týsdagur 9. juli 1929síða 2

"Vinduer, Døre og Lister. Godt og billigt Arbejde. Hngo Øster's Maskinsnedkeri, Tlf, 216, Thorshavn, Tlf, 216. Joen Poulsen, Winther, Mitens, atursson, J. H. Poulsen, Dani- Matras, Samuelsen, M. elsen, Johan Poulsen, A. Samuelsen, Joensen, Dali, Effersøe, forma- ðurin (Olrik). Uppskotið um at goyma málið fekk 18 Stemmur. Soleiðis stóð løgtingid av 1921 invalidirentu. táið henda søk skal takast til umrødu í málinum um Men dagur kemur aftur, aftur á tingi. Tíðin krevur tað. „Seminarisma“. Sambandsmenn eru sær sjálv- um líkir, æntin teir eru try- ella fýrkantaðir. Eyðkennið er hitt sama: perónlig álop. Ur teirra grein, sum samband- sins trýhyrningur í >Dimma- lætting« nr. 49 hevur skrivað við omanfyri stendandi yvirskrift, skal eg nevna nøkur dømir í So máta: »Hesin maður (J. H. D.) er heldur meira seminaristur enn hann er filosoffur« »so kemar pædagogog-peikifingurin fram» på J. H. D. heyur strevað seg Ígjagnum ymsar definitiånir« o. s. fr. Eg kundi nevnt fleiri domir; men eg vil steðga her fyri fyrst. fHesi domir prógva tónalagið. Tað mátti ikki verið neyðugt at fylla >Dimmalættinge við ti- líkum babbi. Eg skilji ikki, hví trýnyrningurin skrivar um filo- soffar ella heimspekingar. Ég kenni ongar heimspekingar her á landi. Kanska vil trýhyrningurin við sínum babbi greiða fólki frá, at hann er ein heimspekingur. So til, at meira kunna vit gleda okkum »Dimmalætting« verður visindalig hereftir enn hon hevur verið higartil. Það kann vera neyðugt. Hvat kemur tað sakini við, um eg eri seminaristur ella ikki? Sipa hesi hánsorð til at vit for- oysku seminaristur eru nakrir andaligir kriplingar, so máttu sambandsmenn vilja hjålpt til at bøta um hesi viðurskifti; men til tc Sambandstryhyrningurin ger ss hava teir ikki verið fúsir. eisini álop á H. C. Andersens ævintýr. Tad er einki undar- ligt, tá hesin tryhyrningur metir seg sum ein heimspeking; men g skal tó loyva mær at siga, at Ce H. C. Andersen er vorðin verð- aldarkendur fyri sini ævintyr; men um sambandsins try- og verða verðaldar- týrhyrningar kendir fyri fleirra greinir Í »Dimmalælting« er meira iving- arsamt. At tryhyrningurin ger ålop å harra M. S. Viðstein prógvar eisini hansara álopshug Ti hvat hevur M. 8. Viðstein at gera við tær greinir, sum eg skrivi við míni egnu undirskrift? At harra M. S. Viðstein er so væl lærdur sum sambands- ikki heimspekingar er einki at undr- ast yvir, men at hann kundi lært miðalsambandsmenn, A. AfM. NS. Við- rir fátækramanna- haft ráð at sru skúlarnar er Hava nakað fyri javnt við tori eg at sig Jo stein eins og ac synir ikki hevur ganga í teir hæ eingin skomm fyri hann. sambandsmenn gjørl at fálæk ) kunna hava at- gongd til teir hægru skúlarnar? born Frýhyrningurin spyr meg, hver ið sagt mær hevur, at trælaandin situr fastur í hinum minna manninum her á landi. Hetta hevur eingin sagt mær; men eg síggi tað, tá eg sammeti tað síðsta valúrslitið í Foroyum við valúr- slitið í teim londum har valt varð nakað samstundis og í Foroyum. J. H, D. Norske Fiskeriforhandlin- ger med Island. Der må gis våre fiskere fri ad- gang til å drive sitt fiskeri som fri og uhindret næring. Oslo 1/7. Islands førsteminister, Thor- hallson, er kommet til Oslo. »Tidens Tdgn« hadde en sam- tale med ham om bvordan det er med de forhandlinger, som det islandske sildemonopol førte med representanter for de norske islandsfiskere i Haugsund for- leden. De forhandlinger er ført uten regjeringens vidende og de island- ske representanter hadde intet mandat til å forhandle med no- gen hverken om dispensasion fra vår fiskerilovgivning