fríggjadagur 22. januar 1993síða 17

Tíðindablaðið nýtsluni er smuglað ella = ulídag Hartil skal les brent, so verður henda 6- = afturat, at kanningarúr purning. | vil lOS4 u Real price index for sí fortified wine, wine lógliga nýtsla uml. helvtin = ini eru vorðin neyvari tey krónur og ovru, so er svari av teimum 30 prosentun- seinnu árini, ma. orsakað sjálvandi JA 1960-1989 um, t.v.s. 15% av ti totalu = av metoduåtviklingi. Tá ið Men um vit seta pris 1973 =1 nýtsluni, hetta eru júst tey persónar verða valdir ut ú! = rúsdrekka í mun ul reallør somu tølini, sum vit komu hesarkanningar, verða hes- = ina hjá einum arbeiðara, sé að brennevin sterkvin vekum å fram til i økkara viðmerking = ir valdir eftir international er svar NEI. tad er vordid > um »Fimmaran 6. januar um góðuknum reglum. næstan TVÆR ferðir bilig 196 93«. Kanningarnar eru sjálvandi = an bu: ei << ; OR 4 Eisini segði Sturla Nord- loyniligarogroynt verður at Um vit spyrja um rú 1962 101 1 1218 > 1048 lund at ein av hevuðsor- gera spurningar so greiðar drekka er vorðið dvan í 1964 102.7 1158 101 I 103 8 søkunum til ta øktu sum gjørligt, soleiðis at: mun ul aðrar verur, so et or ] 3 hb > i ' og smuglingina vóru verk- ongar misskiljingar skulu svarið aftur NEI 1967 99 3 et Sr 1076 føllini å Vinmonopolinum koma fyn. Um hesin inter Tu kanst sum lesari sjál 1968 96 1 101 2 919 108 * i 1982 og 1986. Undir hes- nationali surveymetodikk- sjálvur kanna hesar talvu nr m ? en se me um verkféllum fingu ur ikki er brúkbarur sum víðari Keldan er Rusmidd betin + Á r smuglarar skapt sær nak- kelda hvørjum kunnuvitso eldirektoratet »Rusmidler 1972 36 5 rar kontaktir, sum teir trúgva? Leysasøgum ella Norge 1990 1973 37.0 ; 9 x hava hildið fast við seinni. hval? Annars vilja vit vísa Ul 1975 jó 3 re hier Vónandi hevur tú sum WHO-resolutónina a 64 lesari fingið neyvari upp bleiv gjórd í Keypmann: 1977 100 € 100 7 104 2 104 Er nakað hald í slíkum lýsingar um lógliga sølu og havn í sept. 92. W Hl ) rosa 1878 he el bd IS rusdrekkakanningum? innflutning lógliga brygs ma. ti restriktiva ru 1980 12 8 á 2 3 33 8 Um vit hyggja eftir hvar ið ing, ólógliga heimabrenn- — drekkapolitikkinum 19f 108 4 hevur gjørt tær kanningar, ing og smugling í Noregi Norðurløndum, og heir á ét bit . : ' sum vit visa til, so kunnu Her hevur lesann so eitt tey europeisku londini un 1984 1 2 nevnast SIFA, Norsk Gall- = yvirlit yvir ta totalu nýtsl- = ar stramma teirra rús 198 36 4 ø up Insttuty/Norsk Opini- una hjá norðmonnum av drekkapolitikk, fyri at náa tee ske 101 í 106 1174 onsinstitutt. Her er vert at reinum alkoholi (100 eina minking i rúsdrekka 1988 ed i sb Á leggja aftrat, at bryggjaríini målt í litrum árstalið er nýtsluni á 759 í år 2004 1983 1031 1023 104 6 á í Noregi vóru vid til at gera = 1989. hesar kanningar frá 1972 til 1978. Tær kanningar í bók- Hetta kanst tú lesa í emi aðrari grein, sum er send M/98/ nominelle orisindexser for brennevin og vin P fjølmiðlunum Vinmoncpolet Statistisk Seks;on ini »Alkoholens