týsdagur 13. september 1927síða 2

Foroya Legting. 24. august. Høvudsmålid hendan dag var hin frá ófriðarlíðini vælkendi „veruhandilin““. A. Samuelsen bar málið fram frå fíggjarneyndini og framlegði statusyvirlit soljóðandi: Aktiver: Kønto i Foroya Bank .. Kr. Debitorar ... +... . 5509,04 55744,30 Kr. 61253,34 Passiver: Skuld til Statskassan .. Kr. Balanca - ....... 7999,21 53254,13 Kr. 61253,34 Sum tapt vid koncursbligv varð nevnt kr. 67437,56. Talarin vísti á, at vit nú vóru komnir út ímóti endanum á voruhandlinum og máttu nú av- vikla restina sum skjótast uppá lagaligastu vilkor. Rasmussen helt ikki, at vit áttu at sleppa vøruhandlinum so lætt. Í 1914, tá útlitið ringt og vandi tóktist vera fyri at fáa vørur til meðan vinningur var Foroya keypmenn til Logtingið var landið, óvissur, komu og søgdu, at teir góu handilin frå sær. Hitt allmenna måtti syrgja fyri at fáa vorur til landið. Logtingið tók sær tå fyri at stovna vøruhandil og seta vøru- nevnd, sum sæt til fyri nokrum tá tað brátt vísti seg, at peningur, og hartil árum síðani; men nógvur peningur, var at vinna við handil krígstíðini, vildu keypmenninir nokk hava undir handil aftur og helst soleiðis, at hitt almenna skuldi bera ábyrgd- ina og teir taka ágóðan. Hetta var eisini loyvt; men undir vissum slrongum treytum. Keyp- menninir kærdu seg illa undan »hardrædi« vørunevndarinnar og luku ikki allir tær treytir, teir vóru gingnir undir. Tá handilin aftur treytaleysur, vóru góðar tíðir til at vinna pening, og handilsmenninir og fólkið fyri ein part við fleyt í peninga- streymi. Úrslitið var, sum kunn- ugt, Nú eru aftur ringar tíðir fyri handilin. Útlitið til peningavinnu er held- ur súrt, og keypmenninir eru ikki forir fyri at dríva handilin. Í mongum einsligum bygdum og varð tó ikki hitt besta. útoyggjum, har handlar hava verið, eru nú eingir ella bert vánaligir, ið lítið eru forir. Inn- byggjararnir har mugu sjálvir syrgja fyri at fáa vorur til sín. Stór handilshús eru uppgivin sum frotabúgv, og í góðum fiskiplássum gongst illa at sleppa av við ráfiskin, ja, tað er, sjálvt har sum stórhandlar eru, 6møg- uligt hjá fiskimonnum, sum rógva út, at fáa pening í hond- ina; allur handil er vorðin kre- dithandil til stóra vanlukku fyri fólkið. Nú koma keypmenninir ikki til Logltingið; men ingur er, um Løgtingid ikki nú skal tala til keypmenninar á tann hátt, at vit, fstadin fyri at taka vøruhandilin, sum enn er ein sak á tingi, av, ikki skulu birta hann uppaftur og taka landshandil nøkrum sløgum? Nevnt var undir einari aðrari sak, at vit skuldu tíkið spiritushandilin til landshandil, hví ikki gera tað sama við tub- bakk, petroleum og kol, ja eis- ini aðrar neydsynjarvørum, har mín spurn- við voru- torvur er til tess? Stórkapitalurin í helst spæla fríur, meðan er til vinning; men tá tær trongu tíðirnar koma og hann koyrur fastur, kemur hann til hitt biður um studning og bjarging. Hetta er eitt lag, sum er lítið tiltalandi verðini vil høvi allmenna og Pa og má fáa rætthugsandi menn til at hugsa um, antin tað ikki er rættari, at hitt allmenna lekur handilin, sum hann er, og ber bæði vinning og tap. A. Samuelsen helt ikki, at ein amtshandil nú var påtvingandi neyðugur. Ið hvussu var átti Rasmussen ikki at draga spurn- ingin um nýggjan monopol- handil inn undir hesa sak. Hann sá ikki nakra grund hjá tasmussen at tosa um kapital, tað, sum mest eyðkendi Før- ovyar í stundini, var manglandi kapitalur. Vandin hjá handilsmonnum nú og í 1914 var á ongan hátt hin sami, og mátti tí umflíggjast á annan hátt. Eitt annað hitt all- menna nú tók sær fyri at ansa eftir, at fiskur