leygardagur 20. november 1937síða 3

Lærereksamen uden Gymnastik er jo langt den største af samt- lige 28 Ansøgere. Hans decipli- Evner og Læederevner i taget tvivler ingen paa. nere del hele En almindelig Borger paa Tveraa. Teir ætlaðu Uppreisn. Franska politiið hevur fingið einum felag, sum ætlaði sær al gera uppreisn móti ríkisslýrinum. Teir hava sett 7 av hovuðsmonnunum fast- ar, av hesum er ein generalur í luftflolanum. Hella duldarfelag hevur 20.000 finna um alt landið, serstakliga við landamarkini. hægstu hermonnunum eru í lí. Politiid hevur våpnum — í stoðum tonsavis — sum fyri fað mesta eru gjørd lýsklandi og (Italia. Millum vápnini eru sjálvl granatir, ikki at tala um hópin av maskin- snevilin av limir, ið eru al Fleiri av leim funnið hópin av fyri byrsum. u. (00 radiosendarar hava hesir menn havt tøkar. . Japan-Kina. Aflaná løkuna av Shanghai ota Japanararnir seg norðurá, men møla harðari mólstoðu. O. u. 100.000 kinesiskir soldátar sigast nú at hava latið liv ella vála um landið. Rikisstyrid í Nanking er nú flutt tl ein annan bý longri inni í landinum, so tað er ivingasamt, um Japan- ararnir nú vilja streingja so hart á at taka Nanking. Tíðindi. Frelsens Hær. Søndag 21: Kl. fl lighedsmøde. Fm. Hel- Vaglið. KI. 8,15 Frelsesmode. Evangelist Alle hjertelig Kl. 5 Em. George Bell taler. velkommen. Verður Havnar kom- muna stevnd? Einki rekist fyri, at menn fáa hvalatvøstid, teir hava leknað seg fyri, og eru teir farnir at stúra fyri, at teir vyvirhøvur lað man vera farið halda Hetta teim illa við, tí teir hovdu einki fáa Í revarnar, teir. kemur litið á at fingið henda góða mat, og summir siga seg al hava latið vera at keypt grind, einans lí leir yóru teknadir fyri stór- hvalatvøst og litu á at fáa tað. Ein kann fata, at teir, ið skulu sita vetarin allun við ongum sallmati, eru ógvuliga harmir yvir hetta, tá leir ikki sjálvur Tað ið nú slúra eru sekir í If. undrar lí ongan, at leir, fyri, at leir einki stórhvalatvost fáa, at tala stevna halda seg hava krav uppá annan salt- eru farnir um al Havnar kommunu. Teir mat ístaðin fyri tað, teir tekn- aðu seg kunna fáa, og fyri og tykjast íkki halda at kommunan måtti verið latið 100 kg. av saltkjøti fyri hvort málið summir teirra, leir skyldug lingið av tvøsti, teir leknaðu seg fyri og til sama pris. komm- unan átti at latid fólk fingið at Vila, Annars halda vit, at hvussu til stendur við stór- hvalatvestinum. Kunnu fólk rokna við fáa nakað? Os0rATORTURAPRNNNLORSSAI BRUG KUN FÆRØSK MARGARINE 2 VITA NR. í. Vitaminiseret. Færøsk Produkt. Fint Produkt. O 00000000000000000000000000 Skeid i revarøkt. Frá 29. í h. til 3. verður desember hildið Hamre, skeið í revarøkt Vestmanna. Frederik norskur maður, ið kemur við »Lyru« leygardagin skal vera lærari. Hann er ekspertur í rev- urokt og hevur ofla hildið fyri- lestrar við hesum evni í norsk radio. Hann hevur við sær ? revar, sum hann skal »pelsa«, so næmingarnir skulu læra lað. SÍ lýsingina um skeiðið. Á sjógv. Í gjárkvoldið, meðan menn kastaðu nót á Eystaruvág í Havn, kom ein bilur, sum staðið hevdi á brúnni norðanfyri teir, oman ímillum teirra. Teir hildu hann koma har oman fyri at venda og grunaðu ikki, at eingin bil- stýrari var í honum — og høvdu seg lí undan. Men tveir 5—6 ára gamlir smádreingir fingu ikki farið til viks og bilurin — Í ein laslvognir hevði teir fyri sær út á sjógv. Bakhjúlini á vogn- ” inum fóru åt av, men bilurin steðgaði, áðrenn forhjúlini vóru farin út av. Annan drongin fingu menn fatur á alt fyri eitt, men einki sást til hin, og leyp tf ein raskur ungur maður á sjógv og fann hann undir bilinum, har hann í deyðsangisti lá og helt