hósdagur 13. desember 2001síða 12

22 Nr. 241 - 13. desember 2001 Nr. 241 - 13. desember 2001 23 – Óli Petersen er den betydelige avistegner. Han er også meget av en journalist. Med sine tekster og lek- ende ordspill er han en misunnelsesverdig ordets mester skrivar norski journalisturin Willy R. Kastborg m.a. í ummæli sínum av teknilistini hjá Óla Petersen. Hann hevur kagað í tær 13 Skemt- bøkurnar, sum Sosialurin hevur givið út, og hevur gjørt sær sínar egnu metingar. Ummælið er við í sjálvari bók- ini, Skemt 2001. Vit geva norska eygleið- aranum orðið Óli heter han, og tegnet da han ble født. Jeg leser setningen en ekstra gang. Jeg ser at det som står der tilsynelatende ikke kan være riktig. Jeg vet at man vil si: Det må være feil. Hvorfor skriver jeg da: Han tegnet da han ble født? Og hvorfor lar jeg setn- ingen bli stående? Jeg lar den stå fordi dens påstand er en umulighet som inneholder en sannhet. Den at vi ikke alene fødes i det minut vi forlater mors liv. Vi fødes ennu en gang. I det første vår hukommelse fanger oppstår vår bevist- hets liv. I vår tidligste erindring fødes vi på ny. Hva som er før det er kun et forspill gjemt i mørket. Óli Petersen sier. – Jeg har tegnet så langt tilbake jeg kan huske. Han ble født, og han tegnet. Intet tyder på at hans tegninger var bedre eller annerledes enn andre barns. Den gryende forståelse av at hans tegneferdighet var større og mer bemerkel- sesverdig enn kameratenes kom først i de tidlige skoleår i krigstidens Klaks- vik. År preget av sterke opplevelser. Óli minnes tyskernes bombing av barndomsbyen. – Vi så de tyske flyene komme lavt inn over byen. I et av dem kunne jeg tydelig se flyveren i cookpiten. De andre barna kastet seg ned i sneen, så jeg gjorde det samme. Jeg så et skip synke på havnen, truffet av en torpedo. Óli husker de færøyske skip laste ferskfisk, og begynne sin farefulle ferd til England. Han så dem komme tilbake – og så at ikke alle vendte hjem igjen. – Vi hadde våre helter. Den største av dem var Leif Larsen, den legendariske Shetlands-Larsen. Kanskje fordi han opererte i et farvann som var kjent og nært. I likhet med de fleste av Færøyenes unge menn den gang måtte Óli til skips etter endt skolegang. Han kom på fiske i disse samme farvann hvor hans helt bidro til å endre krigens gang. Hans tid som fisker ble kort. Etter et år på Kunst- og Håndverkskolen i Køb- enhavn utdannet han seg til teknisk tegner. I en årrække arbeidet han som skips- tegner ved Skipasmiðjan á Skála. Som karikaturtegner er Óli Petersen selvlært. Det begynnte i den Klaksvik- utgitte Rukkulakkin i 1958. Fra 1989, og i alle år sen- ere, er hans tegninger å finne i Sosialurin. Hans tegnekunst har undergått en enorm utvik- ling fra den første start til i dag. I begynnelsen skiller hans tegninger seg ikke ut fra den store masse av mer eller helst mindre gode avistegninger. De er kvali- tetsmessig ujevne og over- flatiske. De er lite mer enn rene avbildninger, hvor mennesker og situasjoner har en gjenkennelig ytre likhet. (Óli sier: »Hvis jeg hadde tegnet slik i dag ville jeg sluttet. Jeg har alltid strebet etter å gjøre det bedre. Jeg synes aldri det er godt nok. Men jeg har ingen ambisjoner om at tegningene skal henge på en vegg. Jeg tegner ikke for evighe-ten.«) Hans humor har alltid vært der. Humoren er ve- sentlig i alt han skaper. En verden uten humor er utenkelig hos Óli. Hvor mange av Sosial- urins lesere – eller for den saks skyld avisens egne medarbeidere – er klar over hans storhet? Hvor mange forstår at i dette lille, ensomme miljø finnes en kunstner som på sitt beste – og det er ofte – er på høyde med det ypperste i nordisk tegnekunst?! Hva er det som skaper hans storhet? Ikke bare at hans faste og kraftfulle strek er karak- teristisk personlig. Ikke alene det at tegningene er rammende slagferdige. Hans storhet