var tíkin í ollum bygdum, har útróður er, og al var, at vara er at fáa. Til frama fyri hetta endamál kundi talarin hugsa sær, at hitt allmenna studnaði privatmenn, so at leir kundu loysa uppgávuna. Hann visti ikki, hví Rasmus- sen serliga festi seg við brenni- kolhandil, a hesum vorum kundu fólk ikki liva. Hann var fríhandilsmaður og vildi ikki vita av monopoli. vinshandil og Tað bar eisini so illa til nú, tå vit kravdu, at avtikin skuldi verða hin kgl. Gronlandshand- ilin, at fora inn monopolhandil hjá okkum sjálvum. Saman við við monopol máltu vit so eisini hava forbod móti, at aðrir fluttu inn monopolvorur, hetta dámdi illa. Til neyð kundi gera eitt undantak fyri Talan hevði eisini honum hann brennivínið. verið um sukurtoll hin dagin, hetta helt talarin vera óráð, sukur var tað einasta góða, sum hin fálæki maðurin hevði. Tal- arin meinti, at allir, sum eita vildu fríhandilsmenn, máttu standa saman um og styðja okkara forrættningsmenn, so teir koma tær ringu Utoyggjar og einstok kundu yvir tidirnar. pláss, sum óhjálpin vóru, kundi hjálpast á tann hátt, at Føroya Banki hjálpti monnum at dríva forrættning har. vera um kundi ikki Samuelsen Rasmussen samsintur við hjálpingarmátan, tað var jú ikki keypmaðurin, men fólkið, sum trongdi til hjálpina. „Fríhandils- menninir“ høvdu jú haft hitt fría kappið (den lovpriste Fri- konkurance«) í 70 ár, og hjálp teir jú í kríggstíðini; kundu teir nú ikki lúka borgarligu treytir, var stund til at royna okkurt annað. Um for- bod móti innførslu skuldi vera neydug saman vid landshandli, kundi vera ymist, voruhandilin í kríggstíðini prógv- ar tað jú ikki, tí tá einki forboð, privatir kundu tá flyta inn sum leir vildu; men teir sjørdu tað ikki, tí voruhandilin Tað einasta skeiva fingu sínar privatari var var bíligari. tað var, at vøruhandilin seldi til keypmenn og ikki somikið til privatar; er tað ikki vert al byrja aflur nú og rætta tann feilin? Debess helt tað vera fornvitn- isligt at hoyra Rasmussen nú, fyri 9 árum síðani heyði hann (Debess) hildi hesum sama máli fram; men tá var Rasmussen ikki við. Talarin segði seg tá at hava vilja stovna landshandil í koli, salti og petrolium. Samuel- sen helt einki um landshandil við spirituosa og helt, at tað gav í hvussu var ikki stóran vinning. skuldi bert loyva sær Talarin á, at spirituosaumsetn- at peika á, ingurin var nóg stórur at skapa vinning uppá. Debess tóktist eins og Samuelsen at leggja vekt á, at hitt allmenna mátti miða ímóti at hjálpa reiðarum og keypmonnum framum fólki flest, tí vid at hjálpa reiðarum og keypmonnum hjálptu vit júst fólki flest. Sum er helt talarin verða lítið vert at tala um fri- handil; tí tå tað var eitt so fast samband millum kunda og keypmann sum nú, so arbeið- arin ikki fekk kontantan pening í løn, men noyddist at keypa lønina upp hjá sínum arbeiðs- gevara, var ikki fríður handil. Patursson segði seg ikki vilja taka millum manna í hesum orðaskifti; men vildi bert bera fram nokur tel frå voru- handli, i. e. landshandli Íslands. Íslendingar hovdu voruhandil, tå vil hann; mun- urin var tann, at teir ráddu sær máttu lúta donskum sam- hildu uppat, skiltu teir seg bert av við teir stoð- dagar høvdu men sjålvir, medan vil undir einum bandsamtmanni. Tá vil nakrar verur, meðan ugt hildu áfram at hava lands- handil vil t. d. vín, tubbak og petrolium. Umframt at handli, ríkiskassin eisini tollgjaldið. Fyri nokrum vorum sum taka ágóðan av hesum tekur íslandski árið 1925 sær vinningurin so- leiðis út: Vínhandil netto . Kr. 375,000 tollur . 530,000 Tubbakshandil netto . 