sær fæst púra undir í sjógvi. Hesin litli hevði fingið væl av sjógvi í seg — hevði verið undir fo. nu. Í minutt og fóru teir lí beinan vegin til dokltura við honum. Sjálvandi = metti politistyrkin við fåtanum á odda upp í stundini. Brim. Hosnållina kom landsynningur sunnan við brimi. Í Havn vóru nakrir båtar tiknir út og fóru í sor. TE Hvi verður religiónin útruddað í Ruslandi? Hvat stríðast leir um í Spaniu? (Framh.) Ved valgene 16. Febr. 1936 viste folket ved en overvældende slemmemajoritet, at det ikke ønsket en gjenforening av kirke og stal. Det ledende romersk katolske blad i Madrid: »El Debale« sa i ledende artikkel Jan. 29. samme år, at det spanske folk kun målte velge dem, som støttet den romerske kirke, og i samme blad beskrev den geist- lige redaktør den 9. Febr. hvad kirkens mål var ved valgene. På valgdagen den 16. s. m. strømmet prester, munker, non- ner og andre av kirkens em- bedsmenn til valgstedene for å vise folket vei; men det lite, nyttel valgene viste en overveldende majoritet på folkefrontens side. Muligheten av igjen á forene kirke og stat ved valg hadde ingen lyse utsikler i den nære fremtid. Det eneste håp var nu å drive det igjennem ved makt. Når valget, hadde regjeringens tøiler untas dugene før og efter de siste to år hendene Han var med til á oprette republikken vært i Don Alejandro Lerroux. i sin tid, sviktet nu silt Han til makten men parti. kom dog allikevel ved å aliere sig med Don Jose Marie Gil Robles, Robles, var leder Don som hadde stort følge av den høire arm av den katolske ungdomsbevægelse, en bevægelse som var populær i landet. Han målte løve å inn- sette Don Robles til krigsminister i den nye regjering. Don Robles hadde på sitt program å tjene og fremheve den rømerske kirke landet vedblivende hvad enten blev en republik eller det gik om det skulde som Italia gá il diklatur. Et av Gil Robles første skrilt som krigsminister var á utnevne Franco til general over hele den spanske hær, De som denne utnevnelse reagerte over vilde vite, at Don Robles hadde til hensigt å styrte republikken. og opinionen mot ham blev så sterk, at han mente det var best å stikke av en tid over til Portugal. delt i to stridende partier. grensen Spania blev således Gene- ral Franco som den helstøpte katolik han er har ofte tilkjen- negitt både i pressen og i radio, kors- at denne borgerkrig er et tog for kalolsk kristelig civilisa I sjón. Og naar han taler om landets styre sier han: »Det katolske Spania setter sig til motverge«. >El Ideal Gallego« Jan. 20. 1937. (EI Ideal Gallego« i La coruna, og »Kl Dehate« i Madrid er dagblade, som cies av La Editorial Catolica, S. A. i Madrid). I bladet »Kl Galego< (Fasistisk dagblad siden Pueblo borgerkrigen brot ut) i Vigo Spania Febr. 20. 1937, finnes følgende setning av Franco: »Den spanske stat skal bli gjerr- reist efter katolske principper«. En redaksjonsartikkel i >El Ideal Gallego« Jan. 20. 1937 fremsetter blandt annet følgende: »Hvis sjelen er av Gud, da vil også lederen (Franco) lede nasjonens sjel, fordi den spanske kirke like fra erkebiskoppen Toledo til den mest beskedne landsbv- prest er med lederen. Kirken opmuntrer hjælper og styrker tilbake til monarkiet igjen, eller ham.“ Dr. Isidro Gomá y Tomás, Toledo sendte 23/11—1936, hvori hun klar legger for dagen, erkebiskoppen i ut et hyrdebrev den at krigen ikke bare er en kombat mellem politiske partier, for sier han: »Ta den religiøse følelse ut av krigen, så svinner driv- kraften med det samme.