringt, fer VB uttan iva at leggja enn størri sjógv niður til tey trý niðastu. Seinastur av teimum trimum dystunum er tann í Havn sunnudagin, har Sóljan kemur á vitjan hjá Neistanum. Her er neyvan nakar ivi um, at tað er Neistin, sum er favorittur, um metast skal eftir stiga- talvuni. Hinvegin hava av- rikini hjá Neistanum als ikki verið sannførandi, tá tær í seinastuni hava vunnið á StÍF og Kyndli. Í báðum førum var talan um sera teprar sigrar, og megna tær ikki at lyfta seg sjálvar, kunnu vágakvinnurnar væl verða tær, sum skapa fyrstu veruliga sensatiónina í kvinnudeildini í ár. Stjørnan kann skapa spenningin VÍF vann dystin í Vestmanna móti Stjørnuni við trimum málum. Nú hevur Stjørnan møguleika at hevna seg og samstundis skapa veruligan spenning í oddastríðnum Vestmenningar fáa ivaleyst eina trupla uppgávu í Runavík, har heimaliðið hevur verið í støðugari framgongd, síðani kappingin byrjaði Eingir lættir dystir C M Y K 28 Nr. 238 - 8. desember 2001 29 Sunleif Rasmussen Í síðstu viku sendi javn- aðarflokkurin loksins vatn- berara í aftastu røð at svara Hera Eysturlíð aftur. Hetta var á mangan hátt ein merkisverd grein. Her kom m. a. fram at tónleik- arar skulu spæla tónleik, og ikki fáast við at skriva um politisk viðurskifti. So vita vit tað. Vóni um ikki annað at hetta uppskotið um, at skerja skrivifrælsi hjá ávísum samfelagsbólki, er eitt eindømi í Javnaðar- flokkinum. Greinskrivarin sigur eis- ini, at grundin til at eingin hevur svarað Hera aftur er, at ein ikki sparkar liggjandi mann. Til tað er at siga at maður, ið gevur pláss fyri innleggum á heimasíðu Javnaðarfloksins, har polit- iskir mótstøðumenn verða samanlíknaðir við størstu bølmenni í heimssøguni, ikki bert ríður lágt mo- ralskt, men liggur sker- flatur. Heri hevur í fleiri førum viðgjørt retorisku armóð formann Javnaðarfloksins, tá ið hesin samanber eina politiska semju í Føroyum við krystallnáttina. Náttina, har størsta hópdráp í Evropeisku søguni byrjaði. Tann einasti trupulleikin hjá Hera er, at hann tey seinastu nógvu árini hevur búð í Svøríki, har man hevur eina meira sivili- seraða politiska mentan enn her á landið, og har po- litiska lívið hjá floksfor- manni, við so út av lagið vánaligum retoriskum gáv- um, hevði fingið ein bráan enda. Tað mest merkisverda í hesi grein, er at grein- skrivarin spyr um nakar kann hjálpa Hera Eysturlíð, tí maðurin er sjúkur. Nú er hetta ikki so groft sum at samanlíkna politiskar mót- støðumenn og teirra avrik, við Hitler og hansara gerðir, men argumentið og hátturin eitt mál verður viðgjørt uppá, vísir mangl- andi skygni og minnir óhugnaliga nógv um fátøku retorisku gávurnar, ið valda í ovastu leiðslu Javnaðar- floksins. Eftir mínum tykki er maður, ið átalar so sjúku- eyðkenda politiska mentan, sum her er talan um, spilfrískur. Jeg ser henne bare i et glimt. Den eldre kvinnen som går forbi mitt vindu. En stor kvinne. En slitt, oppgitt holdning. Hun minner meg om noen. Hvem? Plutselig husker jeg henne. Henter henne frem i erindringen. Det er noen år etter krigens slutt. Hun sitter i en dyp komfortabel sofa i en hotellsalong i Stavang- er. I rutemønstret ullkåpe i gult og brunt. Hun svøper kåpen tett om seg, som om hun fryser. Jeg betrakter henne. Det dratte ansiktet. Det glans- løse rødbrune hår. Den sammensunkne skikkel- sen. Så skuffende anner- ledes enn bildene av henne. Scenens og filmens vakre, lysende stjerne. Europas ubestridte prima- donna. Fetert og om- svermet. Die Sara. Sara Leander. Jeg finner intet spor av henne. Om knappe to timer skal hun stå på scenen. Møte det store, forventnings- fulle publikum. Er det dette de vil få se og høre? En trett gammel dame. En fortid. Hun sier. – På scenen lever jeg. Der er jeg uten alder. Hun forteller. Om en ung svensk pike som erobret verden. Om suk- sessenes endeløse rekke. Om krigens år i Tyskland. Om nazikoryfeene. Hitl- ers, Gørings og Goebels grenseløse beundring (hører jeg et snev av forakt i hennes stemme da hun omtaler dem?) Hun beretter om årene etter krigen. Om hatske ut- fall fra landsmenn og andre. Stemplet som med- løper og nazist. Om ut- frysning og boycott. Om oppreisning og nye trium- fer... – Jeg har erfart alt. Gleder og sorger. Seire og nederlag. Jeg har stått på den høyeste tinde, og er dratt ned i de dypeste daler. Hun smiler ... – Kom til min forestill- ing. Da