275,000 tollur. - 450,000 Petroliumshandil netto . - 60,000 falt Kr. 1,690,000 Rokna vit eftir fólkatalinum, landshandil 400,000 kr. úrslitið av ráða tílíkur løglinginum Tílíkt fríar sær sjálvum; nú var so seint i skuldi ein givið um árið. var at hava hendur og tingsetuni í ár, so her var lítil vón um at fáa nakað burtur úr Í ár. Formaðurin ráddi frá at ganga ovdjúpt inná hina økonomisku síðina á landshandli Íslands. A. Samuelsen formanni- num viðhald; men vildi tó hava gav loyvi at nevna, at tå her eingin sak lá fyri um at dríva lands- vildu tala um lætt at seta menn ta sakina, ikki mark fyri, hann skilti ikki, hví menn so fegin vildu hava mono- polhandil fyri innløgurnar skuld. Gronlandshandilin gav jú bert undirskot til Statin. — Aftaná eitt heldur drúfort orðaskifti um Gronlandsviður- skiftir, bankan og studning til handilslívið her, har ið A. Sa- muclsen hevði tey flestu ordini, endaði málið vid ongum úrsliti rr I ar, handil og var Begyndt er ikke endi. Hr. Redaktør! De høfligst om at optage følgende i anmodes Deres ærede Blad: For godt 2 Aar siden, den 14. September 1925, undertegnede de to Fæster af Kirkebogaard. Vi fik Fæstebre- vene og saa ikke mere. Grunden til, at vi ingen Ind- tægt har faget af de to Fæster, er den, at den daværende Land- foged og nuværende Politimester fæstede vi og Landbrugskonsulenten ikke kunde vise os noget Markeskæl i Kirkebø. Grunden til at vi ikke kom til Kirkebø var, at vi ikke fik at vide, hvad vi skulde der. Vi fik Drev fra Hr. Patursson, denne meddeler, at han ikke overlader sine Jord til nogen, undtagen til sine to yngre Søn- Det lyder noget underligt, være saadan, senere el hvori Fædres ner. men det maa vel da Drevet fra Hr. Patursson har været den sædvanlige Runde hos den stedlige Øvrighed og yderligere hos Justitsministeriet, og er kommet tilbage og — FAR RA AR efter hvad vi kan dømme — upaatalt af Myndighederne. atursson skriver i sit Brev noget om Krig; det havde vi ikke tænkt paa, hvorimod Ud- talelserne fra hans Broder Sigert og hans Søn Poul, hvis vi kom til Kirkebø, kunde tyde i den Retning. Brevet fra saaledes ud: Hr. Patursson ser Kirkjubøur, 10. april 1926, Til S. Fredriksen og J. Joensen, Miðvági. Sum lit sjålvir vila, og sum eg havi sagt tykkum so mang- ar ferðir fyrr, so lati eg ikki mína gomlu forfedra jørd til nakran annan enn mínar tveir yngri synir, sum hava arbeitt jørdina, frá lí teir dugdu at grulva og næstir eru til hana í allar mátar. Tá tit hugsa tykkum um, so mugu tit skilja lað, at eina slíka órættferdug- heit, sum at:laka hesa gomlu Kirkjubøjørd undan mær og kann eg ikki lata míni slekt, g um Eg hugsi meg ganga. eisini, at tå tit hugsa tykkum um, so vilja tit sanna tað, at tad ikki var fyri at gera tykkum báðum nakran beina, at lit vóru elvaðir til at sekja hesa jorð. Hvat ið atvoldin var til lað, skal eg ikki her um, tit vita tað sjålvir, tå tit hugsa tykk- um um. Eg ráði lykkum til at alla bólfestu í Kirkjubo ella úti á havi lógina og rættin á mína Tað er yvirvøldin skal hava latið tað komið so langt við tykkum, skriva slúa Bø av lonkum. Tí eg síðu. syndarligt, at sum komið er, men eg havi altíð sagt tykkum greitt be- skeð, at hiðani vinna tit einki, í hvussu hart at kríggið so verður. Eg kenni tykkum einki, so við tykkum sjálvar havi eg einki illt at men (lit mugu tó skilja tað, at sum til vildu barst fyri tykkara born- kundu notið sín soleiðis vil eg fyri = mínum kunnu njóla siga, um, at fedrannaarv, berjast børnum, at tey ind, sum lóg og rættur tilsigur ley eisini leimum. Sum viðurskiflini eru, mugu tit skilja tað, at tit ikki koma higar uttan at troðka tykkum inn á eina jørð, sum