“ Jeg kunde citere meget mere, Fasis- men delle fár være nok. men í Spania, for ikke á si verden, er kirkens sverd for igjen á fá makten i hende. Hvad mener De om verdensfreden ? Er den mulig? Nei verdensfreden er des- | Í værre ikke mulig; selvom der gjøres ærlige menneskelige be- | strebelser for å fremme den, så er der vist fá, som virkelig lør håpe på en verdensfred, slik som forholdene nu utvikler siø | = | pá alle fronter. Hvis vi ser nøie pá uttrykkene | og hos Mika kap. ? i Es. kap. 2. 1., som omtaler det samme, så vil vi der læse, at folkeslagene vil tale om å smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vin- Men Es. 2,22 advarer oss mot á stole Har alle fredskonferanser nu i en gårdsknive i de siste dager. på mennesker vi hørt den | slags tale på dine mange men- neskealder? Bibelen sier at folke- slagene vil si det; men hvad | gjar de sá? Les Joel 3. kap., Der smis hakene om til spyd o. s. v. og der slår hvad de gjør. Ser vi nu at krigsmaterialer bekostning av Man dynges op på fredeligt arbeide. kan ikke være blind for Bibelen (Åp. dager taler advarende om kap) at der i de siste | skal beredes vei for kon gerne av østen, og at det vil skje ved Eufrat floden, vandene vil tørres op. Ikke slik å forstå, at den flod er særlig vanskelig komme over; men når Bibelen beskriver folkeslag, så gjør den det ved å sammenligne dem med vandstrømme. (Se Åp. 17, 15; 144,7 Kan vi i og andre steder). 5 Salm. | dag se forviklinger í | Kulspørgsmaalet 00 Levanten som svekker de vest- lige nasjoner og som samtidig bereder veien for kongerne i østen ? Vi har frem- lært og lærer Mesteren kommer kullkaste tilstand, vil vi deles, at før igjen for å denne tingenes se de store bedrifter og statsanliggender i verden i hendene på 10 sam- med arbeidende enevoldsherrer den katolske kirkes overhode som opmann. Ser vi ting i ver- dag som kan tyde på op- Det vil ikke mig om fasismen eller den fyllelsen av slíkt. forbause en anden magt som går í samme sloftel av relning, kirken, fár overtaket. Bemærkninger i de bibelske profetier peker på slikt. La oss ikke hvad vi enn hylder her i verden i politisk retning begå den skjebnesvangre feil Herrens ord fra oss. Det til dato, nok holde stlikk den stund som kaste har vist vei og det skal er tilbake. O. J. Olsen. Køb ikke japanske Varer! Den internationale Aktion imod Japan. I »Social-Demokraten«, finst henda ålvarsamt grein, ið hvussu arbeiðarar í eðrum brotsgerð sýnir, londum taka Japans móti Kina: Forretningsudvalget for de danske Arbejderes to Hovedorganisationer har behandlet Japans Over- fald paa Kina og i Til- slutning til den inter- nationale Aktion imod Japan vediaget følgende: Den internationale faglige Cen- Arbejder In- tral og Socialistisk ternationale har allerede ved Japans Overfald paa Kina pro- Voldshand- Dele- testeret mod denne ling, og Folkeforbundets » geretforsamling har paa 52 Sta- ters Vegne fordømt Japans Frem- gangsmaade. Kulkonflikten Arbejderforeningen og Forstanderskabet i Frodebø Sogns Kommune. (Forts.) | Da en eller maaskeenddafuldstændig Stands- Indskrænkning ning af Kulminedriften føles som en Katastrofe for Indbyggerne i Frodebø Sogns Kommune, hvor Arbejdsløshed i længere Tid har ligget som en Svøbe over Be- folkningen, har man, som hos- lagte Bilag viser, fra Arbejder- klassens Side taget Initiativet til Mægling mellem de stridende Parter. I Erkendelse af Situationens Alvor ikke alene for »Fylking«s Medlemmer, men ogsaa for Kom- munen san vel som forden fær- Helhed Forslander- øske Befolkning i sin har undertegnede skab efterkommet Arbejderfor- »Fylking«s Henstilling tage Sagen, eningen om at Initiativet til at mægle i saa Minedriften fuld Gang igen. Aften haft A/S kan komme i Man har sauledes et Møde med Bestyrelsen