týsdagur 15. juli 1930síða 2

Forlovelse, Ægteskab, verdensberømt Bog, 196 Sider, 1,85, Dr. M. Fadden, amerikansk Læge: Ægtaskabelig Livs- lykke, ? store Bind, kun 3 Kr. for begge B. Dejlige Sne, den unge, dybtsunkne Kvindes Testamente, Op- lag 40,000, 1,35, Ford: Hemmelighe- den ved at tjene Penge, 1,25. — Sund- hedslære, mange Oplysninger, kun 1,00. Elvekjær: Muntre Fortællinger, kun I Kr. 25 Øre, Filmeus Æventyr, stort Pragtværk med 125 Kuustfotos, kun 81, Kr. Uugdom og Kærlighed, 0,75. Sølves Bogforlag, Afd. F. 8. D., Odense. Som man aner den i Islændingen, Han er paa éngang mere ubehersket og mere behersket end Danskeren. Han kan Udbrud. Men fil daglig vogter han paa sig selv, Han have sine er af Naturen noget af en Jurist, El. ler det er hans Historie, der har for- met ham saaledes, afslebet ham, som Gletscheren har afslebet Fjeldet. Det aarlige Alting, der gennem ÅAarhun- dreder var Hovedbegivenheden Í Landet, gav Høvding som Bonde en Sans for Form, en Snildhed, en Selv kontrol, der er Diplomatens mere end Krigerens, Selv om Islændingene i de første Aarhundreder var raske til at gribe til og var dog Tungen i det lange Løb deres skar. peste, deres virksomste Vaaben. Men dette er dog kun en Del af Sandheden, én Side af Sagen. Som det daglige Liv har formet den is- landske Menigmand, passer dette Ord af Stephan G. Stephansson paa ham: »Jeg har ofte været min egen Læge, Jurist, Præst, Smed, Konge, Lærer, Kærre, Plov og Hest.« Sværd Spyd, Det er sine Erfaringer som Ny- bygger i Kanada, Digteren udtrykker i det her oversatte Epigram. Dog, det kan ogsaa anvendes paa Livet i Is- lands Maaske er denne Ramse ikke høj Poesi. Men den rummer en btusindaarig, heroisk Virkelighed, Denne Alt-muligt-Mand, det er den »graa Bonde«, som Gun- ensomme Egne. narsson et Sted taler om, og som har baaret Island gennem Tiderne. Rigsdagens Gave til Island. Derimod vil man vel nok se noget til og høre et og andet om de nyø, stølte Trawlere, Det siges, at de har svært ved at forrente sig. Der er ved at opstaa et Fiskeri fra smaa Motor- baade og Robaade, af Mænd, der er deres egne Herrer, der synes ikke at være større Fare for Fiskeriets Indu- stialisering, Proletarisering. — Bonden i Forbund med Traktor 2 Fræser, Fiskeren med Motorbaaden er Islands Fremtid og rette Herskab. sin Tilværelses før Ísland var Í ste Aarhundreder en aristokratisk Frist Republik uden Præsident Kongevælde, Pavevælde havde eu lang Arm, men altid var dog Íslæn- dingene mere sig selv end noget andet Folk i Europa. pligt, som de er Uden Hær og Værne- den Dag i Dag, kan de med Stolthed Europa» Pest, Krigen, kendes ikke hos os! Det fre sige: delige Island, det fagre Island, hvor ny Jord opdyrkes, og hvor Sindet ør friskt som en Jøkelelv, maa den dan- ske Ungdom vide at vurdere, ikke et. ter ringe Folketal, men paa mere be- gavet Vis, efter dets Aandskraft, dets Menneskeværd, dets rige Muligheder gennem nye Tnsind Aar, Kai Hoffmann, ás op ' " HAVNAR TIMBURHANDIL TELEFON 250 Norgesbrev. (Fra vor Korrespondent). Fyrstelige begivenheter. Oslo i juli 1930, Norge har været velsignet med kongedømme siden 1905. At det dengang av en snedig diplomat blev lurt på landet har der i grunnen ikke været grunner til å angre før i den allersiste tid. Den nuværende konge har alltid vist sig meget taktfull og halt