týsdagur 10. mars 1931síða 2

forslýrilsi í samfundslívinum merkist úr høvdi í hal. Atvoldin. ul Herav sæst atvoldin til ver- Aðalatvoldin til veraldarkrisurnar. | .1darkrisienar sagt í fáum -— orðum. geir Vraa er lederen for den del av den norske arbeiderklasse som ligger lengst til høire: »På fagkongressen nu ser vi at forståelsen av de internasjo- Føroyum, men enn er hon ikki komin í gildi. Um slík lóg var galdandi í Føroyum, so kundu Vindeygir, hurðar og listar Gott og bíligt arbeiði. Hugo Øster's Maskinsniðkarí, fiskimenn tryggari sæð móli tí A ———— Í —— A Tlf. 216. Tórshavn. Tí. 216. Skattaálíknan g fiskimenn. Yirlit yvir skattaåliknan hevur nú verið framlogd í teim ymsu sóknum, og tað hevur verið at- gongd hjá einum og hvorjum at kanna um, hvussu mikið hann ella hon eru sett at rinda av skatti. I mínari heimsók hevur na- túrliga = eisini skattaálíknanin ligið frammi, og mangur hevur otast yvir, at skatturin liggur so hogt, sum hann ger, og at hann serliga er lagdur á fiskimenn- inar. Teir eru settir at rinda upp í 115 kr. í skatti, og má hetta kallast tung byrða, id her verður løgd á teir, táið ein hugsar um neyðarárið í ár. Skattaskemair hava verið borin út í ár, eins og onnur ár, og fiskimenn hava, samvitskusamir sum altíð, skrivað sína ársinn- tóku á skemaið. Eisini eg havi skrivað mína årsinntøku á skemaið. Men tad letur ikki til, hevur at okkara sóknarstýri brúkt hella »barometrid«, sum skemaini søgdust at skula vera. Tað letur til, at fiskimenn hava fingið skoytt uppí årsinntøku- talið av sóknarstýrinum, og eru soleiðis komnir til at skatta av 200 kr. meira enn teirra inntøka hevur verið. Hesar 200 kr. vera sagdar at vera framkomnar, ti at fiskimadurin er uppá frían kost, táið hann er burtur. Nú er til fiskimenn so sanniliga ikki eru hettar at siga, at uppá frían kost, hann fær bert 35%, av ti, ið hann leggur inn, medan hann, id vinnur heima, fær oll 1009/,-ini afturfyri. Tað eru menn heima, sum hava góð ráð til at rinda sín skatt, men sleppa lætt yvir tað við at lata fiskimenninar taka byrðuna, og tað ger fiskimaðurin, táið hann verður skattaður av 200 kr. um- framt sína årsinntøku. Um fiskimadurin roynir al draga frá sínari årsinntøku, tað tíð, táið teir vera gamlir og nale forbindelsers betydning er At tad er »Dimmalætting« og Føroyar er eilt so HØ land, at tað hevur ikki stóran ávirkan åtslitnir. Hetta hava teir góðu | váknet i sterk grad. Denne an- sambandsflokkurin, ið eru at- menn sæð, ið sitid hava við | tagelse bekreftes av den beslut- | voldin til ta føroysku »krisuna«, hvorki til at minka ella vaksa meiraluti bæði á tingi og í ning at fagkongressen gav Ma- | er grundarleyst av »Tgkr.« at | um veraldarkrisirnar; men Før- v < sóknarstýrum. Tí er høvudsat- voldin, at henda låg ikki er komin í gildi, tann, at tað sila ov fáir fiskimenn á tingi. Meira- lutin á tingið eru bóndur, keyp- menn og kennarar. Hella mega fiskimenn fáa broytt við næsta val. Við sóknarstýrinum er lað so, at veljarar eru kleppaðir av skattatreytum, og lí ikki eiga so lætta atgongd til at velja har. Men við meiraluta á tingi fyri okkara málum kunna vit eisini sleppa frá hesum kleppi. Skattaberandi. Norgesbrev. (Fra vor Korrespondent). Oslo, 5. Marts 1981. Den norske fagorganisasjons kongress. Arheidernes faglige landsorga- nisasjon har nu holdt sin kon- gress. Dens forhandlinger har været fulgt med stor opmerk- somhet, ikke pá grunn av de store tariffrevisjoner som forestár og hvis innledende be- funnet minst givenheter allerede har sted. Blandt de saker som blev be- handlet pá kongressen var spors- målet om nedsetlelse av arbeids- tiden til 42 uken i almindelige og 36 timer i sunn- timer i hetsfarlige og kontinuerlige be- drifter. På