mánadagur 15. januar 1940síða 2

terandi frágreiðing síggja menn greitt, at tud eru við stórari bandinum javnaðarmenn, ið måtstødu og sjålvstyrinum at frå sam- byrja vid reistu og bardust fyri at fáa gjøgnumført eina jarða- umskipan, ið gevur teirri for- oysku jørdini yvir 2 milliónir tey fyrstu 10 árini. Hartil er tann av javnaðar- ministeriinum setta erhvervs- kommissión gingin við til: At loysa 50.000 kr. + Árligun studning til 3000 kr. goymslur landbrúksskúlamálið studning til driftina seyðabrúk Studningur til epla- 5.000 kr. ár) 60.000 kr. Umframt hetta kann nevnast: Studning til gartnariir (3 Árligan studning til djóraal- ing kr 30.000. Árligan studning til åtskifling kr 20.000. Årligan studning til royndarbråk kr. 16.009, Årligan seyðavask kr 1.800. Meðan sjálvstýrismenninir al studning — til sambandið og »teir sjey« enda eru gingnir vid til al greiða atkvoðu fyri hesari rúm- ábót til less verri hava teir skert minni- isku jarðabrúkið mannsins algongu (il jørd og gjørt tað møguligt hjá aftur- haldsins prestum at dýrka minnimanninum prestagarðs- leiguna — hava oddamenninir í tí nýggja stórkapilalista flokk inum Jóanes bóndi Patursson og Chr. Holm Jacobsen einans verið ímóti við hond og fót. Ja, Jóanes Patursson hevur ikki aftrað seg við at biðið fút- an, Kristmas Miiller, Stauning, kong og gævar Noregsmenn hjálpt sær at forða hesum so- cialistiska framtaki. 1940. 1939 ið leingi verður minst í verald- var eitt av teim árum, arsoguni. Allur heimurin skelv- ur og stúrir — alt tað illa í mannaættini slapp leyst. Hvat vil 1940 fara at bera mannabernunum og hvat ber tað okkum? Allir prísir eru farnir í stór- um uppeftir, meðan fiskimenn okkara ikki fáa eina krónu meira enn fyrr — heldur minni, siga summir. Hva! aðarmenn hava leingi ) skal hetta enda? Javn- skrivað og rópað út um Feroya land um al stovnað landshandil við stórverum. Men Ferova fólk hava vent tað deyva oyrað til og valt 19 umboðsmenn fyri kapitalistarnar inn á Føroya logling. Tí var lad nyttuleyst alt, ið vit 6 javnaðarmenn sog du og skrivaðu og kravdu á løglingi, at landshandil skuldi stovnast beinan vegin, tå kríggi ið brast á. Heldur beidsmenn og fiskimenn annað- máttu ar- hvort svølta ella rinda gøding- arpening til kapitalistarnar, enn at yvirklassaløglingsmenn vildu styðja okkum og keypu voru Nú sigst tað til landshandilin. | 8 S tó, at nakað av verum er kom- ið til landshandilin. Høvdu nú javnaðarmenn — vid komandi løgtingsval fingið fleirtal á tin- gi, so skuldi tryggjad og lætt slitmanninum. Útróður hevur góður í Suðuroy landshandilin verið toluliga í heyst. Men eisini um ferskfiskaprísin var klandur millum útróðramenn og yvirklassan. Nú sigst tað, at friður er fyri eina tid. Grindir hava nógvar verið í Suðuroy í 1939 Fólk sallgrind, men eins og í 1938. hava nokk av gamlari gleddust yvir al fáa ferska grind nú um jólini — lí fá eru tey, ið fáa jóla- seyð. Men hvat hendi? Eisini grindina fáa kapitalistarnir fyri meðan tey fá- 3 ella Kapilalistarnir lítið og einki, tæku bert fingu Í ferðir í pottin. hava eitt paradis í Føroyum, meðan at doyggja tey fátæku eru um í raki. Nær vaknar tann fálæki Før- ovingurin og rekur kapitalistar- stýrinum burtur Tað rikið kapitalist- nal rå allastaðni frá. málli verið ein lætt sak at arnar frá stýrinum bæði i søknarstyrum, loglingi og alla- slaðni, um (80 so er meinig: heitsráðini so megu vit reka afturhaldskropparnal burtur. Hetta havi eg mangan sagt oð skrivað, og nú sæst, ut eg havi rætt: tí