finnes i tegningenes indre substans. De gjengir ikke bare uhyre presist den ytre likhet med personer og situa- sjoner. De utsier også treff- ende personenes karakter. De avdekker deres indre personlighet, usynlig for vårt øye. De forteller hvem de er, og hvordan de er. De beviser at karikaturen er det sanneste av por- tretter. Betrakt de to av hans yndlingsobjekter, Anfinn Kallsberg og Høgni Hoy- dal, i forsidetegningen på Skemt 99. Hoydals røde lue er trukket ned over øynene. Ansiktet er delvist skjult. Den ytre likhet observeres øyeblikkelig. Den er av mindre betydning. Det er først og sist et skarpt sett portrett av et menneskes indre. Det viser en person som skyr virkeligheten. Som blindt lever i fiksjonen av en verden som ikke er. Et menneske som ikke vil og ikke kan se realitetene i øynene. Som alltid vil si: »Jeg har gjort opp min mening. Ikke forvirr meg med fakta.« I andre tegn- inger ser vi Hoydals ansikt. Det er ansiktet til den ensporede propagandist og ikke-politiker. Se så på samme tegning Anfinn Kallsberg. Et rundt, vennlig og imøtekomm- ende menneske. En god- viljens mann. Men por- trettet har i sin altom- fattende blidhet en farlig brodd. Mot en leder som alt for meget vil alle vel. Som mangler det nødvendige temperament til å slå i bordet. Til å regjere. En tiltalende godviljens mann, men ikke av det stoff betydelige ledere er gjort av. Jeg ser på forsiden av det Skemt De holder i hånden. Jeg sier. – Den kommer de por- tretterte ikke til å like. Óli smiler. Han sier med en lun indre tilfredshet. – De blir rasende. Er Óli ondskapsfull? Selvfølgelig er han det. Det er i hans tegninger et ele- ment av frydefull ondskap. Den rammer ikke personen, men den personifiserte makt. Han beskyldes for å ha brodden ensidig rettet mot landsstyret og dets partier. Det er riktig. Det er også selvfølgelig. Hans blikk er alltid rettet mot de som til enhver tid er makthaverne. Her står han i en tradisjon som går helt tilbake til middelalderens narr. Óli Petersen er dette samfunns narr. Han er gøgleren som avslører og torpederer maktens pretensiøse dum- heter. Narren vet, at intet treffer de ambisiøse og fremadstrebende, de i egne øyne kloke, så hardt som å bli utlevert til latteren. Får de latteren i mot seg er de vergeløse. Da har de tapt. Har narren selv makt? Selvfølgelig har han det. Han kan påvirke. Han kan endre holdninger og men- inger. Óli Petersen er den betydelige avistegner. Han er også meget av en jour- nalist. Med sine tekster og lekende ordspill er han en misunnelsesverdig ordets mester. En narr i bilder og ord. En narr som stedig forteller oss at keiseren ingen klær har på. Óli – Færøyenes narr Norski journalisturin, Willy R. Kastborg, ummælir 13. Skemt bókina hjá Óla P – Betrakt de to av hans yndlingsobjekter, Anfinn Kallsberg og Høgni Hoydal, i forsidetegningen på Skemt 99, sigur Willy R. Kastborg um hesa tekningina Rætting Av misgáum var fyrsti setningur í ummælinum hjá Willy R. Kastborg av 13. Skemt bók- ini: »Óli heter han, og tegnet da han ble født.«, ikki við í blaðnum í gjár. Tí prenta vit greinina umaftur. Vit biðja um- mælaran og lesar- arnar umbera okk- um. Barnsburðar- avloysari til Menningarstovuna Vegna barnsburð verður søkt eftir bókhaldara /skrivstovufólki til Menningarstovuna. Uppgávur: 1. Bókhald sbrt. FSL-skipanina 2. Journal og postavgreiðsla 3. Móttøka og ymisk málsavgreiðsla 4. Aðrar skrivstovuuppgávur. Krøv: Vit hugsa okkum, at tú hevur skrivstovuútbúgv- ing og kunnleika til bókhald, best um tú hevur kunnleika til FSL - Fíggjarstýringsskipan Land- sins. Starvið krevur kunnleika til EDV á brúk- arastøði, ávísan málkunnleika og góð samstarvs- evni. Arbeiðsøkið hjá Menningarstovuni er rættiliga fjølbroytt við nógvum spennandi avbjóðingum. Setanartreytir: Setanarviðurskiftini eru sbrt. sáttmála millum Fíggjarmálastýrið og