full forståelse av sin stilling. Men omkring det unge kron- prinspar har der begynt en dyr- efterhvert betenkelige kelse som har antall temmelig former. Den trang til å ligge på maven som endel mennesker går rundt med, har den konservative presse efterhvert bragt til å omfatte en ikke ube- tydelig del av folket. Det kom tydelig tilsyne ifjor under prinsebrylluppet da Oslo virket by. Noen få episoder fra den tid vil være nok til å vise folks men- tale tilstand. For á få kjøpt bil- letter til Nasjonalteatrets forestilling, hvor parret skulde vise sig, stod folk i fra lør- dag til mandag og det fortelles at enkelte gav optil 1000 kr. for en billet. Folk langveis fra for å få et glimt av betalte gladelig opskrudde priser — benyttet sig av og som en vanvittig fest- ko kom reisende og Ge stasen vanvittig optil et par hundre kroner — tak netter. ler kom fra Paris i flyvemaskin. Og videre i samme dur. for over hodet i et par De siste modeller i kjo- I disse dager har kongefjesket igjen skummet over i avisenes spalter. Der er født en prinsesse blir til- fredsstillet med de allermest in- sensasjonstrangen og time detaljer fra begivenheten. Man kunde kanskje ta kome- dien med ro og si at den var uten betydning, hvis ikke det hele hadde en så fordummende vitkning og — en hensikt. Det har nemlig alltid vist sig at hvis man kan få et folks tanker til å dreie sig om symbolen istedet- for realiteten, så er forholdene i virkeligheten blitt svært gun- stige for en reaksjonær politikk. Og er Og det er det som tilsiktes. da. der fra sterke krefter í gjære for á stanse før av allerede de sociale fremskridt og skru utviklingen tilbake, ligger det nær å sette de to ting i forbin- delse med hinanden. # Få * Sommeren er nu kommet for alvor. Et slikt sommervær har vi ikke hatt pá mange ár. Solen stráler fra skyfri himmel dag efter dag og alle som kan søker ut av byen for á dukke sig í sjøen. Men det er desværre bare så altfor mange igjen som ikke kommer ut. Små børn for hvem sommeren ikke betyr annet enn stinkende søppelkasser og i høi- den noen brune strá og stovete trær på lekeplassen, og foreldre som slitet for det daglige brød ikke tillater noen ferie. * + * TORSHAVN »Aflenposten« bringer et for- lydende om al der i Nordland er under dannelse et stort sel- skap som har fil hensikt å drive trálerfiske. Det skal være me- ningen á starte med 10 trålere. Nærmere enkeltheter foreligger ennu ikke, men aksjeinnbydel- vil bli utsendt en av de første dager. sen vistnok SS Visindaligt torskin í Okkum er rit um Grenlandi. frá amtinum ein bók, 55 bls., hon eitur „Un- dersøgelser over den grønlandske Torsk" (Gadus callarias L.), og hana hava greitt av hondum hin í Foroyum vælkendi ofla gitni fiskafrødingurin Adolf S. Jensen, professari, og ein annar fiskafrødingur, Poul M. Hansen. Arbeidid er útgivið vid studningi frá Grønlands Fællesfond“. Í fororðinum greiða hovund- arnir frá, hvar teir hava tíkið tilfarid til hetta vísindaverk, tað er frá: send og og Ð Briggen »Tjalfe« praktisk- videnskabelige Fiskerundersø- gelser 1908 og 1909 undir leidslu Ad. S. Jensens. - 2) Á. Vedel Tánings Under- søgelser 1914. 3) »Dana« 1925 undir leiðslu Ad. S. Jensens. 4) Poul M. Hansens Under- søgelser við motorbáti 1926—1927 og 1929. 