kongressen rådet der enighet om at arbeidstiden burde ned for på den målte á hjelpe på arbeidsløsheten. Dette burde så meget lettere kunne skje nu da rasjonaliseringen har ført | med sig at den enkelte arbeider med de moderne maskiner kan produsere sá meget mere enn tidligere. I debatten blev der gitt uttrykk for at ar- burde ned selv om endog beidstiden man i første omgang ikke kunde få en helt ut tilsvarende for- høielse av timebetalingen, og ved avstemningen blev det ved- tatt at der ved forhandlingene ivår skulde stilles krav om 7 og 6 timers dag. Den annen hovedsak var for- holdet forbindelser. med de internasjonale Som bekjent står tros- og fyrbøterunionen rett til å møte i arbeidsbyrået i Genf, Beslutningen blev fattet med stort flertall. Tar vi hensyn hertil og til debatten for øvrig om de inter- nasjonale forbindelser, så er vi ikke et øieblikk i tvil om at kongressen også hadde besluttet innmeldelse i Amsterdam, hvis bure sekretariatet hadde hatt manns mot nok til å foreslå et forslag skulde være en naturlig følge av at alle fag- forbund idag står i Amsterdam, Hele kroppen er der. Det er bare hodet som ikke má inn gjennem dørgløtten. Men retningen på kongressen er riklig. Fortsetter man pá denne mále, så kan vi snart notere slutten pá en ubehagelig periode, da den norske arbeiderbevegelse ingen internasjonale forbindel- ser hadde.c Den annen retning represen- teres i første rekke av Arbeider- bladets redaktør, Martin Tran- mæl, som hevder at de norske arbeidere ikke vil ha noen vir- kelig nytte av å stå i Amster- daminternasjonalen og at denne ikke har vist tilstrekkelig vilje eller evne til å vareta den in- ternasjonale arbeiderklasses tarv. Man kan i all fall regne med al spørsmålet om innmeldelse i Amsterdaminternasjonalen = vil bli aktuelt påny innen neste kongress blir avholdt om tre år og på den tid vil det vel lykkes å komme til klarhet over hvad der vil tjene de norske arbeidere best. som På fagkongressen blev også behandlet spørsmålet om et nøi- ere samarbeid mellem fagorga- nisasjonen og arbeiderpressen. Det blev herunder vedtatt at hver fagorganisert skal vde en viss kontingent som skal deles mellem arbeiderpartiets presse og dets oplysningsvirksomhet, likesom der blev nedsatt en komilé som skulde arbeide med dannelsen av et oplysningsforbund. arbeidernes De store tariffrevisjoner. Utsikt til lock-out. I vår utløper de fleste store tariffer og de er allerede opsagt bera fram; tað man tó koma av, at teir, ið stjórna sjålvstyris- flokkinum, ætla at vinna polit- iskt salt — eins og Madsen-Mygdal og vinstriflokkurin f Danmark — ål av hesari neydartfdini id gerð seg galdandi kring um allan heimin. Atvoldin til >kris- una«, ið er ein verdinskrisa, so- leiðis sum »Dimma« slær fast, hevur djåpari røtur enn í ti foroyska sambandspolitikki, til tess er sambandspolitikkurin alt ov máltleysur. Nær ið verðinskrisirnar byrj- aðu, er kanska ikki so gott at sláa fast; men at tær hava funn- ist líka síðani tann gamli felags- skapurin slitnaði sundur í teirri gomlu urlíðini, tå ið tað hendi, ið Rausseau sipar til, tá hann sigur, at „tann fyrsti, ið inngirð- aði eitt jarðastykki og vágaði sær at siga: hettar er mítt, og sum fávitskut menniskjur trúðu, var tann, ið grundlegði tað núverandi borgarliga sam- fundi“; men »krisirnar« koma fyrst grefliga til sjóndar, eftir at lann = industriella kollveltingin var byrja í Onglandi í miðan 18. old. Tær hava síðan harnað og verið meira umfatandi fyri hvorja ferð tær venda aftur. »Krisirnar« tykjast at hava komið aflur eftir vissum mill- umrúmum. Tó heilt álítandi kann tað ikki sigast at vera; men tad tykist kortini sum um millumrúmini vera styttri og styttri. Betur líðir