hvat hava ikki meinig- > heitsráðini í Eysturoy gjørt? Tey og teirra hava g prestar gingið saman við Føroya pró- ti og dýrkað leiguna á presla- jørdini so høgt upp, at eingin fálækur maður kann hava hesa jørd í leigu. Arbeiðsmenn og fiskimenn! Latið okkum nú taka lógvatak saman og ikki slogga á, fyrr- | ann sigurin er okkara. Í | | i | | | Í | | | lærurikt »O! Ræk mig kun Broder din barkede Haandc. J. H. Danbjørg. Tá ið Jóannes Pat- ursson spældi hin takkandi hovmaðurin á Danatingi. Tad kann vera áhugavert hjá okkara lesarum og framíhjá fyri = Jóanes bónda Paturssonar avgudsdyrkarí, al fáa loyvi at síggja aftur skoðuspælara tilik glaman fer um Paturssonar tjald. Kann henda, at ein skoðan viðforir al av »sankt Gertrude men tað gerst ikki við, »Ilusi6nin« má víkja fyri sannleikanum. Foroyingar, ið hava hoyrt Jóanes Putursson og lisið hann, ógvast yvir, hvussu hann fer % við Danum fyri teirra støður og gerðir móti Feroyum síðani Ð 1814 Ein skuldi hann l'úð, al hevði verið ein brølandi leyva í síni tíð, tá ið hann sat á Danatingi. Men gakk. Eingin Føroyingur hevur verið so krúpandi og so undirbráttlig! takkandi sum hann. Vit vilja í hesum og í kom- okkara les- andi bleðum geva arum prégv fyri at so er, við úr rikisdagstidindinum at pren- ta brolspartar úr hansara ym- su reðu á Danatingi: I. Ríkisdagstíðindi 1904—35 síðu 2746. Hoyr Jóanes Patursson biðja um danskan biskup. So høgt metir hann Føroyingar tå, at hann heldur tað ikki vera vert at krevja sum maður, tí Føroyingar sigur hann, vóru ikki annað enn andalig- ir smádreingir : Jeg vil í Forbigaaende gore nogle Bemærkninger tl del ærede Medlem for Ringsled (Zahle). Det synes, som om han oplallede mig lidt forkert í Gaar, da jeg talte om Ønske- ligheden af, at den øversle Myndighed saa vidt gejstlige muligt blev paa Stedet. Jeg om- talte det overfor Grønland, for- di jeg menle, det vilde være 8 og riøligsle, og det naturligste jeg kom í den Forbindelse lil at berøre, hvorledes Forholde Færøerne. tilbød al ne havde været paa Det ærede Medlem bande en og fo Biskop- ikke nogel sende per derop. Det bar nu været min Mening, alt saadant skulde ske, og jeg er jo ikke saadan særlig begejstret for at faa san mange Biskop- men jeg men- faktisk i 360 per som mulig, te, ut naar Vi Aar ikke havde haft nogen Biskop, vilde det ogsau være det naturligste, naar vi en Gang vedkommende saa 3iskopbesøg deroppe, ul ogsaa vilde bosætte sig der med dei sam me. Jeg skal for øvrigt udtale min Tak til det Medlem fot selv ærede at han vil stolle mere vidlgaaende Forslag fra Færøer ne om Befolkningens aandelige Han menle, at jeg ved denne Tanke og malerielle Udvikling. 5 unganende Biskoppen havde været ganske beskeden, men det ærede Medlem maa jo hu- ske paa, al der er et dansk Ordsprog, som siger, ut Beske- denhed er en Ynglings storsle Dyd, og at Færingerne maa jo betragtes kulturelt set endnu som Ynglinge. Jeg vil i saa Henseende gøre opmærksom paa, al der endnu ikke er hen- gaaet 50 Aar, siden Færingerne nelop vare under den samme Administration kan jeg vel Grønlænderne sige som endnu ere under. Der er ikke hengauet 50 Aar, siden Færin- gerne bleve loste fra Monopo handelens Baund. Den ældre Generalion deroppe har faktisk været i Berøring med den fol os saa umuadeligt uheldige Ind- Navn Hvorvidt retning, der gik undei 5 af Monopolhandel. denne er lige saa uheldig fol Grønland 0 Grønlænderne, 8) #3 kan jeg slet ikke dømme om, da jeg uldeles ikke er kendt deroppe. Jeg formener