mikudagur 22. desember 2010síða 24

Mikudagur 22. desember 2010 · Nr. 175 24 Sosialurin Han så hvordan hans to brødre lå på bunden af havet, og de druknet samme natt. Han fikk se hvordan passasjerskibet "Titanic" skulle møte et isfjell ved New Foundland, og synke i April 1912. Han så videre hendelsen som gjaldt første verdenskrig. Han forsøkte at advare Wilhelm som gjaldt første verdenskrig. Han for­ søkte at advare Wilhelm av Tyskland. Han fikk også se syner, som var vanskelig for han, at tidfeste Noen av disse gjelder absolutt vor tid. an fikk foreksempel se Rusland, i ulike tidsperioder. Han så hvordan landet tilslutt ble redusert i sitt areal, Ukrania og baltiske landene Estand, Letvia Litauen ­ Polen skulle ikke lenger tilhøre Rusland. Også så han i detaljer, både første, andre og tredje verdenskrig. Han så hvordan både Sverige, Norge og Danmark blev overfalt av fremmede tropper. Det blev sagt umiddelbart, før det tredige verdenskrig, skulle det vare tale om en lang fredsperiode, men landene hadde nedrustet. Amerikanske våpen depoter i Europa blev ovelatt af andre. Samtidig så hann tropper trænge inn i Tyskland. En vulkanaktig eksplosjon fant sted i Nordsjøen. Havet rejste sig mange meters i højde og oversvømte og ødela store Kyststrækninger. Det gikk værst utover England. London blev slynget opp mellem husene. Skottland blev hart rammet. Landet sank i havet. Samtidig så hann tydelig hvad som skjedde i Norge. Havet kom væltende inn mod fjellene og kysten fra Bodø og sydover til Trondheim og Kristiansand blev oversvømt. Både Østfold og Vestfold like til Kristiania Oslo ble oversvømt. Også den svenske og danske vestkyst blev oversvømt. Holland, Belgia og Nord­Tyskland blev hart ramt og gik også over Hamborg og Antwerpe. Anton Johansson var serlig forbavset over det som fandt sted i Nordsøen. På hans tid, hadde ingen kjenskab til et begrep som atombombe. Nordmennene forsvarte sig gott og trakk sig tilbage til Lyngenfjorden. Da hørte han Hæren si "Så langt vil de komme og ikke lenger". Samtidig så hann hvordan amerikanerne ble angrebet, over Beringsstredet Til Alaska og Canada, nådde imidlertid ikke fjenden. Men angrebet mot Amerika, gjorde at disse landene, ikke kunne hjelpe Europa forut for denne fryktelig krigen så han hvordan nordiske landene var sterkt avkristnet. Det ble også fortalt, om en annen person ved navn Alois Irlmaier, født i 1894 i Freilassing ved den Østerik­ ske grense. Allerede fra sin ungdom hadde han merkelig syner om fremtiden. Han fikk se hvordan Europa skulle gjenem gå, tre store kriger. Alt tegnet seg lyst og godt for fremtiden. Og det blev bare talt om en langvarig fred. Så skjedd det noget i et land sørøst for Bayern. Landet ble ikki nevnt. To leiemorderne som var bestilt begikk et drap. Det blev begynnelse til et fryktelig skjedde i Nordsjøen. Det var flygend maskiner, som kastet noe ned i havet. De sydet og skummet og landene omkring ble rammet på en forferdelig måte. England forsvant i dypet Holland, Belgia og Danmark og den Tyske nordsjøkysten oplev­ ede. Store maskiner rullede inn mod Tyskland. Og han så hvordan disse maskiner fløj opp fra sanden. Han tolket dette som fra et sted i Nord­Afrika. Folk forsøkte at flygte, men hadde ingen steder at dra. Til sidst så han en mærkelig syn på Himmelen. Han så den krosfestede Jesus med sårmerkene i henderne. Tre gange så han dette syn. Det merkelige er at alle disse syne er så like hver­ andre. Det gjelder ikki minst de som skulle hede i Nord­ søen og omtalen om, en mur i Berlin som var revet jern­ tæppet mellem Øst og Vest Berlin. Personerne her levede på ulike tidspunkt og vidste ikki af hveranden. Syner af Anton Joansson Maria Jacobsen Optatt fra boke "Det har ringt for tredige gang" Syner af Anton Joansson født 24. mai 1858 Landsverk, Tinghúsvegur 5, Postsmoga 78, 110 Tórshavn Tel. 290 851, Faks 340 801, kr@lv.fo, www.landsverk.fo Útbjóðing Við hesum verður arbeiðið viðvíkjandi umbygging av røntgendeildini á Landssjúkrahúsinum boðið út í almenna lisitatión. Arbeiðið verður boðið út í heildararbeiðstøku, grundað á skipanar­ uppskot, og umfatar framhaldandi projektering og útinning av verkætlanini. talan er um umleið 700 m2 tilsamans á 0. hædd og 1. hædd í bygningi b. Arbeiðið skal verða liðugt í seinasta lagi í viku 50 í 2011. Kravt verður av teim fyritøkum, ið ynskja at bjóða, at tær kunnu vísa á, at tær hava neyðuga førleikan til at gera arbeiðið til lítar innan fyri ásetta tíðarkarmin. Metingarstøðið verður nærri útgreinað í útbjóðingarskrivi til tilboðsgevararnar. Útbjóðingartilfarið, sum er talgilt, kann bíleggjast frá Landsverki frá mánadegnum, 03.01.2011. Lisitatiónin verður á Landsverki mánadagin, 21.02.2011 kl. 15.00. Landsverk er stovnur undir Innlendismálaráðnum og hevur um hendi vega- og havnamyndugleika- uppgávur og byggiharrauppgávur. Stovnurin ráðleggur og ger ætlanir, útinnir, rekur og viðlíkaheldur landsvegir, havnir, bygningar og flogvøllir, herundir tyrlupallar. Umbygging av røntgendeildini á Landssjúkrahúsinum Kári P. Højgaard Løgtingsvaldur eftirlitsmaður við varðhaldsfangum Almenn áheitan á fútan Hvat hendir við varðhalds­ fangunum? Kreppustøða er á politistøðini. Løgreglufólk flýggja yvir háls og herðar, politistøðin er at kalla niðurløgd vegna hervulig herindi av blámusoppi, men enn er onki frætt um støðuna hjá teimum fongslaðu. Hvat verður gjørt til tess at tryggja teirra umstøður og heilsu? – Um løgreglufólk ikki tola at sita á politistøðini 6­8 tímar dagliga, hvussu kunnu fangar so sita alt samdøgrið í hesum hølum, summir enntá avbyrgdir ? Hetta er ikki nøkur ábreiðsla um ávísan persón, men heldur áheitan um at hava egnaði høli tøk, so eingin við ovurviðkvæmi knappliga kann fáa álvarsama sjúku í hølum, sum løgreglan ikki metir egnaði til sín sjálvs. Tí verður henda almenna og opna áheitanin send fútanum, um at greiða frá støðuni hjá fangum í varðhaldinum – Eru umstøðurnar kannaðar og eru tær forsvarligar? Kjak