Sosialurinarkiv
Sosialurin 1946-01-14, síða 2
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

mánadagur 14. januar 1946síða 2

‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

14. jannar 1946 FØROYA SOSIAL-DEMOKRATUR Esbjerg ger seg út til stórfiskiskap. (Endað) Fiskeriet paa England. Spørgsmaalet om Fiskeriet paa England har í de sidste Maaneder givet Anledning til megen [tilfreds hed og mange bitre Bemærkninger. Den engelske Befolkning har været interesseret i at faa Fisk, og de dan- ske Fiskere, der har manglet Afsæt- ningsmuligheder siden Kapitulationen. stor Udstrækning landet deres England. engelske Koleger naturligvis ikke væ- har i Laster i Og det har deres ret glade for. Efter langvarige For handlinger er der nu truffet en fast Ordning. Herom fortæller Simon Christensen : — Der bestaar den Regel, at der erfra maa eksporteres 400 'Tons Kassefisk om Ugen. og at de danske Fiskerbaade desuden paa Skift maa ande deres Laster i engelsk Havn. Vi har Licens til at gaa derover saa fte, at hver Baad kan gøre en Eng- Vinter- andstur hver femte Uge. I perioden bliver det endda noget hyp pigere, da ikke alle Baadene er saa store, at de tør gaa ud paa en saa lang Tur, naar Vejret er mindre paalideligt. Hvordan er saa Priserne i England? — For Fladfisk Pundet, for Torsk 42 Øre Pundet og Kuller 52 Øre Pundet. Rødspæt faar vi 1 Kr for er den Fisk, der er mest populær og helst fiskes. En stor Kutter kan, naar den er heldig, komme i Land med en Last paa 50.000 Pund. Pund er en normal Fangst. Adskillige vil Papir og Blyant frem og give sig til 20.000 formentlig nu tage at regne ud, hvad Fiskerne tjener paa Rejse; jeg for paa Forhond pointere, at det den Maade, er Bruttofortjenesten. Hertil blot en enkelt maa der man kommer til paa kommer san alle Udgifterne, Olie, Benzin, 'Tov værk, Is, Proviant og ikke mindst Afskrivninger paa Baaden. Alene af Is er der, naar Fisken er pakket, brugt 2' 2 Kilo for hver Kilo Fisk Det danske Fiskeri er i Dag iude i en Omlægnings- Ov og Udviklingsperi ode. det forekommer mig, at Staten burde vise os mere luteresse, end der bygges en ny Kutter, betyder det Føde til øget Beskæftigelse til Række af den har gjort hidtil. Hver Gang fire Familier og desuden den lange Virksomheder, der er af- hængige af det danske Fiskeri. Vi skaffer Landet store Indtægter og kræver forholdsvis langt mindre uden landsk Valuta end andre Eksport- erhverv. Men hvad sker der, naar de øvrige Nordsølande igen faar deres Fiskerflaader i Gang. Saa bliver Fisken tyndere paa ny, og hvis det ikke lykkes os at faa en international Overenskomst om Maskestørrelsen, vil Englænderne igen ødelægge Yngelen med deres store Trawl. Vil andre Lande i Fremtiden være lige saa nænsomme som vi, skal Tal, | Fiskestanden i Nordsøen nok frem deles give Brød til os alle. Fiskekuttere og Biler fragter Eksportfisken Fiskernes store Eksportproblem er i Dag Transporten. Der sælges dansk Fisk til England, Schweiz, Belgien og til de allierede 'Tropper i 'Tyskland, Alle Steder gør det samme sig gæl dende: det er vanskeligt at faa Fis ken sendt til Afsætningspladserne. Den kendte Fiskeeksportør A. Bach mann i Esbjerg fortæller, at man i Dag maa bruge de største Esbjerg- som Fragtbaade for at knnne faa de tilladte 400 skibet til kuttere 'Tons Kassefisk Til Fisken væsentligst England. Landene paa Kontinentet sendes Eksportbiler. det med Forretningsfører Christensen i store Firma Inter national Autotransport, der raader over 40 store 'Transportbiler, oplyser om dette meget interessante Kapitel Historie, at danske Rute Eksports 110 gaar i den danske ik ke Biler i mindre end store Øjeblikket fart gennem det krigshærgede Europa 1 tast Til Belgien kører Bilerne med fersk Fisk og returnerer med Vindruer, Blomsterløg og Planter. Turen frem og tilbage tager fem Døyn. Til Schweiz Fisk og Vognene Maskindele med hjem. 