derfor, det er ganske naturligt, at vi nu ere rel beskedne og endnu optræde som Ynglinge. Jeg haa- DE LL ae es sgT AA |—e— AKTIESELSKABET FØROYA BANKI Hovedkontor: Afdeling: THORSHAVN TRANGISVAAG AKTIEKAPITAL OG RESERVER KR. 900,000. Bankforretninger af enhver Art udføres. Stiftet 1906. Kontortid 11—3, Lørdag 11—2, rr æ Lýsing. Føroya Fiskimannafelag ger hervið kunnugt fyri SÍnum felagsmonnum, at uppskot til kontrakt fyri trolarar (saltfiska- og ferskfiskaveiðu) er lagt fram fyri Føroya Felag fyri Trolarar og Garnskip“, sum hevur avvíst forhandling. Føroya Fiskimannafelay hevur tað álit á felagsmonnum, at teir ikki fara út við trolarum, fyrr enn semja er komin | lag. Forliksmadurin hevur fingið ávaring. Stjórn Føroya Fiskimannafelays. ber dog, al den Tid ikke er | Tiders Ugunst ere blevne ad saa fjern, da vi kunne oplræ- skilte i politisk Henseende. Jeg de mere som Mænd, end vi | tvivler ikke derpaa, og jeg et hidtil have gjort, og det med ! ogsaa sua sangvinsk at fro, at sande og sunde Krav. Det glæ- | vi ville møde Stølte baade fru Med- | Rigsdagen og og ikke mindst 1 der mig da, af det æredt £ g og lem fra Ringsted har tilsagt mig | fra den høje Regering. sin Stølte, og del san g megel | (Meiru). mere, som vi jo ved de sidsle | Johan Poulsen, félkatingsmadur, roynir at rongja sannleikan og renna frå sínum eynu uppskotum. Men vit vilja eina ferð enn - ikki við umsveipum og uttanumsnakki - men við hansara egnu upp- skotnm úr løgtingstidindum negla hann til sannleikan um hansara, sambandsins og sjálvstýrisins brotsgerð móti teim gomlu og innvalitnnum. Harri fólka- , ein stav í Føroya Social-Demo- lingsmaður Johan Poulsen, roynir í seinastu | krats dokumentation av: Dimmalætting at umbera seg 1) al »Justitsministeriet« Í og sambandið fyri at ellisrent- | Skrivelse af 11. August 1921 an og innvaliturentan ikki vór- | Gf logtingstíðindi 1921; blaðs. du gjognumford, fyrr enn javn- 171) og ikki sambandið aðarmenn komu á ting. reisti innvaliturentumålid, men og hver lesari, ið | at tygum, Johs. M. Fr. Poulsen Men ein saman við hevur lisið okkura dokumenta- fólkatingsmaður, tion av sambandsins syndugu | sambandsmonnum og nøkrum stødu móli leim gomlu og in- | sjålvstyrismonnum viðlóku het- valitum, vilja síga til Harra ta uppskot: Poulsen og sambandsins odda- »Sagen udsættes til næste menn: Aar.c Mínir góðu harrar! og vóru við at fella eitt upp- Allar forkláringar um, at lóg- | skot frå Rasmus Rasmussen irnar ikki = hóskaðu fyri Føroy- | um at seta innvaliturentulóg- ina broytta í gildi fyri Feroy- (sí logt. 1921). ar, lí kommunurnar og logling:- ið ikki orkaðu at betala ellis- | ar. renluna og invaliturenluna, 2) at tygum aftur næsta år umbera ikki sambands- og | søgdu: »Sugen udsælles indtil sjålvstyrispolitikkin á tingi og Í | videre« og aflur vórðu við al kommununum yvir fyri ellis- ! fella Rasmus Rasmussens upp innvalitun innvalitum Í rentufølkinum og skot um al veita innvaliturentu — (si 1922) altso sintur til at:útskjóta mål um: Foroyum Tí tað var tykkara skylda at | legtingst. lygum vóru koma fram við einum uppskoli sum hóskaði fyri Føroyar, og | ið til lað óvissu. hjálpt teim gomlu 3) at minisleriið og ikki sam- bandsmenn í 1922 reisti málið um ellisrentu til tey gomlu Í Foroyum, og at tykkara svar var útlfluktir at biðja umlmann- in siga tykkum, hvussu vorðið sum kundi eins og invalitum. Tygara grein, harra fólku- tingsmaður, hevur so statt við sínum umvegum og ollum burturforklåringum íkki rongl ——