Kilder«, Er rúsdrekka blivið Vinarligast nominelle prisindexser for øl sum vit hava vist til, byrjaðu dýrari í Noregi Alkoholstatistikk, Statistisk sentralbyrå longu í 1956 og hava verið Síðan 1960? Felagsskrivstovan konsumprisindekser . < Statistisk árbok, gjørdar regluliga heilt fram Tað velst sjálvandi um hjá Fråhaldsrørsluni Statistisk sentralbyr Note: Realprisindeksen viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg í Ty Realprisindeks forhold til Jet generelle konsumprisnivet. Prisnivået í 1979 er satt lík 100 realprisindeks (1979=100) INDEKS FOR FORHOLDET MELLOM 260 - nominelle prisindekser for ulike drikkesorter, og 240 - indeks for gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 220 re | INDEX FOR THE RELATIONSHIP BETWEEN - nominal price index for different types of aicoholic drink, and 200 — — - —8……—…—… | - index for the average industrial worker's salary | 180 |-- —nn" — | 1960-1989 140 | | ár brennevin sterkvin svakvin ø |year | 120 r Í | an Í i T 1960 1882 2453 2176 1924 4 | 1961 1744 2266 2016 1793 100 | 1962 174 4 | 2156 187 4 184 4 80 …—… mm 10 171 | 206.2 179.0 177.5 - | | 1964 173,0 | 195.0 1703 1743 60 LL, 4.41 1 1 111 11111111 1 11111111 | op | re fe ha | Í 5 165 1960 1965 1970 1975 1980 1985 Í 1967 1495 | 156 5 1376 1620 år | 1968 138,5 145,9 1326 1558 | 1969 135.8 133.0 1240 1515 | 1970 130.3 1292 1208 459 | 1971 125,1 129 4 1123 34 9 — brennevin —+ sterkvin —K— svakvin -& øl | 1972 1201 $73 3 1235 » . | 1973 | 1176 116.0 119.8 218 Indeks for forholdet mellom | 3978 | ÁA | er 07. 10.7 : | 0 | 108.0 80 npi for alkohol og indeks for lønn | 1976 97.1 38.8 105.1 1026 | 1977 97.6 97,7 1 1012 | 1978 | 101,5 98.3 38.9 3 = indeks (1979=100) | 1979 100.0 100.0 1000 100.0 260 í | 1980 93.5 50 34 4 34 5 | 1981 | 107.5 1129 1111 7 4 240 1982 | 1106 1148 116 24 1983 | 1126 115,1 1186 6.7 220 | 1984 | 104.3 108.5 110,5 52 1985 97.2 104 5 106 6 117,5 200 | | 1986 95.8 101,5 04 3 115.3 18 | 1987 90.5 34 4 97.2 108.2 0 | 1988 92.7 | 97.0 94.1 110,2 160 | 1989 95.3 | 95.2 96.7 109,5 140 Kilder: nominelle prisindekser for brennevin og vin: 120 Vinmeropolet, statistisk seksjon nominelle prisindekser for øl: 100 Alkohoistatistikk, Statistisk sentralbyrå indekser for gjennomsnittlig indistriarbeideriønn 80 Gjennomsnittlig timefortjeneste for mannlige industriarbeidere, Lønns og fravrsstatistikk, rubrikk 10, side 5 50 1965 1970 1975 1980 1985 Næringslívets havsdarganisasjon Ar Note: Indeksen viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har uiviklet seg í forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivet i industrien. Jo høyere indekstallene ligger jo søtrre de! av lønnen må man benytte - eller sagt på en annen mte, jo lengre må man arbeide - for å kunne kjøpe en bestemt mengde av de ulike drikkesortene. Det er imidlertid her ikke tatt hensyn til endringer * i; uw gi 3 i 7 1 ig —— brennevin —— sterkvin — svakvin Sul I skatteregler, gjeldsbyrde, renteniv 0.1. som har betydning for folks disponible inntekter