er jeg igjen på den høyeste tinde. Jeg sitter i teatersalen. Jeg opplever underet. Hun står der. I lyssirkelen fra en kraftig spotlight. Primadonnaen. Die Sara. Høyreist. Flott. Vakker. I beregnet kontrast til det flammende røde hår er en fotsid hvit pelskåpe drapert over hennes nakne skuldre. Paljettkjolen glit- rer i sølv og gull. Hennes utstråling er magisk. Med sitt blotte nærvær favner hun inn scene og publikum. Det går et sus gjennom salen da hun begynner å synge. Den er der ennu. Den dype, sløret sensuelle røst som ingen har maken til. »Vill ni se en stjärne. Se på mig«. I sang etter sang troll- binder hun oss. Den største. Den eneste. Den siste Diva. Hun går frem til ramp- en. Hun synger til de mange unge på de bak- erste benkerader. En sang om å eldes. Bli gammel. Om at ethvert menneske i alle sine aldre oppnår sine lykkelige øyeblikk. Som hun. Her. Nu. »Jag är så glad att jeg inte längre är ung«. Tankene sviver videre i fortiden. Til det ene og det annet menneske jeg har møtt og kjent. Som den lille, spinkle mann i huset ytterst i havgapet i det vestlige Norge. En sky selvutslettende mann. Omgitt av sine roser, sine kaktuser og sin Bach. Få kjenner som ham livets dype daler. I årtier hånet, utskjelt og latterliggjort. Hans komposisjoner møtte raseri, motstand og døde- liggjørende kritikk. Ingen ville spille hans musik. Ingen ville høre den. Nu har han seiret. Verdens fremste orkestre og solister oppfører hans verk. Kritikerne hyller ham som en av musikkens store nyskapere. En gi- gant. Hans navn. Fartein Valen. Jeg spør ham. – Hva tenker du i dag om alle de som med harde og grusomme ord avviste din musikk? Han sier lavt. Med u- slukkelig indre styrke. – Det samme som alltid før. Jeg ber frelserens bønn. »Tilgi dem fader, for de vet ikke hva de gjør.« Sara Leander. Fartein Valen. Den første søkte rampelyset og publikums- bruset. Den annen ensom- heten og stillheten. Begge opplevet i sine alderdoms år noen av livets lykke- stunder. Å bli gammel er ikke en tragedie. Det betyr nye muligheter. Nye seire. Nye lykkelige tider. I mitt indre øre hører jeg Sara synge. Ennu en gang. »Jeg är så glad att jeg inte längre är ung«. Om en primadonna, en komponist, og om å bli gammel JÓLAKONSERT Tíðindaskriv Jólakonsert við Felagskór- inum Gøta/Leirvík verður í Gøtu Kirkju sunnudagin kl. 16 og í Missiónshúsinum í Leirvík sunnudagin kl. 18. Solistur hjá Felagskórinum er Eivør Pálsdóttir. Við á konsertini verða eisini Leirvíkar Gentukór, skúla- barnakór úr Leirvík og barnakór úr Gøtu. Har- afturat fara tríggir evnaríkir ungir dreingir, Eilif, Ári og Bogi at spæla tvey instru- mental løg. Felagskórið Gøta/Leirvík fer aftur í ár eins og und- anfarin ár at halda tvær jólakonsertir, eina í Gøtu og eina í Leirvík. Tann fyrra konsertin verður í Gøtu Kirkju sunnudagin kl. 16, meðan tann seinna konsertin verður kl. 18.00 í Missiónshúsinum í Leirvík. Í Felagskórinum Gøta/ Leirvík eru umleið 30 sangarar, sum undir leiðslu av Heðini Kambsdal fara at syngja, fyrst og fremst jólasangir, bæði traditio- nellar, men eisini onkrar nýggjari jólasangir. M.a. “When You Wish up on a Star”, ið er best kendur frá teknifilmunum, ið verða vístir jólaaftan. Soloina í “When You Wish up on a Star” syngur Eivør Páls- dóttir. Harafturat syngur Eivør eisini solo í “Halgu nátt”. Felagskórið Gøta/ Leirvík fer eisini at syngja “Trælakórið” av Verdi”. Trælakórið verður hesuferð sungin á Føroyskum. Leirvíkar Gentukór og børn úr Leirvík fara at syngja nøkur løg, undir leiðslu av Dánial Eystur- stein. Harafturat fer barna- kór úr Gøtu Tónlistaskúla, ið var settur á stovn aftur í heyst, at syngja tvey løg. Kórleiðari har er Magnus Jacobsen. Sum nakað ørðvísi fara tríggir ungir, evnaríkir dreingir, Eilif, Ári og Bogi at spæla tvey instrumental løg, á klaver saxofon og trompet. Annað av løgun- um hava teir smíðað sjálvir. Konsertin endar við, at Felagskórið, Gentukórið og børnini at syngja saman. Konsertin minnir mest um eina sangguðstænastu, við inn- og útgangsbøn, felagssangi og smáum lestrum inn ímillum. Upp- lesari verður Julia Lam- hauge. Við ynskjum um eini góð og hugnalig jól, bjóðar Felagkórið øllum at verða vælkomnum á konsert sunnukvøldið kl. 16 í Gøtu Kirkju og kl. 18.00 í Missiónshúsinum í Leirvík. Jólakonsertin hjá felagskórinum Gøta/Leirvík Sjúkueyðkenni VIÐMERKINGAR 29