'Turen til 10 Døgn. sendes baade fersk og frosset desuden Bacon og Oksekød har Skrivemaskiner, Ure , og Tekstilvarer Schweiz—Ketur gøres paa fra England er der Retur det Ogsaa kommer kun frem i Lys, det Skranke af Politifuldmægtig Henning Peter Det er gOUS, Men Dagens naar lægges paa Rettens Chef, Krigspolitiets sen navnlig Kakao og Ci rettobak der føres med hjem. I Eng land kan man købe Kakzo i ube grænsede Mængder det koster kun 75 Øre for en Daase, og en saadan Daase kan paa det sorte Marked ind Sælgeren 30—40 Kr. brings Cigaret tobakken rulles til Cigaretter, og de forhandles til 2 Kr. pr. Stk, lidt læse Esbjerg: er stadig af en Guldby. Det kan 1 Borgerne paa det kommunale Reenskab, naar det en af de nær meste Dage fremlægges. Overskudet er 3 Mill. Kr., og desuden er der henlagt store Beløb i en Skattereserv« „Ludvigsen“ Signalet til Fiskerflaaden. Fiskerflaaden i Esbjerg har under Krigen mistet 25 Baade, men til Gen gæld fanet mere end 100 nye. Kun de færreste ved, at de mange hundred: danske Kuttere paa selve Kapitulations dagen var paa Vej ud i Nordsøen for for de at stille Raadighed Allierede sig fil Fra den 29. April sendtes tre Aftener í 'Fræk over engelsk Radio Særmeldingen: —»lLugvigsen og da Ludvigsen havde meldt sig for sidste Gang, gik Fiskeriforeningens Formand under Jorden og gav Baadene Ordre til at stikke til Søs for Sted i den paa et nærmere angivet Nordsøen at møde Enheder af engelske í keder for de øgede Fangster. Nr. 2 LYSING | Eftir løg av 12. mars 1923 um kommunala skattaålikning i Føroyum, verða allir teir persónar, sum skulu verða ålikn- aðir persónligan kommunuskatt í Tórshavnur kommunu, bidnir um annaðhvort sjálvir ella við fulltrúa, tó um so er undir fullmaklgevarans egnu ábyrgd, innan 15. Januar 1946 — ella viðvíkjandi teimum, sum eru skyldigir at føra autoriser- aðar handilsbokur, innan endan av januar mánaði 1946 — at geva upp innløku sína fyri árið 1945 samsvarandi við ley skema við leiðbeining til sjålvuppgåvu, sum nevndin letur flyggja út til skattgjaldararnar. — Serliga verður víst á, at persónar, sum Í yrki sínum vanliga nýta eitt annað rakstr- arár enn ålmanakkaårid, hava rætt til í sjálvuppgávuni al nýta rakstrarårid. — Tey seleiðis útfyltu skema verða latin inn til Tórshavnar likningarnevnd. Tað verður beinleiðis gjort kunnigt, at tann, sum íkki gevur upp í rættari tíð inntøku sína samsvarandi við ådurnevndu lóg missir rættin til at gera mótmæli móti skattaálíkning síni, uttan so at hann kann vísa á, at álíkningin gongur upp um hansara veruligu intøku við meira enn 25 pct. — Er munurin meira enn 25 pet. skal hann lata skatt av síni veruligu inntøku við 25 pet. i viðbót. Tann, sum einki skema hevur fingið við åtbytingina, eigur sjálvur at:fáa sær skema sítt á byrådsskrivstovuni, av tí at møgulig misløk vid útbýlingina hava onga ávirkan á undan- neyndu áselingur. Persónar, sum eru skyldigir at føra autoriseraðar handils- þokur og skattaskyldig deyðsbygv, skulu saman við uppgåvu av innløku síni sendu inn rakstrarroknskap og uppgerð yvir figgjarstoðu við rakstrarársins byrjan og enda. Sjálvuppgávur, ikki eru innkomnar innan áður- nevndu frestir í lí fyriskrivaða sniði og beint undirskrivaðar, kunnu ikki kreyju at verða tiknar til umhugsunar. Arbeiðsgevarar verða bidnir um at geva frágreiðingar um voldnar lønir o. á. m. til arbeiðsfólk sitt, og mugu teir innan 15. Januar 1946 koma fram við hesum frágreiðingum til líkning- arnevndina, sum teir eru skyldigir eftir áðurneyvndu lóg $ 34, tå ið arbeidsgev- sun og verdur lagt aftrat at slikar frågreidingar, arin førir seg undan, kunnu verða kravdar fram av innan- rikisminisleriinum við dagbót. Fad verður gjørt kunnigl, at tann, sum til skaða fyri kommunu mótu betri vilan gevur skeiva sjálvuppgávu ella gevur skeivar upplýsingar til líkningarneyndina um sína inn- toku ella síni ognar og førimunarvidurskifti verður straffaður við, at hann til kommununa bøtir 10 ferðir tann skatt, hann hevur svikið. Gil verða biðin um at skriva nøvn og bústað (gøtunavn) skilliga á sjálvuppgávuna, so at tað verður ikki misskilt. Tørshavnar likningarnevnd Til Føroyingar, | sum ætla at keypa skip frå Danmark, vil eg undirritaði anbefalla Firma Chr. Hvilson, Havnegade 21. Reellen behandling og ókjent hjálpsemi fáa tit har allir samlir JACOB MORTENSEN, Øravik. Flaade og under Beskyttelse blive | konvøjeret til engelsk Havn. I Dag er | næsten alle Vestkystens danske Fiske | kuttere til Raadighed for det danske | 374 Fiskeri og klar til at gaa ind for | den nye Opgave, der er stillet, at skaffe Danmark en førende Plads i | Persónvognur Kampen om Nordsøens Fiskebestand og | at tilvejebringe Aftsætningsmar- nye Barnahjálparmerkini! Eftir dønskum blaði.