og ringari tíðir skiflast ella mala í kring fyri aflur at venda aftur til út- gangspunktið í ein regluligan ordan, soleiðis sum Karl Marx sigur: „Góð handilsvidurskiftir, ring handilsvidurskiftir, krisa, stogging, góð handilsviðurskiftir 0. s. fr." Atvoldin til hesar stødugt aft- urvendandi »krisurnar« er ikki at finna í einum vissum tj60- skapsflokki. »Krisirnar« eru in- ternationalir og grípa meir ella minni um seg nationalt. Grundarlagið fyri núverandi modernadari kapitalistisku øko- nomiini er frikonkurranca og tann privati ognarrætturin. Frí kunkurranea er bert hugað í lí eina, nevniliga profit. Harav kemur, at tann privatkapitalist- iska framleiðslan ikki framleiður eftir sum torvur er til, tað er við orðum orðum: anarki (uttan oyar kunnu, so lítlar tær eru, gera eitt sindur fyri at forða veraldarkrisunum í at hava tann åvirkan her á landi, sum tær hava. Tað, at her verður fiska nøkur skpd. meir ella minni, hevur ikki stórvegis at siga. At tað gongur so illa við okkara fiskasølu, kemur mest av ti planleysu framleiðslu aðrastaðni, hvers fylgjur eru arbeiðsstogging, harav minkanin av evnunum til at keypa tær produktir, vit fora inn á veraldarmarknaðin. Hettar er høvudsatvoldin til, at tað er so illa statt, sum tað er, her hjá okkum. Ein atvoldin er — sum so ofta er framhildið — tey skilaleysu søluvidurskiftir, vit hava. Okkara fiskasola er plan- leys, og leir menn, ið umboðs- menn eru fyri at selja okkara fisk, eru inleresseraðir í lágum fiskaprísum herheima. Jú bílig- ari teir kunnu keypa fiskin frá okkum, tess meira vinning sjálvandi, íslaðin fyri at teir skuldu verði hugaðir í hægst møguliga prísi. At fiskakeyparar her å landi, id keypa fyri úl- flultning, hava gagn av lágum prísum, vísir til fullnar, at teir eru í fremmandari lænastu. Tað, sum Foroyingum í fyrsla umfarið tørvast, er at onganisera fiskasøluna; men harvið er ikki komið á mål. Fiskasølan er privatkapitalistisk, sjálvt um hon er betri skipa; nýskipanin inn- anfyri vissar kapitalistiskar fram- leiðslugreinir er íkki Nøvn sum t. d. »trustar«, »kar- tellir«, »syndikatir« eru nøvn, sum vit ofta koma framá, tå talan er um handilsvidurskiftir. »Kartellir« hava til endamåls at sameina fleiri sølu-, keypslu; ella framleidsluvirkir fyri at fåa eitt betur yvirlit yvir framleidslu ymisku virkini innanfyri »kar- tellini« hava teirra handilssjålv- styri, meðan »trustarnir« savna saman fleiri virkir til eitt stórt. Alt hettar kann vera nóg gott, um ikki kartel- ella trustpoli- tíkkurin gekk út uppá at út- súgva forbrúkarnar enn meira grundugari enn áður. Við oðrum orðum: ístaðin fyri at hava eina planleysa produklión, fáa vit eina væl tilrættalagda útsúgvan av teim, ið vorurnar keypa, og framleiðslan líka planleys tikið sum heild. At hettar als ikki er vegurin, ókent. seregin og avselning. Tey ið hann hevur haft av neyð- | den norske landsorganisasjon | av arbeidsøiverne forber Á í ganlsas, av arbeidsgiverne som forbere- : » ; FB; SL <i Os j Á tn jA 3 for både d øde intern: 2 . i harradømi) í framleiðsluni. Eitt | vit til sjeynda og síðst skulu turvuligum útreiðslum, »drifts- | utenfor både den røde interna- der store lønnreduksjoner. 70.000 ; omkoslningers, so verður tað ikki tíkið fyri fullt, tí hann skal skatla eisini av ti. Soleiðis gongst tað fiskimann- sjonale og den såkalte Amster- daminternasjonale. Sekretariatet hadde instillet på at man ennu skulde melde sig inn i dem, men fortsatt slá ikke noen av mann er opsagt til fratredelse i løpet av de kommende to må- neder og slik som siluasjonen ligger an nu ser det ut til at der blir stor-lock-out. Arbeidsgiverne dømi f so måta vil til fullnar prógva hesa stoðu. Vit kunnu t. d. taka eitt gum- mistyvlavirki, har 500 munns arbeiða. Marknaðurin er góður, tað verður keypt dúgliga, meðan ganga, er lætt at síggja. Einasti vegur burtur úr óforinum er samvirkisvegurin, har profitturin ikki verður tann drivandi megin í keypslu ella solu, men eftir sum menniskjan torvar til, inum. Hann skal rinda mest | utenfor og søke á arbeide for | fork: Tr 10—9250 ; g á i orlanger 10—25 lønsnedslag ; á Hei , rå . so fåmenftir amli av de forskjellige É ; P ! 