5) haalb« Sami maður við »Godl- 1928. Í fororðinum nevnist einki um tær praktisku royndir, sum Norðmenn gjørdu við >Faustinec ella um tær royndir Føroyingar hava gjørt nú í 6 ár; men hetta verður tó, an passant, nevnt seinni, sum eisini verður víst til tær royndir, Napoleon Andrea- sen gjørdi fyri Grønlandshand- ilin í 1906. Tær fyrstu 13 síðurnar eru eitt søguligt yvirlit yvir torska- fiskiskapin í Grønlandi, og her fáa vil nógvar åhugaverdar og sera fornvitnisligar upplýsningar. Tað fyrsta nakar veit um størri torskamongi í Grønlandi, er frå hinum tiltikna dr. H. Rinh, sum sigir, al í 1820 var torskurin so nogvur, at hann likafram gjørdi landgongd heilt norður móti Diskobuktini. Í 1845 hevur eis- ini verið nógvur torskur, og tá fiskaðu Skollendingar hópin har. Hetta mongi helt við til 1850, men lá hvarv torskurin heilt og sást ikki aftur fyrr enn í 1921. - Tá bar so á: »I det Aar fore- tog Deres Majeslæter Kongen og Dronningen en Rejse til Grøn- land med S/S. Den 20. Juli ankrede »Island« et Par Timer paa Fyllas Dank for at afvente Orlogsskonnerten »Fyl- Ankomst til Godthaab. Straks efter Ankringen blev der rettet det Spørgsmaal til Skibs- inspeklør Thorsen, som var om Bord i Kongeskibet, om der var Fisk paa Banken, hvilket han »Island«, la«s TELEFON 250. Altíð nógvd av besta svenska viði til biligastu prísir. benægtede. Man gik dog í Gang med al fiske, og kort efter fan- gede man to velvoksne Torsk<*). Hetta domi sela hovundarnir upp sum byrjanin til núverð- andi torskarikidømi í Gronlandi. Teir leggja til: >Denne Fangst (teir tveir torskarnir) kom som en stor Overraskelse for Skibs- inspektør Thorsen.< Sum álitisprógv fyri, at fiska- loysi undir Gronlandi í hesi tíð var ein royndur lutur, fora høvundarnir fram nakrar reglur av tí yvirlýsing, sum Napoleon Andreasen gav til ríkisstjórnina í 1906. Tær ljóða soleiðis: »Naar jeg skal udtale mig om Torskefiskeriet ved Grønland og bruge de i Sommeren indhøst- Erfaringer som Rettesnor, saa vil jeg paa det bestemteste frarnade enhver Udlænding at gaa til Grønland med den ene Tanke absolut at faa Torsk, thi i den Retning vil han sikkert ede ligesom jeg i mange Tilfælde blive sørgelig skuffet; thi jeg har aldrig paa noget Sted prøvet længere og mere ihærdigt efter at faa Fisk, end her paa Grøn- lands Kyst, og saa til Belønning opnaaet et daarligere Resultat,« Í heilatakið framgongur av hesum søguliga yvirliti, at fiski- mongi f Grønlandi heldur seg eftir åringum, nógv í nøkur år og so sleinoyði í mong år. — Um tað nú framvegis vil roynast so, kann eingin vita; mangt tydar á, lað ikki er so. Millum annad, sum ein verdur al bilsin av f hesari h6k, er frå- søgnin um, hvussu Grønlend- ingar eru farnir fram í at. fiska torsk síðani 1911, og serliga hesi 3—4 síðstu árini. Í 1911 byrjaðu teir at taka fisk og salla hann við hin grøn- landska monopolhandilin, og í árunum 1911—1916 var avreitt til handilsins 18 til 124 tons um árið. Í árunum frá 1917—1925 vóru avreidd 244—957 tons um árið, í 1926 2055 tons, í 1927 3291 tons, í 1928 3680 tons og í 1929 5634 tons: Hella er nú, samanborið við hvat okkara foroyski fiskiskipa- floti hevur veitt undir Grønlandi hesi trý seinastu árini, meira at kalla ófort, tí sbr. Fiskeriberet- ningen 1928, hava Føroyingar veitt undir Grønlandi: 1926 960 tons, 1927. 