til for- norske fiskere eller an- dre ting. Vi betrakter det hele som noget helt uvedkommende. Blir det da ikke tale om nogen forandring i den island- ske fiskerilov? Nei, absolut ikke. del for Derom er alle enige. Oslo, 2/7. »Tidens Tegn« har hatt en samtale med handelsraad Johan- om forsteminister Thor- angående nessen hallssons uttalelser sildeforhandlingene i Haugesund om dispensasion fra den is- landske fiskerilov til fordel for norske fiskere. kom istand, Konferansen handelsråden, i det øie- få dannet et tilsvarende Norge i samar- Og videre å svarer med å sildemonopol i beide med Island. få faste Bestemmelser angaaende det kvamtum, som skulde saltes og krydres. Jeg hadde inntrykk av at det var en privatforhand- ling. Fra norsk side blev det svart at forslaget ingen interesse fiskere, lettelser hadde for de norske medmindre Island for nordmennene til á levere den overflødige gav drive fiske og fangst til guanofabrikkene på Is- land. Det er klart, at norske fiskere ellers ingen interesse begrense kvan- krydret kan ha av á tummet av saltet og sild til fordel for de islandske lokalinteresser. — Hadde De inntrykk av at de islandske representanter op- trådte paa regjeringens vegne? Det sa de ingenting om, men de gjorde uttrykkelig op- merksom på, at de målte fore- legge resultatet for regjeringen. Det norske fiskere er å få adgang til vitale spørgsmål for de å nyttiggjøre sig hele fangsten, men det kan de bare gjøre ved al Island gir dem tilladelse til å levere guano av fangsten til de lokale sitdeoliefabrikker. På no- gen annen basis er alt samar- beide utelukket. Er en opsigelse af handels- traktaten aktuell efter dette? Det tør jeg ikke uttale mig om, men jeg anser den siste hen- vendelse fra Island om forhand- ling om mindstepriser som uten interesse for os av samme grunn som før nevnt. Vi kan ikke forhandle mnd islendingene på nogen annen basis enn at der gis våre fiskere fri adgang til å drive og utvikle sitt fiskeri som fri og uhindret næring. (»Bergens Arbeiderblad«), „Lov for Færøerne Nr. 131 — 1929 om Fiskeri- laan. lesi seinastu árini hev- ur hendan lóg bert verið gald- andi eitt fíggjarár ísenn; men nú, meðan eingin fólkatingsmað- ur var fyri Føroyar, og meðan landstingsmaðurin, umboðs- maður Føroya løgtings, ikki var har átti at vera, i landstinginum, hava vit fingid lågina samtykta og staðfesta fyri trý fíggjarár ísenn, 1929—30, 1930—31 og 1931 —32. Sum kunnugt er, onga lánslóg haft frá 1. april í til 1. juni, tá henda nýggja lógin er undirskrivað av kongi, og tað Hevdi nú hann hava vil var tvorligt nokk. hendan lógin verið so fyrikom- in, at hon var okkum fulltjenlig Í 3 ár, so men so var einki til tess al siga; man tó neyvan vera. Tað skal tó vera sagt straks, at hon er ein mun frægari enn tann síðsta vit høvdu. var frá at eingin Fiskilánslógin fyrstu tíð soleiðis skipað, kundi fáa studning eftir henni utían fiskimenn, t v. s. leir sum tóku */, av sínari ársinn- fiskiveidu á sjónum; fåast lån til tøku víð heldur ikki annað eftir henni enn til skip. Vegna tað óskil, sum statsláns- kundi skipini komu í téss, at teir sum lánini tingu máttu geva vegna seg í skuldarbond til reiðarar og aðrar fyri tann pening, sum skipið kostaði úlyvir lánið, og vegna tess, at teir, hóast dúgligir fiskimenn, ikki vóru forir fyri at vera sínir reiðarar og harvið komu í måtti lógin, um hon skuldi vera til nakað gagn, broytast so, al fiskimenn kundu fáa egnu undirbalanca, aðrir enn lán eftir henni. Við teirri menning, sum fiski- driftin hevur fingið í teim síðstu 10 árunum, varð arbeið á land- inum úlav