8 | vit hava ley góðu handilsvidur- Føroyingar mega, so fámentir møguligt, og so nógv sum gjør- en samling av dc orskjellige mens arbeiderne på sin side | Dø e For cer ej Ane | lands fagorganisasjoner pá et | P skiftini. Tað verður tilvirka | teir eru, virka fyri, at vegurin, ligt verður lagt á hansara herðar, | lands fagorganisasjoner pá « krever forhøielse av lønnen og ; ið gangast skal. ke * al ver: meira enn avlakast kann. Markn- | ið gangast skal, kemur at vera [ad verður ofta framhildid, at Foroya fiskimenn skulu be- tala hitt foroyska sjálvstýri. At kanna eftir skattaálíknanini her á leið, so verður rovnt at prak- tisera hetta. Fiskimenninir skulu grunnlag som lá mellem de to eksisterende internasjonales. De- batten omkring dette spørsmål blev meget interessant og viste at der nu ute blandt arbeiderne gjeldende en viss uvilje gjør sig mot at landsorganisasjonen skal innle- dende forhandlinger mellem par- tene har været holdt men blev straks avbrudt da partene stod så langt fra hverandre at noen enighet ikke var mulig, Der vil nu bli holdt megling hos riks- kortere arbeidstid, De adurin er yvirfylltur — ring handilsvidurskiftir — marknad- urin er fullur, virkid liggur inni við nógvum vorum, ið ikki kunnu seljast — »krisa«. — Teir 500 manns, ið arbeiddu við virkið, verða avskeiðaðir, virkið samvirkisvegurin, ið er einasti vegur fyri at koma burtur frá »krisunum«, einasti vegur, ið førir til vælsljórnað framleiðslu- viðurskiftir, ið koma ollum sam» fundsins íbúgvarum til góðar, Sæð út frá einum socialist- á AA: være uten inlernasjonale forbin- »ølj P ; R {|= ; SÁL 2)! betala. Fiskimenninir eru góðir, | meglingsmannen. I den uten I år íkki Fyrst má | iskum sjónarmiði er samvirkis- it Á ; delser. Og stemningen synes á | rikske skibsfart er meglingen nýtist leir ikki. yrs ? d ; táið umræður at leggja inn. Men á salpj av Ide] 2 . : ; 8 »lagerid« seljast, áður enn aftur | vegurin (kooperatión) tann mest gá í retning av innmeldelse í | „ysluttet og rederforbundet har ag , tað gongur meira knýpisligt at fáa tað, ið krevst at liva fyri, og láið hann er úlslitin og ikki orkar at longur fiska, ja so skoytir eingin um hann umborð. Men hann skal betala skatt, ja rívuligan skatt, tað er í ordan! Tað er ikki so stutt síðani, at ellisrentulógin var borin fram í Amsterdaminternasjonalen. Det er blitt latt som et tegn herpá når fagkongressen, til tross for ledelsens innslilling om det mot- satte, besluttet á gi Malros- og Fyrbøterunionen tillatelse til å sende representanter til det in- ternasjonale arbeidsbyrå i Genf. Herom skrev således >Fremti- den«, hvis kjente redaktør Tor- A stilt sine medlemmer fritt, sále- des at der vil nu inntre efterhvert som de en- kelte redere går til nedsetlelse av hyrene, arbeidsstans kann hugsast um at framleida meira gummistyvlar. — Vit hava slogging — arbeiðsloysi okisl 500 manns. Við at arbeiðsloysi økist, minka evnini til at keypa, harav minkar umselningurin hjá teim, ið seldu fødi og klæðir til teir 500 manns o. s. fr. Ver- aldarsamfundið er sum eilt ein- asta stórt líkam, hvar tað minsta fullkomiligi, og í roynd og veru einslýðandi við eina víttgang- andi socialisering í teirra tæn- astu, ið virðini skapa, í Fo.- oyum Føroya fiskimanna, Streymur. TA RN 6 EO 7 ———W" a v