1119 tons! og 1928 523 tons. — Litid tykjast okkara saltfiskatøl at rågva upp vid liduna av leim, sum høvundarnir føra fram fyri, hvat avreilt verður við handilin; men lá vil vila, at Grønlands- handilin keypir fiskin bølluttan, Osløgdan, må fyrst ein [ridipartur av vektini fara frå, (hella nevna høvundarnir einki um, hóast teir á næstu síðu seta okkara tøl), tínæst má gronlandska talið foldast vid */„ áður enn vil kunnu bera saman ráfisk og saltfisk, og verður hilt sanna úrslitið tá, at nakrar fáar for- oyskar sluppir í 1—2 mánaðir hava fingið líka nógv sum allir Gronlendingar og Danir í Gron- landi tilsamans alt árið. Mesti parturin av bókini *) tænt her, Vinduer, Dare og Lister. Godt og billigt Arbejde, Hugo Øster's Maskinsnedkeri, Tlf, 216. Thorshavn. Tlf. 216, handlar um vøkstur, gyting og æti torsksins f Grønlandi, og ber hetta mest alt væl saman við tær royndir, Jens Pauli Andre- asen hevur gjørt og sett fram í >Varðanum<. Tað, sum skrivað er um merking av torski og um ferðing hansara, prógvar, at torskurin er stødufastur í Gron- landi, har hann gýtur hvort ár, og at tað ikki er staðið ella kuldin, sum ávirkar gýlingar- tíðina, men at tad eina er kuldin, sum í summi ár beinir fyri ynglinum. i Bókin er verd al lesa og gevur mangt at hugsa um. Vit leggja merki til, hvussu íðin høvundin er í at fora Nap. Andreasens orð sum prógv fyri fiskaloysinum, sum hann sjálvur hevur pástaðið at vera í Grøn- landi um årahundradskifti — ja hann dróg tå í iva, um torsk- urin í heilatíkið mundi gýta í Gronlandi ella ikki. — Hetta rímar illa við tað, sum Ad. S. Jensen sjálvur skrivar í »De danske Atlanterhavsøer«, bls. 513, har hann júst undir- metir Nap. Andreasens royndir og sigir: »Hvor lidt man kan slutte af Hr. Andreasens Forsøg angaaende Forekomster af Torsk fremgaar af, at samtidig med at Hr. Andreasen forgæves fiskede efter Kabliau ved Holsteinsborg, vrimlede det med Torsk ved Godthaab og især ved Fiske- næssel.« — Hetta var í 1906, júst í teirri verstu = fiskaloysistíðini, hann umtalar í fyriliggjandi bók. Vit kunnu ikki siga okkum frían fyri at halda Ad. S. Jensen vera eitt sindur í stríð við seg sjálvan av tí, at hann sigir eitt nú og annað tá, eftir sum hann hevur hetta ella hitt til endamáls fyri skriving síni. Tá løgtingid í 1915 sekti um nekur rættindi fyri tiskiskip í Gronlandi, Ad. S. Jensen vegna rinnar logtinginum eitt bræv, hvarí hann letur sera illa at ollum fiskilikindum í Gronlandi. foroysk sendi stjórna- Hevdi hann lá sagt frá sum var, at tað »vrimlede« av torski í 1906, og givið tær søguligu frågreidingar, sum hann nú gevur í bókini, hevði stjórnin neyvan kunna avvíst umsókn loglingsins ár undan ári; li, av tí sum nú liggur frammi, er lað greitt, at fiskaloysi undir Grønlandi neyvan er oðrvísi hátta enn fiskaloysi við onnur norðurlond. , Í einum bókaverki av so vil- skapuligum snidi sum hesum, tykist tað okkum at vera ein tydningarmikil skortan, at høv- undarnir á somu (Hd, sum teir so gjølla greiða frá fiski- skapinum, einki siga um tann reiðskap, ið nýttur hevur verið av teimum, ið fiskað hava. Tað vildi verið sera, fornvitnisligt, um vit í somu bók fingu eilt vilskapuligt >Beskrivelsee við myndum av lí fískireiðskapi, Gronlendingar og Danir hava nytt gjøgnum tfdirnar og um málarnar, teir hava brúkt. Tá fyrst var tað møguligt fyri fiski- konar menn at ætla um, hvønn týdning royndirnar hava haft.