fískiveiðuni eisini meira umfatandi enn fyrr. Her var tí torvur á turkihúsum, ís- húsum o. a. m. og lógin fekk li tað uppiskoyti, at lán kundi fáast til tílík hús eisini. driftin kravdi eisini, at lán kundi fáast til motorar í gomul skip, og lað kom so í lag við. Nokur ár hevði logtingið hesi mål til viðgerðar áður enn lad eydnaðist at fáa ley framd; men Motor- hesi seinastu árini hevur láns- lógin givið atkomu bæði fyri aðrar enn fiskimenn at fáa lán og til lán í turkihúsum, íshúsum og motorum. Í 1926 setti løgtingid eina fiskimålanevnd, sum millum tingseturnar skuldi koma við uppskoti til eina meira viðgang- andi broytan av lånsvidurskift- unum og til umhugsan um eina endurbøtan av okkara fiskiflota. Henda nevnd, sum umframt trýggjar logtingsmenn var skipað av amtmanni, fiskimannafelag og reiðarafelag, kom í 1927 inn á ting við sammaldum uppskoti um ein føroyskan fiskilånsgrunn undir løgtingsins umsjón, men við studningi frá ríkiskassa. Sambandið gjørdi málið ónýtt á lingi og fekk samtykt hitt gamla grundarlagið fyri láns- lógini við nokrum broytingum. Soleiðis fingu vit lógina av 1928, sum galdandi var til 1. apríl 1929, meðan hin sakin var útsett til næsta árs. Tað sum mest hevur spilt fyri einum góðum årsliti úr fiskilånsløgini fyri Føroyar er tað, at menn sum lán skulu fáa í fiskiskipi — æntin teir nú keypa brúkt skip ella lata býggja nýtt — íkki kunnu fáa hendur á peningin fyrr enn teir hava fingið skipið. Tá teir hava fingið tilsagn um lánið, eru teir tí noyddir at fáa sær vexillån, áður enn teir kunna fáa hendur á skipið. — Umframt rikislånid hava teir so gott sum altíð eitt annað lán at dragast við, lí ríkislúnið ger ikki meir enn '/z, 1 ella */; av lí skipið kostar. Skulu teir nú rinda diskonto, sum er 6 pCt. p. á. t/, pCL provisión tvær ella 3 ferðir fyri vexilin, eru teir longu komnir í armóð áður enn nakað skip er komið. Hesin bági hevur verið, og hann er enn í lógini — nú verður hann standandi í 3 ár aftúrat fyri oll tilfelli, uttan tá talan er um nýbygningar av góðkendum slag. Á tingsetuni 1928 var málið um fiskilånsgrunn aftur til við- gerðar, og nú, tá tingið hevði eitt annað og betri hugað fleirtal 1927, vóru atstødurnar eisini. betri. Íkki kann tað heldur hava verið uttan ávirkan, at tað uttantings var í umbúnað at stovna ein peningagrunn sjó- vinnuni til frama (sjóvinnu-. lánsgrunnurin er nú til í roynd og veru). Í 1928 var so samtykt einmælt á tingi at senda millumtinganeyndarálitið frå fiskinevndini av 1927 inn til ríkisstjórnina og biðja hana kanna vidurskiftini fyri at fáa uppskotini framd. Tinæst sam- tykti tingið eisini, at tíðin fyri ríkislánini aftur mátti vera longd frå 10 til 20 ár og at støddin av skipum, ið koma kundu undir bestu lánstreytur enn i at rinda mátti verða sett niður frå 100 tons til 50 tons. Herumframt samtykti tingid at veita 10.000 kr. til frama fyri fiskiskapin og at royna at bøta um skipatrygg- arviðurskiftini. — Alt í alt var tingið av 1928 sera vælviljandi í fiskilánsmálum; men sum vituligt er, kann ríkisstjórn ikki fáa fulla fatan av løgtingsins arbeid og vilja, tå einki ord er uppskrivað av lí, sum talað verður á tingi, uttan at vit eiga góðar og væl- viljandi talsmenn, sum meta á rikisdegi, tå málini eru til við- gerðar. Hesi fiskimál Keypmannahavn, áður enn ríkis- men vóru fyri í dagurin var heimsendur; sum vit kenna av ti, sum fram kom undir valtíðini, var stjórnin tå ikki vælviljandi og folkatings- maðurin var jú ikki, eftir hvat hann sjalvur segði, førur fyri at fáu hana til at taka. aðra slødu, enn hon einaferð hevði sett sær fyri. So