Sosialurinarkiv
Sosialurin 1930-10-07, síða 3
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

týsdagur 7. oktober 1930síða 3

‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

| v. Toor's x oljuklædir eru væl kend og nógv + 5 ; DN avhildin i Føroyum. Va L dd i | HUN j . i: | Á lendingum og síðani skolnar f | Å niður av tyskum kavbålum? . | + ; e Bevar Deres smukke Ting og hold Dem til den anerkendte 1 , "Má Nei, tað var nokk heldur vokkult Persilmetode. Den kræver ingen besværlige Forberedelser. Eneste direkte Ruter } við ! verndini. Tad. er heldu 1 Spiseskefuld Persil til hver 2 Liter koldt Vand — saa nemt | fra København tíl | eingin grund til at lasta Dane- er det! Kunstsilke, Uld, Silke og alle sarte, kulørte Stoffer | brog fyri tað; í bardogum liggur faar deres friske Farver igen, naar de krammes og trykkes | Amerika og Canada. hann á, ið sterkastur er; men varsomt og let i kold Persil-Lud. | hl . "” . er -* . ) i . p p á J hví vil blaðstjórin endiliga hava Alt fint og broget Tej behandles kun í kold | Regelmæssig Afgang fra Kø- <A hetta fram (il umrødu saman benhavn og Oslo flere Gange ul | " > om Maaneden. i við Grønlandsmålinum? Hann aan "| | KR að land. ekin Skriv til Agenten: i "'épar: í yvir lað land, s j i rópar ? ro FN w Er ars RS Hi á A ; i PP | H. C. Miller, Thorshavn, på hevur évitar til høvdingar og | le ; Á barnsungar til at stjórna sær.“ —— | Passager-Afdelingen, | ir — Veit hann, hvønn hann rópar Kongens Nytorv 8. København K. »veil« yvir? — og eilt annað boð, 27 ovr. kg | ein mongd. Eftirspurnin tykist | EBJEJEIEICICIFICSEIOPIESEICSKILIES EJE) | »Vitrir menn goyma kunnskap | = 10 o kommission kom fram. | ikki at vera mikil, og nú er 8 2 | , z . . . ; . ; . : : . ; Å . tað | - sin, men muður tápulingsins er | Til hendan pris var eisini seld | eingin sola fyri fyrst. IS] Prima E4 | Skj orter hóttandi vandi,“ sigir hin vísi E3 Eg | , ; í ; ve — 5"; sinna | | : N E3 | ere, ublegede, realiseres å Sálamon, tað skuldi blaðstjórin | Husholdningskul. 5 hugsa um, áður enn hann læt Lýsi mn = 200 Øre tílíka óskilagrein koma fram i DA: I ngar Fi må | tor Størrelse 225 Øre blad sitt, eina grein sum vit her 53 sg EJ 3 | RFI x| BORE er re Havnar fiskimannafelagsins vegna mugu | 53 sj V : Et Parti svært Tvist- mótmæla og merkja sum ill- Kol- & Cementhandil. I | Lærred mælisorð og klandursevni, ið Fr Telefon 172 - 208. 3 | við gáaloysi er blakað inn í ein X Telgr.-Adr.: Kolcement. 48 Øre stóran fólkaflokk, fiskimanna- | niindste Forsendelse 10 Kt flokkin; sum hóast ymiskur í LX TX 13 131 2 197 13C7 X 130) KISI 361 X føll 1 | politiskum málum, tó roynir al | Sækkela eret starva saman Í semju sær og i | 1 , fólki sí til <: ; bat . ; St. Aunæ Plads 10. ólki sínum til sannan bala. þórøysín sigarettirnar eru København K gjørdar av besta virginia- ' | í tubbakki. Tær eru bæði betri | Grønlandsveidan og B | og nógv sterri enn allar út- | Lýsingar fiskaselan. Nú eru oll Gron- lendskar, sum i Føroyum eru mugu verda innsendar til okkara landsskipini heim komin, og —— seldar til sama prís. » skrivstovu innan månadag fp. veiðan hevur verið ófor. Ta kl 10. gleðina sum ad er at hava fingið allar sínar heimaftur við lívi og heilsuni, duga bert tey at