hvørkin tit ella tykkara slekt nakran- líð á ævini hevur haft nakran ognarrætt til. Og tít mugu skilja, at tá min slekt í 0. u. 300 ár hevur haft hesa jorð í hondum, so er tað einki annað enn menniskjansligt og sjålv- eg verji vid låg og henda sagt, al allari mini forna ættarjórð ikki fer i fremmandar hendur. Eg hótti tykkum ikki. Men eg gevi tykkum góð ráð: Lati orku, at Få allar tankar um bóndaskap í Kirkjubo fara. Av mær vinna tit einki, tað haldi eg til mugu kunna siga tykkum sjálvum. Og tit hovdu sagt tað sama, um til vóru í mínum sporðum. Annars vil eg takka tykkum fyri, at tit hava skrivað beinan vegin til mín; høvdu tit haft gjørt tað fyrr, kundi mangt verið oðrvísi. Og um til skriva mær annað bræv, skal eg eisini svara tykkum so hamp- uliga aftur, sum eg kann. Jóannes Patursson. Med Tak for Optagelsen Sigmund Fredriksen. Johannes Joensen. Midvaag. x . mr Tuberkulosen paa Færøerne. Paa Generålforsamlingen í »Føroya felag móti .tuberkla- sjåku« holdt Amtslæge Heerup et meget interessant Foredrag om Tuberkulosen paa Færøerne. Amtslægen redegjorde fra de første Beretninger, som man kendte angaaende Sygdommen, og fulgte derpaa dens Udvikling op til vore Dage. Det paavistes, at Sygdommen i de senere Aar havde nanet en Udbredelse her paa Øerne, der var større end andre Steder, men man haabede at kunne bekæmpe den, og kunde med Glæde se tilbage paa, hvad der var opnaaet siden For- eningen blev stiftet. Det var ikke smaa Beløb, der var tilflydt Foreningen, saavel i Kontingent fra Medlemmerne som fra Staten, samt Overskud fra Bazar, Konserter og Salg af Majblomst, men det gælder om at kunne fortsætte, og man vil derfor henstille til alle om at melde sig ind i Rækkerne af den Hær, der behøves for at bekæmpe denne for Menneskets Helbred saa skadelige Fjende. Foreningen har faaet opført en Sanatoriebygning i Tilslutning til Dr. Alexandrines Hospital med 20 Senge; men man onsker yderligere at udvide Offensiven, og vil derfor gaa i Gang med at oprette en Tuberkulosestation med dertil egnet særlig Syge- plejerske, der i Forbindelse med Lægerne kan rejse rundt Øerne og i hver Bygd give Oplysning og Raad til Bekæmpelse af Sygdommen. Man havde sendt Andragende til Laglinget om Støtte, og A. Samuelsen, der sammen med en stor Del af Lagtingsmændene var tilstede, udtalte, at vilde behandle Sagen med Vel- vilje. Derefter fremlagdes Regn- skabet, og Kassereren, Direktør takkede for de op- nanede Resultater. Der vil, i den nærmeste Frem- tid, fra Foreningens Side blive iværksat Agitationsarbejder for at faa flere Medlemmer, og man tør vente, at der vil blive mange, men P. Jensen, der vil være med til at stotte denne for vort Samfund saa betydningsfulde Sag ved at melde sig ind i Foreningen. Mindste Kontingent er 2 Kr. n. ; Isiandsfiskeriet. (Telegram til ,Føroya Social-Demokrat"). Reykjavik, 8. septbr. 1927. Indtil 1. Fangst: September samlede 201,000 Skpd., itjor 147,600, deraf Vestmanøerne 28000, ifjor 32,700, Smaabyerne 32000, ifjor 23000, Havnefjord Trawlere 35000, ifjor 21,500, Reykjavik Trawlere 9000, 51000, Lineskibe 12000, 16,500. Vestfjordene 31000, 34000, Nordlandet 21000, 15000, Østfjordene 19,600, 21,600, hele Landet 273,000, ifjor 211,000, deraf inar 179,000, Stor- fisk 70,000, Smaafisk 7000, Kuller 17,500. Samlede Sildefangst ind- til 2. September: Isafjord 4,500 Tønder saltet, 2,500 krydret, 138,500 Hektoliter til Fabrika- tion, Siglufjord 103,000, 47,500, 208,500, Akureyri 44000, 6,600, 198,000, Seydisfjord 18000 saltet, ialt 169,600, 56,600, 545,000. Fontenay. Sydvestlandet ifjor ifjor ifjor ifjor ifjor