stætt fingu vit ongt lóg áður enn hin fyrra stjórnin fór frá. Nú hevur hendan nýggja stjórnin framt lógina á hesum nýggja ríkisdegnum, meðan vil ongan mann hevdu niðri, hóast vit høvdu mann, ið ålti at vera har; hon hevur í summar måt- ar farið eftir loglingsins ynski, og hon hevur enntó gingið longur og framt deilvís — eitt allmant fólkaynski, hóast loglingsuppskotið av 1928 ikki peikaði beinleiðis á tað: Sum nýtt uppiskoyti til stykki 6 í $ 2 er sett fylgjandi: „Laan til Anskaffelse af nye Fartejer af anerkendt Type og Bygning paa 50 Tons Br. og derover, der byg- ges her i Landet, kan paa nær- mero af Ministeriet for Søfart og Fiskeri fastsatte Vilkaar, herunder at der stilles en efter Ministeriet for Søfart og Fiskeris Skøn be- tryggends Sikkerhed, udbetales i Rater saaledes, at den sidste Rate udbetales, naar Fartøjot er færdigbygget”. Hervid er framdur ein partur av lí, sum mest umvardi við- víkjandi lánum í skipum. Tað vil nú vera møguligt fyri ný- He bygningar at fån hendur á pen- ingin uttan at noyðast at grípa til dýr vexillån, At stjórnin ikki er gingin við til at seta afturgjaldingartidina til 20 år íslaðin fyri 10 ár fyri onnur skip er, í hvussu er, eflir tí sum fyrifell millum hina stjórnina og fólkatingsmannin, nógv minni óforsvarligt enn tað, at umboðsmaður tingsins ikki mølti í Keypmannahavn til rað- gerðar við hesa nyggju stjórnina í einum so avbera týdningar- miklum máli fyri okkara høvuds- vinnuveg sum hetta, ið her lá fyri. Er lógin um fiskilån fyri Føroyar, sum nú verður gald- andi í 3 ár, komin minni væl fyri enn hon kundi komið, so hava vit, Føroyå fiskimenn meiri at kenna okkara umbods- manni um hetta enn ríkisstjórn- ini; hon hevur, í hvussu er, roynt at seta á har sum mest um vardi. At hon ikki er komin so væl frá ti, sum ynskjandi kundi verið, man fyri ein stóran part skyldast skortandi leiðbein- ing frá målkønum Foroyingi. EN Deputation fra Hals havde den 23. Maj; foretræde for Stats- minister Stauning og fremførte Ønsket om en Udvidelse af Fiske- rihavnen ved Hals. Udgifterue er anslaget til 300,000 Kr. Q FISKERIMINISTER Stauning har modtaget en Deputation fra Fiskere i Esbjerg og Skagen, der anmodede om, at der foretages en Ændring i Skibstilsynsløven, ved en Lovændring, blev lettere at udsende Havfiskeri under eventuelt saa del Fiskeskibe til England. Ministeren lovede at tage Spørgsmanlet op til Overvejelse, saaledes at der opiages er For- handling om Sagen med Fisker- nes Organisation. oO DANSK Fiskeriforening holdt Generalforsamling í Køben- havn i Begyndelsen af Juli. Dags- ordenen bød foruden sædvanlige Punkter med Regn- skab, Beretning og Valg bl. a. paa et Forslag fra Esbjerg og Frederikshavns Fiskeriforeninger Forsøgs- paa de om Anskaifelse af et skib for det danske Fiskeriom- raade og et Forslag fra Esbjerg Fiskeriforening om Forlængelse af Afdragstiden for Statslaan i Fiskefartojer. i] EN 3 Mands Deputation havde sidst i Maj som Repræsentanter for Fiskeribefolkningen i Har- boore og Thyborøn Fore- træde hos Trafikminister Friis- Skotte. Deputationen hævdede, at den foregaaende Regering havde gi- vet Løfte om at første Halvdel af en Bevilling paa 900,000 Kr. til Udvidelse af Tyborøn Fiske- rihavn skulde blive optaget paa Fininsloven for 1930—31, men hævdede, at for at Arbejdet kunde komme í Gang i Foraaret 1930, maatte Midler skaffes til For- arbejder i god Tid forinden. Folketingets Finansudvalg har derefter tiltraadt Trafikminister Friis-Skottes Forslag om, at der stilles 25,000 Kr. til Raadighed vedrørende Udvidelsen af Thy- borøn Havn. (»Fiskeskipperen«). sax