Starvsmannafelagið. Umsóknir: Umsóknir verða at senda okkum í seinasta lagi 27. desember 2001. Starvið verður sett 1. januar 2002 við væntaðari starvstíð upp á 8 mánaðir. Umsóknir skulu sendast til: Menningarstovan Faroe Islands Trade Council Bryggjubakki 12 Postrúm 259 110 Tórshavn. Nærri upplýsingar um starvið fáast við at venda sær til Kjartan Kristiansen, tlf. 31 30 28. Toll- og Skattstova Føroya Starv sum málsviðgeri Søkt verður eftir málsviðgera til Norðoya Øki at byrja 1. februar 2002 ella so skjótt sum tilber. Høvuðsuppgávur Álíkningar- og eftirlitsarbeiði av roknskaparskyldugum og partafeløgum. Málsviðgerð innan meirvirðisgjald, toll, skatt og innkrevjing o.a., herundir at ummæla møgulig kærumál. Tann, ið settur verður, skal kunna arbeiða sjálvstøðugt. Førleikakrøv Tann, sum settur verður, skal hava roknskaparligan førleika. Umsøkjarar við roknskaparligari útbúgving hava fyrimun. Viðkomandi, ið settur verður, skal hava vilja til at luttaka í teimum útbúgvingarmøguleikum, sum Toll- og skattstovan bjóðar bæði á stovninum og uttan fyri stovnin eitt nú á handilsskúla v.m. og taka lut í teimum skeiðum, sum stovnurin fyriskipar.Viðkomandi skal vera arbeiðssamur og fyrikomandi, og skal kunna arbeiða sjálvstøðugt. Vit kunna bjóða - eitt spennandi starv við nógvum avbjóðingum, og krevjandi fakliga eins væl og persónliga - flextíð - eitt sjálvstøðugt starv í góðum arbeiðsumhvørvi. Setanartreytir Løn- og setanarviðurskiftir, sum eru treytað av starvsroynd- um og útbúgving, eru eftir sáttmála millum Fíggjar- málastýrið og avvarðandi yrkisfelag. Núverandi setanarøki er Norðoya øki, men fevnir annars um aðalstýrini, løgmans- skrivstovuna og deildir teirra, og tann, ið settur verður, skal kunna røkja tænastu á hesum støðum, um tað verður kravt. Nærri frágreiðing um starvið fæst við at venda sær til Karl Vilhelm Thomsen á tlf. 45 68 77. Umsóknir Umsóknir við avriti av prógvum, viðmælum og upplýs- ingum um viðkomandi starvsroyndir skulu vera okkum í hendi í seinasta lagi 14. januar 2002 Toll- og Skattstova Føroya, Norðoya Øki Postsmoga 16 FO 700 Klaksvík Toll- og Skattstova Føroya er stovnur undir Fíggjarmála- stýrinum, hvørs upp- gáva er at fyrisita toll-, mvg-, kolvetnisskatta- og avgjaldslógirnar, inntøkuskattalógina v.m. og alla skuldar- innkrevjing hjá landinum. Stovnurin hevur 150 starvsfólk og er skip- aður soleiðis, at plan- legging og menning fer fram í Stýrinum á Argjum.Tær seks økis- skrivstovurnar, ið eru á Tvøroyri, í Skopun, Sørvági,Tórshavn, Saltangará og Klaksvík røkja raksturin. Á Norðoya Øki, har viðkomandi kemur at starvast, eru 12 starvsfólk Lýsingin finst eisini á heimasíðu okkara www.tollskatt.fo E-mail: nordoy@tollskatt.fo Skráseting Føroya hevur í dag skrásett niðanfyri standandi smápartafelag: Skrásetingar-nr. Sp/f 3276 Navn: Sp/f Hansen Invest Adressa: 490 Strendur Kommuna: Sjóvar Kommuna Stovningardato: 29.11.2001 Viðtøkudato: 29.11.2001 Kapitalur: Kr. 80.000,00 Inngjaldingarháttur: : Kontant kr. 80.000,00 til kurs 100. Stovnarar: Johanna Hansen, Miðrás 6, 100 Tórshavn, Heidi Semona Thomsen, Klausdalsbrovej 123, DK-2860 Søborg, Sanna Hansen, Hveensvej 27, 3th., DK-2300 København S og Kári Hansen, 490 Strendur. Nevnd: Johanna Hansen, Miðrás 6, 100 Tórshavn (formaður), Heidi Thomsen, Klausdalsbrovej 123, DK-2860 Søborg og Sanna Hansen, Hveensvej 27, 3th., DK-2300 København S. Stjórn: Kári Hansen, 490 Strendur. Tekningarreglur: Felagið verður teknað av stjóranum ella nevndarformanninum. Grannskoðari: : Sp/f Grannskoðarastovan á Skála, 480 Skáli. Roknskaparár: 01.01. - 31.12 Fyrsta roknskaparár: 29.11.2001 - 31.12.2002 Endamál: Endamál felagsins er at eiga og reka fasta ogn, søla/keyp, bókhaldsvirksemi, handil o.a. í hesum sambandi. Skráseting Føroya tann 7. desember 2001 Kristin Balle _____________________ Internet Sosialur www.sosialurin.fo in C M Y K 23 22