meta tilfullnar, sum fyri missum hava verið. GC LI r . Firestone Galvaniseradar tak- og húsaklædningsplátur keypast híligast frå Poul Hansens lHeilsolu, Tórshavn. lelefon Gl. leleoramuadresse VERITAS. ÍSVIRKI keypir góðar, fersksaltaðar lippur lippurnar mega Eitt er at hava fingið stóra fiskamongd, eill annað er at fáa Footwear Company. ein hóskandi pris fyri fiskin. Saltfiskahandilin er altíð ein vandamikil handil, ein slags Besta slags | gummi arbeiðsskógvar við hvítum sólum. í salt skjótast møguligt. - Prisurin liggur um 50 oyr. kg. gummistyvlar við hvítum sólum. happadråltur; men sera vanda- mikið tykist lað al vera at fúa Grønlandsfiskin burtur fyri góðun pris. Tann ferðin, sum gjørd var upp til Grønlands í sumar við farmaskipum eftir saltfiski, eydn- Fiskim annastyvlin í c ca. Pacific'', aðist ikki so væl, sum væntandi hevði verið, serliga gekk trupult við lí, sum sell var í Fraklandi. Leriftsskógvar Tá tey fyrstu fiskiskipini komu sk við gummisólum. heim frá Grønlandi, var ikki møguligt at fáa hægri boð enn 16 sterlingpund fyri tonsið cif. Ongland, og vildið tað verið ca. UMBOÐSMAÐUR FYRI ADALGOYMSLA: FØROYAR: BERNHARD KJÆR POUL HANSEN Gothersgade 49, Møntergaarden Telf. 61. Torshavn. Telf. 61. København K. Telgr.: Veritas. Telur.: Holmstrom. 26 oyr. kg her; men so snogg- liga varð boðið 27 '/„ oyr. kg her, og mangir seldu. Tað galt t6 bert eina tíð; so støggadi sølan G R Ø N LAN D mellem København og Paris. Landet cer. Isen her bliver teilen g Í | Livs-Interesser de arktiske Egne, er 60 Gange saa stort som Danmark, Meter tyk g den smelter Nord. | i det hele faar den ukyndige Læser AF SAM. JONSON og Fladeindholdet svarer til Spanien, grønland (over 70% n. Br kk rt | det Indtryk, at al Udvikling i Polar- Frankrig, Ungarn og Tyskland til- før Juni--Juli Maaned landene skyldes Norge og at Suve- sammen. Hvis dette vældige Land var Men sel den Tid, da Somme;en | ræniteten over Grenland egentlig Interessen for Grønland er de nulevende Eskimoer er der mange | tilgængeligt og beboeligt og dyrk- er inde, er man ikke fr; for Isen. I | burde tillægges Norge. — Derfor fin- br hd heta som er i Stand til at bedømme hvad batt, var det næppe i Danmarks Be- Farvandet ved Grønland møder man der de fantastiske Salgsrygter ogsaa sked med Statsministeren, der er sket og som forstaar at værd- | siddelse. Det er imidlertid som vi ved Sommeren igennem mægtige Isfjæl- særlig Paaskønnelse i Norge, som nu studerer Forholdene sætte den baade økonomiske og | et Polarland omgivet af isfyldte Have de, der driver for Vind og Strøm. Det kan da maaske være a! Inter- deroppe og vi gengiver her kulturelle Udvikling, som med den | med Strøm og Isflager fra Polhavet. De stammer fra Indlandsisen, hvor esse en Gang at betragte Norges 1 Række Betragtninger som danske Nations Bistand er foregaaet, | Den største Del af Landets Indre, der dannes saakaldte Bræer, der skv- paastaaede historiske Ret. De: første seer pre se gr den sidste Menneskealder. over 84 pCt., er dækkel af den evigt- der sig ned i Dalene og ud i Fjorde- Historien beretter er, at to Islændin« ladt Øen. á an Samtaier ! Aar følte jeg | varende Indlandsis. Et Isdakke, der ne for endelig at bevæge sig ud I ge i 970 overvintrede paa -Guns ! mig da tilskyndet til at fremsætte | paa sine Steder er indtil 1000 Meter Havet, hvor disse Ismasser er en stor | DJørnsøerne« i Egnen ved Angmag- None jeg í de'sldete Tiler op kom. nogle Bemærkninger for at paakalde | tykt. — Om Landet under denne Is, Fare for Sejladsen salik paa det sydøstlige Grønland. den danske Befolknings forøgede In- | er ler ingen, som ved noget. Det er ernæst at Erik den Røde, der var met ind hos Grønlands Eskimoer Det er i disse ublide og lidet gæste- har á í , teresse for Landet og Folket heroppe, | kun Kysten, der er beboelig. Den is- h fredløs, sejlede ud for at finde det tar de jævnlig spurgt om Rygterne thi jeg t td »r en vis F ; venige Omgivelser, at Danmarks | íra Norge talte sandi, om Dam k i jeg tror, at der er en vis Fare, | fri Del er bredest paa Østkysten ved store Koluni er beliggende. men trods omtalte store Land, og han kom til ; Á ' mm som lurer og betydelige Muligheder, | Scoresbysund (ca. 800 km), hvorimod Í Vestaronland Kv S j nu virkelig vil sælge Grønland Jeg k t ilde 1 Vestkyst højst 100—180 disse Forhold er manges Oj g estgrønland, helt mod Syd, til det P P som an lorspiides. der paa estkysten højst er —18 . i er , bar naturligvis afvist disse Rygter ; Put rettet imod denne Besiddelse nuværende Julianehaab-Distrikt. Han , : JE Grønland er som bekendt et meget | km isfri Bredde. Kysten er en ud- f Ian Banntal 2 p som usandfærdige og føler mig over- ; 9 , el w , a Særlig fra Norge vises ler on andt efter >eretningerne Spor a É stort Land, strækkende sig fra Kap præget Fjordkyst med Skær som ved Mennesker fet Landet h bevist um, at de er det Det er helt Farvel paa 60 % nordl. Bredde til Norge og Skotland. Ved Fjordene er levende Irteresse for Grønlami Avi- ennesker, som viste, at Landet hav- rørende at here Eski orne tale ; ; . É ; ; : h sarne skriver teressel Á de været beboet og man mener at de at here Eskimoerne tale om Nordspidsen der ligger pan 884% Bopladserne udrettet, og paa Fjor- serne skriver om Interessen, t € eboet, og den 3 ; det vilde være . Á om , ny i dordmæ i vide, at disse Fortidsbeboere var Eski- t org som det vilde være, om de nordl. Bredde. Den nordlige Del fra dene foregaar Trafiken. Besejling er Par Dusin Nordmænd forsøg sig e, lisse Fortidsbeboere va ulde overgau til nye Herrer. Øst til Vest spændende fra 11 til dog kun mulig en Del af Aaret. Om ogsau med Videnskab og Jagt i Øst noerne, der igen var draget nordpaa Vel har de naturligvis mange Klager | 78? v, L. Det er Jordens største Ø. Vinteren dannes der Is langs Kysten grønland, stærkt tilskyndet af norska i det store Land. | at fremtøre, mer alligevel er det dan- Længden fra Nord til Syd er 2650 og i Nordgrønland dækkes ogsaa alle Aviser, understøttet mere eller mindre Det skal være Erik len Røde, som re VG » aterie ; p sta! ta ar. akriuna , av ar » Í í ep i ly r y sk. Styre blevet som et materielt km, og Bredden paa det bredeste Fjorde og Sunde, saaledes at Færd- fra officlei Side. Der skrives tykke | gav Landet Navnet Grønland, og man Porsyu for det lille Folk og iblandt Sted 1050 km svarende til Afstanden selen kun kan foregaa Í Hundeslæ- Bøger om Norges Indsats og Norges mener, at han valgte dette, lidet samd.